Hva er din plattform?

Beklager det litt kryptiske spørsmålet i overskriften, men det jeg tenker på er hva som er din trygghet i kristenlivet?

Er det hva du tror? Eller,

hvem du er?

Et par eksempler.

Min sønn vet at han er elsket ubetinget av både mor og far, og at hans prestasjoner, tanker og idéer er sekundære. Vi elsker ham for den han ER, ikke for hva han gjør.

Ekteskapet bør tuftes på plattformen ubetinget kjærlighet, der ektefellene elsker hverandre uavhengig av hverandres prestasjoner. Din største glede bør være å gjøre det som skal til for at den andre skal trives og være lykkelig, og uten å kreve "tjenesten" tilbakebetalt.

Tenk hvor grusomt det ekteskapet er der den ene parten elsker "motparten" på grunn av dennes ferdigheter, om det er på kjøkkenet eller i garasjen. Et slikt samvær vil være trygt kun så lenge prestasjonsnivået opprettholdes, og tryggheten er ikke i hvem du er men i hva du presterer.

Så tilbake til overskriften; hva er din plattform, hva er din trygghet i kristenlivet/samværet med Jesus? Er det hva du tror, eller hvem du er?

Det finnes de som har sin trygghet i hva de tror, og i det man ofte kaller den rette lære. På plattformen "rett lære" har de sin trygghet og frelsesvisshet, og den er bygd opp av tolkninger og doktrjner, som feks helveteslæren.

Hvis noen rokker ved denne plattformen, skakes selve fundamentet for deres tro. De blir utrygge, og i forsvar sitter vantro og vranglære-merkelappene ofte løst. Brødre og søstre blir fiender pga bokstaven, der Gud vil vi skal være venner basert på ubetinget kjærlighet.

Men det begynte jo ikke slik? Da man blir frelst, blir kjent med Jesus, så er jo ikke din trygghet i hva du tror, dine tolkninger og doktriner, for de har du jo ennå ikke lært!

Da jeg ble frelst i 1984, ved å høre et refreng av en sang av Jerusalem, ble min trygghet hvem jeg var. Det vil si den Jesus sa jeg var, for det var Hans bekreftelse av meg som var min trygghet. Jesus snakket til meg "på innsiden," og hver eneste dag foret han meg med varme og bekreftende ord som bygde opp en solid plattform av trygghet. Jeg forstod mer og mer at jeg var elsket uavhenging av mine prestasjoner, og plattformen som het; Thor Ivar - ubetinget elsket av Gud, ble større og kraftigere dag for dag.

Jeg gikk ennå ikke i menighet, kjente ingen kristne, så min eneste kontakt var Jesus. Det var Han alene som bygde på min plattform; hvem jeg var!

Etterhvert begynte jeg i en menighet, og det tok ikke lang tid før jeg mistet tryggheten i hvem jeg var. For nå skulle det bygges en ny plattform som bestod av tolkninger og rett forståelse av Bibelens mange vers og liknelser. Ikke alle kristne var visst på vei til det evige livet med Gud, for med feil tro ble du underkjent på "den ytterste dag".

Det holdt altså ikke, som jeg trodde, å bare være sønn. For jeg var visst ikke elsket uten betingelser som jeg hadde trodd, men jeg måtte i tillegg ha den rette lære.

Jovisst elsket Gud meg, sa de, men om ikke plattformen bestod av tolkninger som i sum ble den RETTE lære, den balanserte sannheten som de kalte den, var alt forgjeves. Da ventet det evig pine i stedet for evig paradis.

Jeg kan huske jeg tenkte: "Det hadde jeg aldri gjort mot min sønn, for jeg elsket jo ham selv om ha ikke visste alt og gjorde alt rett?"

Men Gud var visst annerledes, Han var hellig og rettferdig var argumentet, og elsket oss derfor KUN om vi tolket Bibelen rett, og selvsagt også levde etter disse tolkningene. Selve Farsrelasjonen var ikke nok!

I dag vet jeg bedre, og jeg er "tilbake til start"! Jeg lever i den første forelskelsens rus, og min trygghet er etter mange års "ørkenvandring" (beklager Kaanan språket) endelig tilbake i HVEM JEG ER!

Derfor blir jeg aldri urolig over nytt lys, ny kunnskap, og om andre kommer med noe jeg aldri har hørt før. Jeg mister ikke fotfestet om noen kan vise meg at jeg har tatt feil, misforstått og mistolket, for min trygghet er ikke i hva jeg tror, men i hvem Gud sier jeg er.

Gud elsker meg ikke for hva jeg tror, hva jeg har studert og vet, eller hva jeg gjør. Nei, Gud elsker meg, og dette MÅ jeg bare skrive i store bokstaver;

FORDI GUD ER KJÆRLILGHET!

I dag vil jeg inspirere deg til å grunne litt på spørsmålet hva er din plattform? Hvor ligger din trygghet i ditt Gudsforhold?

Når du får en uventet regning, en sykdom, en brutt relasjon; rokker dette ved din trygghet?

Forventer du det vil gå bra fordi du bare vet at Gud elsker deg for hvem du er, eller begynner hjernen å lete etter; er det noe jeg har gjort eller sagt?

Bruk gjerne dagen i dag og vær ærlig med om hvor du har din trygghet. Er det i hvem du er, eller hva du tror?