Johannes 3:16

Johannes 3:16 er selve hjertet av kristendommen. Om du ikke kan noe om Bibelen så kan du likevel dette verset her. Selv ikke-kristne som ikke interesserer seg for Bibelen kan dette verset. Så hva er det som er så spesielt med dette verset? Hva er det egentlig det forteller? Vi skal ta et dypdykk i denne artikkelen.

Først må vi ha for oss konteksten her. Jesus var i samtale med Nikodemus, fariseeren som kom til Jesus på natten. Jesus begynner med å fortelle ham hva som skal til for å komme inn i Guds rike (Guds ledelse i den enkelte troendes hjerte). Forkynnelsen av Guds rike var Jesu fremste budskap, så han setter med en gang fokus på dette her. Han snakker om å bli født på ny, og han snakker om at Menneskesønnen er unik i det at han har steget ned fra himmelen.

Merk at Jesus kaller seg "Menneskesønnen" her, slik som det står om i Daniel 7. En fariseer som Nikodemus visste at dette var den "menneskesønnen" som skal komme på skyene og få et kongerike, noe som skulle skje i endetiden. Men han skjønte ikke hva "født på ny" var for noe.

Ønsker du å lese mer om hva det betyr "å bli født på ny" kan du lese HER

Så konteksten her handler om det himmelske, den himmelske mann, Menneskesønnen, og det at vi også må bli "himmelske", eller født på ny, for å gå inn i Guds rike. (skjelne Guds ledelse i våre hjerter)

Vi må også huske på at Jesus talte til jødene. Han sa jo i Matt. 15:24 at han ikke var sendt til andre enn til de fortapte får av Israels hus. Det Jesus da må således sees i denne konteksten. Jesus selv og de rundt ham holdt loven, og Jesus oppfordret andre til å holde loven (Matt. 23:1-3).

Så når Jesus snakker om å "tro" i denne sammenhengen, har han strengt talt ikke i tankene at det bare er "troen" som gjelder, uten noen som helst lovgjerninger. Poenget var at de skulle tro på hvem han var, og følge ham uten at det betydde at de skulle la være å følge loven.

Vi ser også her at Jesus snakker om å bli opphøyet. (Vi som kjenner historien vet at han ble hengt på et kors, og på den måten "opphøyd".) Han snakker om slangen av bronse som Moses laget ute i ørkenen for at Israelsfolket skulle bli friske fra slangebittene. Akkurat som denne slangen ble løftet opp på en stake i ørkenen, så skal Menneskesønnen løftes opp. (v. 14).

PÅ samme måte som disse israelittene i ørkenen ikke døde fordi bronseslangen ble løftet opp, så skal heller ikke de som tror på sønnen forgå. Slik forklarer Jesus sin "rolle" for Nikodemus. Jesus sammenligner seg med slangen. Ganske spesielt, ikke sant?

Og hvorfor alt dette? Jo, det får vi svaret på i Joh. 3:16: "For så høyt har Gud elsket verden." Slik at de som ser denne "slangen" ikke skal gå fortapt. Ordet "fortapt" heter "apollymi" på gresk, og det kan bety ulike ting selv om den primære bruken av dette ordet handlet om å dø, gå til grunne, bli drept o.l.

- Det kan bety rett og slett å bli drept. F. eks. så leser vi i Matt. 2:13 at Herodes ønsket å drepe (apollymi) Jesusbarnet.

- Vi leser også Jesu advarsler om at det er bedre at en kroppsdel går fortapt (apollymi) enn at hele kroppen blir kastet i helvete (Gehenna). (Matt. 5:29).

- disiplene i båten som holdt på å synke og som ropte: Vi går under! (apollymi). (Matt. 8:25).

- Det kan også være snakk om levende mennesker. Da Jesus sendte ut disiplene for å forkynne Guds rike, så ba han dem om å gå til de "fortapte (apollymi) får av Israels hus." (Matt. 10:6)

Akkurat som i ørkenen kan man ved å se på Jesus få liv, ja, "evig liv" står det. Dette handler ikke om himmelen først og fremst, men om å gå inn i Guds rike. Dette ble sett på som det evige livet. Vi skal ikke bruke tid på hva "Guds rike" er her, for det handler om flere ting, men de så frem til at Guds rike skulle komme til jorden der Messias skulle regjere i rettferdighet, og de døde skulle stå opp.

HER kan du lese mer om hva Guds rike er.

Vi må ikke glemme den sentrale motivasjonen bak det hele her, selve årsaken for at dette skjer, som er kjærlighet. Gud sendte sin sønn i kjærlighet. "For så høyt har Gud elsket verden..." Det er forklaringen på hvorfor han gav.

Det understrekes i vers 17 der at han ikke kom for å fordømme verden, men for at verden skulle bli frelst. Jeg er litt usikker på om Jesus med "verden" på dette tidspunktet mente "hele verden" eller den "jødiske verden". For vi må huske på Jesu ord i Matt. 15:24 at han bare hadde kommet til de fortapte i Israels hus.

Dette med at hedninger kunne bli frelst var jo totalt ukjent for disiplene helt til Apg. 10 da Peter får beskjed om å gå til Kornelius. Så dersom han plutselig sa at denne frelsen var beregnet på både jøder og hedninger på dette tidspunktet, hvorfor husket ikke disiplene dette, og hvorfor skulle Jesus si noe til en fariseer som han ikke sa til sine nærmeste disipler? Men jeg skal ikke si noe sikkert her. Jeg tror Gud uansett elsker "hele verden".

Er det "fortjent" at Joh. 3:16 er så kjent? Er dette hjertet av kristendommen? Ja, jeg tror det kan forsvares. Jesus sier jo at loven og profetene hviler på det dobbelte kjærlighetsbud (Matt. 22:40). Dette er det viktigste BUDET, men Joh. 3:16 snakker kanskje mer om FORMÅLET, nemlig akkurat slik som Moses lagde kobberslangen til frelse så skulle man bli frelst ved å "se" Jesus, og alt dette var på grunn av kjærlighet.

Folk spurte jo Jesus: "Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger? Jesus svarte: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på den han har utsendt." (Joh. 6:28-29)