Bokstavelig?

Er det bare meg som reagerer på fortellingen om Edens Hage? La meg forklare; Situasjonen er altså at de to første menneskene, Adam og Eva, plasseres i en hage. Denne hagen er et trygt og sikkert paradis som Gud i sin kjærlighet og allmektighet (det er jo ingen over Gud) har skapt KUN til sine to første barn. Guds plan er at de etter hvert skal bli mange, og underlegge seg jorden som Gud har gitt dem råderetten over. So far so good. Adam og Eva er, for å si det slik, som små uskyldige barn regne der de i følge fortellingen IKKE har kunnskap om at det eksisterer noe ondt. De kjenner altså kun til det gode og rene, og er således totalt ukjent med blant annet begrepet LØGN. Hva kan egentlig gå galt? Jo, det utenkelige skjer. Ikke først i Edens Hage, men i Himmelen. For en av hoved-englene gjør opprør, og som straff blir han (og en tredjedel av englene som gikk med han i dette opprøret?) kastet ned til jorden. Disse englene, og ikke minst han vi i dag kaller satan, overgår Adam og Eva i både visdom og kunnskap. Ikke minst er de mestere i ondskap, en kunnskap Adam og Eva ikke er i besittelse i og med de ennå ikke har spist av treet. (hadde de bare spist litt tidligere hadde de sannsynligvis avslørt satan?) Som små barn tror de foreløpig godt om alt og alle, for i deres sinn eksiterer det ikke noe kunnskap om ondt. De hadde derfor i realiteten ingen sjanse når satan kom til dem og serverte sine løgner om Gud, for som små barn trodde de at alt var sant, rent og godt. De kjente jo ennå ikke til noe annet! Det er her jeg kjenner at det lugger skikkelig i "teologien." Her plasserer altså Gud sine to første barn i et paradis, men så kaster Han (i mangel av et bedre alternativ??) satan og demonene inn i det samme paradiset? Det hadde selv jeg skjønt ville bli fatalt. Det blir jo som å ta med barna dine på to-tre år til dyrehagen, plassere dem i løveburet, og ønske dem lykke til. Og det uten å advare dem om at løven er farlig en gang, ja faktisk ikke nevne at det finnes en løve i buret/en slange i paradiset! Og hva med denne setningen/påstanden: "Herren Gud sa: "Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!" Var vi ikke som Gud allikevel?

Lever vi ikke evig slik som Gud?

Det er vel det som står i dette verset? "Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem." Jeg har flere spørsmål enn svar så langt..... "Men hva tror du da Thor Ivar?" Jo, jeg tror nummer én at Jesus viste oss det sanne bildet av Gud, og at Gud dermed er bare god. Det fjerner "slangen fra paradiset" for en god og allmektig Gud hadde aldri gjort noe så tåpelig og ondt. Det hadde Gud selvsagt skjønt ville gå forferdelig galt. Jeg tror at fortellingen/lignelsen således IKKE må leses bokstavelig, for da har jo Gud selv PLANLAGT fallet. Det er for meg totalt utenkelig og uforenlig med en god Gud. Fortellingen må være et bilde på noe, og jeg tenker at bildet med treet som gir kunnskap og godt og ondt handler om KONSEKVENSER. Mennesket har ikke fri vilje slik jeg oppfatter det, men en begrenset vilje til å styre sine liv i enten positiv eller negativ retning. Guiden til dette er; konsekvensene vi alle "må smake" for våre handlinger - enten vi vil eller ikke. Grunnen til at viljen vår er begrenset er at vi ikke kan velge bort det faktum at Gud er vår far, og vi derfor er Hans barn. INGEN kan velge sine foreldre, men det er foreldrenes privilegium alene. Vi kan altså slik jeg ser det IKKE velge bort at vi alle skal leve evig sammen med Gud! Det har Gud besluttet FØR Han skapte jorden, og vår vilje overstyrer ikke Guds vilje i dette tilfellet. "I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus." Men hva er da frelse? Jo, det er slik jeg oppfatter det når du endelig forstår at du faktisk er et Guds barn, og alltid har vært det. (det siste vil kanskje ikke alle se før etter døden, men det mener jeg ikke annulerer oss fra Guds plan.) Edens Hage er for meg en fortelling om konsekvenser av våre handlinger, der det uheldigvis er lagt inn elementer som bygger opp under løgnen om at Gud straffer og belønner. Men korset viste oss at IKKE stemmer, da Gud ikke straffet en gang sin sønns mordere, men tilgav ubetinget.

I tillegg så sier jo Jesus rett ut i Matt. 5:44-45:

"Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett."

"Men du river jo hele fortellingen i filler? Har du ingen respekt for Bibelen?"

Jeg river ikke Bibelen i filler, men jeg lar Jesus definere sannheten, og vinne over de "bokstaver" som jeg ikke klarer å få til og stemme med Jesu ubetingede kjærlighet og nåde.

Jeg har den dypeste respekt for at Gud valgte å komme som Jesus og hundre prosent uskyldig gav sitt liv for menneskeheten. Jeg tolker dette til at Jesus ofret seg selv for å vise oss at Gud IKKE straffer og belønner basert på våre handlinger, men er fullkommen god og nådig mot alle.

Så om Bibelen tilsynelatende tegner et annet bilde, om det er i GT eller NT, prøver jeg alltid å "se Jesus" i det som står skrevet. Jeg leser ikke fortellingen om Edens Hage bokstavelig, men tror at den via sitt bruk av bilder viser oss at det er konsekvenser for våre handlinger. Jesus talte jo aller MEST i lignelser, og om alt Han sa skulle tas bokstavelig ville vi alle ha blitt ført på villspor.

Men det jeg tar bokstavelig er Jesus. Han gav sitt liv for meg, og det var "på ordentlig." Jesus er Guds selvåpenbarelse, og det konkrete beviset på Guds ubetingede kjærlighet og nåde til hele verden.

DET tar jeg bokstavelig!