Universell frifinnelse fra universell fordømmelse

Rom. 5:18: "Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle." ..liksom én manns fall - paraptóma - (å falle/komme bort fra sannheten etter å ha vært tett sammen med den) førte til fordømmelse for ALLE mennesker.. Legg merke til at fordømmelsen var universell. Den ble gitt til alle mennesker uavhengig av deres prestasjoner, gjerninger og oppførsel. Alle mennesker ble universelt rammet av fordømmelsen som det ene mennesket - den første Adam - var ansvarlig for. På samme måten som fordømmelsen var universell, var heldigvis (det skulle vel bare mangle egentlig?) også frifinnelsen universell. "så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle." Hvem er denne siste mannen som gjør denne rettferdige gjerningen som har makt til å gi frifinnelse og liv til alle? Joda, selvsagt er det Jesus. Så vi ser altså helt klart i Bibelen at både fordømmelse og frifinnelse er universell. Som alle falt med Adam, ble alle oppreist med Kristus. Sagt på en annen måte;

du var like uskyldig i fallet som i oppreisningen,

like uskyldig i å bli fordømt som å bli frifunnet,

og like uskyldig i å bli dømt urettferdig som å bli dømt rettferdig. Like lite som du har skylden for Adams fall, kan du ta æren for Jesu offer.

Du ble uskyldig dømt, og du ble uskyldig frikjent. La oss til slutt se på hva Jesu rettferdige gjerning gir til alle. I dette verset er det oversatt:

"frifinnelse og liv." På grunnteksten står det; dikaiósin zóés, og la oss se på hva disse ordene betyr. Frifinnelse.

I følge Strongs betyr ordet frikjennelse, godkjennelse, rettferdiggjørelse, en guddommelig godkjennelse som understreker Kristi fulle betaling av gjelden for synd som frigjør den troende fra all guddommelig fordømmelse. Liv.

Strongs oversetter dette til liv, både fysisk og åndelig. Alt liv gjennom hele universet er avledet av, kommer alltid fra, og er opprettholdt av Guds selveksisterende liv. Herren deler intimt Sin livs gave med mennesker, og skaper hvert menneske i sitt bilde og gir alle evnen/kapasiteten til å oppleve/kjenne (intimt)det evige liv - fellesskapet med Gud. Min konklusjon blir således at både fall og gjenopprettelse, sykdom og medisin er universell! Som alle ble fordømt på grunn av Adam, fikk vi alle en guddommelig frifinnelse og godkjennelse av Gud som gir alle tilbake det evige livet, som er fellesskapet med Gud, vår alles far.

Strongs

paraptóma

fall away after being close-beside, i.e. a lapse (deviation) from the truth; an error, "slip up"; wrong doing that can be (relatively) unconscious, "non-deliberate."

dikaiósin acquittal, justifying, justification, a process of absolution. dikaíōsis (a feminine noun derived from 1344 /dikaióō, "to approve, justify") – justification (divine approval), emphasizing Christ's full payment of the debt for sin which liberates the believer from all divine condemnation.

zōḗ life (physical and spiritual). All life (2222 /zōḗ), throughout the universe, is derived – i.e. it always (only) comes from and is sustained by God's self-existent life. The Lord intimately shares His gift of life with people, creating each in His image which gives all the capacity to know His eternal life.