Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Eksisterer ondskapen?


Merkelig spørsmål, tenker du kanskje? For mange vil svaret være et ubetinget ja, i det de peker på alt det onde som skjer i verden. Andre henter fram ulike bibelvers som underlag for sitt ja, slik som for eksempel dette i Efeserne 6:12: «For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»

Det er åpenbart at det eksisterer onde handlinger, og at man således lett kan konkludere at ondskap må eksistere. Men vent litt, kan det være at vi gir ondskapen en berettigelse den ikke fortjener? Kan det være at vi på en måte gir liv til et ikke eksisterende vesen, og ved skaper en innbilt fiende med en innbilt makt?

Dette vil jeg se litt på i dagens leksjon, og jeg begynner med å trekke noen paralleller.

Mørke

Det er vitenskapelig enighet om at mørke ikke eksisterer som en egen selvstendig enhet, men at det kun beskriver fraværet av lys. Det vil si at mørke ikke kan eksistere «av seg selv», det er ikke skapt av Gud sammen med resten av skaperverket, men det beskriver tilstanden FØR Gud skapte lyset.

1 Mosebok 1:1-2: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet.»

Mørket beskriver fravær av lys, og i det Gud skapte lyset var mørket historie. «Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys.» (vers 3)

Når du går inn i en mørk kjeller så vet du selvsagt hva som er løsningen, og det er ikke å bekjempe mørket som om det var en fiende som kunne by deg på motstand. Nei, du vet jo veldig godt at med en gang du slår på lyset så vil mørket forsvinne. Et trykk på lysbryteren, og vips er mørket som tidligere dominerte kjelleren helt borte. Mørket hadde ingen makt, ingen selvstendig eksistens, men det var kun en midlertidig tilstand i fravær av lys.

Gud er bare lys

Bibelen sier i 1 Johannes 1:5-7: «Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd.»

Johannes bruker lys og mørke som et bilde på Gud, og det forteller oss at Gud er det lyset som dominerer over mørket – her et bilde på løgnen – og kanskje aller viktigst, at mørket ikke er et eget vesen med en egen selvstendig eksistens. Løgnen er kun fravær av sannheten i våre sinn, og skal bekjempes på samme måte som du gjør i den mø