Bevæpnet eller ubevæpnet politi?

Debatten om bevæpnet politi går både høyt og varmt, og frontene er til tider steile.

"Vi må beskytte oss!" sier den ene parten.

"Bevæpnet politi skaper bare mer vold," argumenterer den andre parten.

Litt fakta;

Den midlertidige bevæpningen av norsk politi har nå sett dagens lys, og har siden oppstarten blitt forlenget flere ganger. Pr i dag er Island det eneste nordiske landet som har helt ubevæpnet politi. Ellers er praksisen i verden at politiet er bevæpnet, og politiet i Finnland, Sverige og Danmark er altså utstyrt med skarpladde tjenestevåpen.

I Norge er vi ennå ikke landet på en endelig konklusjon, og derfor bruker jeg denne pågående debatten som en litt uvanlig tilnærming til den mest kjente teologiske uenigheten som er;

1. Bibelens påståtte krav til våre gjerninger

Versus

2. Hundre prosent ubetinget kjærlighet og nåde

Noen tenker at i et menneske så ligger det en iboende trang/lyst til å gjøre det onde, og bruker det som skjer av onde gjerninger i samfunnet som et bevis på dette. For å beskytte samfunnet mot volden hevdes løsningen å være at vi MÅ ha et bevæpnet politi.

Motparten hevder det motsatte, nemlig at et ubevæpnet politi er eneste riktige løsning.

Begge parter vil det samme, skape et trygt og godt samfunn for alle. Men hvem har rett? Hvordan beskytter vi oss best mot volden?

Den samme problemstillingen eksisterer i de mange religionene der majoriteten går for "bevæpning av politiet-filosofien" for å sikre at mennesket lever rettskaffent og godt. Individet defineres som ute av stand til å klare seg uten kjøreregler, faste rammer, og et definert lovverk som klart og tydelig forklarer hva om er rett og hva som er galt.

Man må individuelt bevæpnes med regler for å hindre den indre den iboende onde skapningen å leve ut sine onde gjerninger, for uten kjøreregler vil mennesket helt ukritisk synde, drikke, hore, stjele, og til og med myrde. Om vi ikke bevæpnes med et effektivt forsvar mot oss selv og vår iboende ondskap vil ikke en eneste av oss gjøre det gode, er påstanden.

"Vi er feilvare," sier religionen.

"Uten regler for rett og galt vil vi alltid gjøre galt," er ledernes (og tilhengernes) konklusjon.

Jeg tilhører motparten til religionens bevæpnings-filosofi, og mener å ha full støtte av Jesus. Da han entret scenen var alle kristne bevæpnet til tennene med lover og regler som regulerte hverdagen ned til minste detalj - til og med hvor mange skritt det var tillatt å gå på sabbaten.

Skriften var deres skarpladde våpen de brukte mot seg selv og sine iboende lyster etter å hele tiden ville gjøre det onde.

Men så kommer Jesus med sitt universelle kjærlighetsbudskap om avvæpning, og datidens kristne raste.

"Da vil jo synden få fritt utløp, og samfunnet vil bli lovløst!" ble deres umiddelbare reaksjon.

Kjenner du igjen dette argumentet? "Så dere sier at det er helt greit å hore og feste, myrde og stjele, for alt er jo bare nåde allikevel?"

Det var det samme på Jesu tid, og Paulus var så vant til denne sataniske retorikken at han retorisk sa i Rom. 6:1: "Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli enda større? "

Jesus kom ubevæpnet til jorden, helt uten bud og krav, og forkynte at den betingelsesløse kjærligheten fra Faderen ikke bare var nok, men sågar mer enn nok. Hans budskap var at menneskenes bevæpning med lover og regler var basert på fiendens løgn som hevdet at Guds godhet måtte fortjenes via å gjøre godt.

Hans kontroversiell budskap var at vi var ikke slik datidens kristne (de skriftlærde) påstod, en miks av godt og ondt, Gud og djevel, hvit og sort hund, og at vi ikke hadde en iboende syndig natur som måtte holdes nede med lover og regler. I følge Jesus var vi alle Guds barn, utvalgt av Gud FØR verden ble skapt, vi var i Kristus og Kristus i oss, og vi var skapt AV kjærlighet for å VÆRE kjærlighet.

Min konklusjon er derfor:

Om du tør å avvæpne deg selv vil du oppleve det mirakelet at Guds godhet, prestasjonsfritt fra din side, forvandler deg fra innsiden og ut til å bli Ham lik.

For det er kun Guds kjærlighet som har makt til å forvandle deg, og lover og regler er ikke mer enn en fryktbasert ytre bevæpning mot en innbilt fiende - din påståtte onde natur.

Loven som sier gjør ditt men ikke datt bidrar faktisk til å holde liv i løgnen fra satan, og du som tror at ubetinget kjærlighet vil føre til ansvarsløshet og synd er ifølge Paulus forblindet av denne verdens Gud (les loven)

2. Kor. 4:4: "For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde."

Verden opplever i dag en fantastisk en kjærlighets-vekkelse, og tusener på tusener legger daglig ned sine skarpladde loviske våpen. Som på Jesu tid går diskusjonens bølger høyt, men det gode er at begge parter vil jo det samme - et trygt og godt samfunn til alles beste.

Du må bestemme hva du tror er riktig; en ytre lovisk bevæpning eller den indre kraftkilden - Guds ubetingede kjærlighet.

Vil du ha et tips så er det følgende;

Les alle historiene der Jesus ble konfrontert med datidens bevæpnede politi - de skriftlærde. Se hvordan han reagerte, og gjør du likedan.

Peace and love fra Sørlandet :-)