Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Bare vent!!


Jeg har fått min del av hets og sjikane for min tro på en ubetinget god Gud som inkluderer alle i sitt frelsesverk, og blitt dømt til helvete så mange ganger at jeg har kommet ut av tellingen for lengst. Skulle jeg fysisk ha fått alle de kvernsteiner jeg er blitt tildelt i årenes løp hadde jeg trengt et temmelig stort lager.

Ikke misforstå, jeg klager ikke for jeg forstår faktisk veldig godt den religiøse tanken, eller rettere sagt ånden bak disse dommene.

Jeg har nemlig vært i Jehovas vitner der selve bunnplanka bestod i at vi skulle lide for Guds Navn mot en belønning lenger framme. Ikke fikk vi feire jul, påske, fødselsdager eller 17. mai, og vi kunne heller ikke spise vanlige pølser men kun spesiallagede pølser uten tilsatt blod. JV hadde faktisk sin egen pølsemaker, just sayin!

Det høres sikkert helt vilt ut for deg med alle disse lovene og reglene vi måtte holde, men trøsten vår var at vi var Guds utvalgte som ble med i Hans kommende paradis på jord. Vi så fram til kommende premien der framme, og (det er flaut å si det i dag) men det var også en trøst i at de andre IKKE ble med.

Det var faktisk godt å tenke på at vi fikk oppreisning og hevn når Gud kom tilbake, for da skulle de virkelig få de som hadde sett på oss som tullinger og fanatikere! Det er helt sprøtt å tenke på det i dag, men slik tenkte jeg faktisk.

Sannheten er at vi faktisk likte at de andre ikke ble med i paradiset, men måtte dø for sine synder. Vi sa det samme til dem som jeg får høre i dag;

"Men er ikke verken vi eller Gud som dømmer deg, men det er du som dømmer deg selv!"

Den samme sataniske tankegangen kommer til uttrykk i de menneskene som dømmer meg (ofte inkluderer de også min kone og mine barn) til helvete.For de ikke bare vet at jeg skal til helvete, men de er ikke flaue for å si at de til og med liker det.

"Bare vent - du kommer til å få din fortjente straff!"

De virker som om jeg skal straffes for noe jeg har gjort mot dem, mer enn hva jeg har gjort mot Gud. Mange av dem er sinte på egne vegne, og det at jeg har forbrutt meg mot Gud og Hans forordninger er mer et vikarierende motiv. Det at jeg skal tortureres i helvete er en slags personlig oppreisning for dem, mer enn en betaling for hva jeg har gjort mot Gud.

Noen sier rett ut at de gleder seg til jeg og mine skal brenne, og legger ikke skjul på at det vil gi dem en personlig tilfredstillelse. Dette forteller meg helt klart at det IKKE er Gud de taler på vegne av, for Han er Kjærlighet - ikke hevn, drap og tortur.