JEREMIA 29:11

Vi fortsetter å se nærmere på de mest populære versene i hele Bibelen. I dag skal vi se på Jer. 29:11 som sier følgende:

"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi dere fremtid og håp."

På en måte virker dette verset opplagt. Selvfølgelig har han gode tanker for oss. Han er jo god! Samtidig så trenger vi å bli minnet på det. Særlig i tunge stunder. For når vi har det slik så vet vi at Gud tenker disse tankene og har disse fine fremtidsplanene. Det gir trøst. Det gir håp.

Hvorfor er dette verset blitt så populært? Jeg tror det tar tak i noe essensielt. Det berører noe fundamentalt. Hva synes Gud om meg? Hva tenker han om meg? Hvilke planer har han for meg? Dette er av de mest grunnleggende spørsmålene man kan stille seg. Det berører behovet for anerkjennelse og angående håp for fremtiden. Dersom en allmektig Gud har noen tanker og planer for mitt liv, så betyr det absolutt noe.

Vi har det med å rote oss inn i kompliserte livssituasjoner. Vi har knuter på tråden i forhold til familie og jobbsituasjon. Vi har kanskje gjeld? Vi har helseproblemer. Det er mye rart som skjer. Og det er klart at tanken på en allmektig Gud som har disse tankene og planene kan være med på å holde vår ånd oppe.

For meg forteller verset om Guds hjerte. Guds hjerte for oss. Guds farshjerte. Hva vil en god far med sine barn? Selvfølgelig har en god far fredstanker for oss. Selvfølgelig vil han sette all sin makt inn for å gi oss framtid og håp. Sånn er gode fedre.

En liten kikk på konteksten må vi likevel ta her.

Dette verset er egentlig en del av et brev som profeten Jeremia skrev til de bortførte i Babylon, den gang Judariket var bortført dit. Profeten ber dem leve livet på dette stedet, siden de skulle være der i 70 år. Men etter de 70 årene skulle Herren oppfylle sitt løfte og bringe dem tilbake igjen til landet. Så dette var de tankene Herren hadde. Fredstanker, framtid og håp for det bortførte Judariket i Babylon. Han ville fri dem ut og få dem hjem.

Man kan kanskje tenke at dette verset har en bestemt kontekst, beregnet på en spesiell situasjon, mens vi bare river dette verset ut, uten å ane hvorfor Gud egentlig sa dette, og uten å ane om hvorvidt det var et vers som kunne brukes i alle situasjoner til alle tider.

Så når Gud sa dette, mente han at dette er de tankene han alltid har for alle mennesker til alle tider, eller var det bare for jødene i denne spesielle situasjonen? Det er et godt spørsmål. Man kan nok kanskje argumentere for at versets egentlige betydning er å understreke Guds planer om at de skal komme tilbake til landet sitt og blomstre der igjen. Samtidig tror jeg at Gud uansett har gode tanker for oss, ja, for alle mennesker. For det står jo at han vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse (1. Tim. 2:4). Og hvis ikke det er en fredelig tanke, og en tanke om fremtid og håp, så vet ikke jeg.

En god far har gode planer for sine barn, og jeg tror derfor dette verset samstemmer med våre hjerter angående hvordan en god far er. Så selv om dette verset er i en bestemt kontekst, så tror jeg at Gud er slik en god far som har fredstanker og som vil gi oss framtid og håp.