Takk for meg

Vi har vokst fra hverandre, og det er på tide at vi går hver vår vei. De stadige konfliktene forteller sitt tydelige språk, og det er som om vi er blitt fremmede? Hva skjedde egentlig, og hvordan kunne vi ende opp med å bli så totalt forskjellige?

Jeg på min side skylder på Jesus, og den ubetingede kjærligheten. Religionen skylder på min manglende innsikt i hennes mange sider, hennes tosidighet med straff og belønning, og min stadige vingling og utroskap i det hun representerer.

Jeg vet bare at jeg ikke lenger stoler på henne som jeg gjorde, og må innrømme at en annen har vunnet mitt hjerte for godt.

Så det er for sent å redde forholdet, for har du først smakt ubetinget kjærlighet er det i praksis ingen vei tilbake. Bruddet er et faktum, det er endelig, og etter mange års vingling er det på tide å si takk for meg.

Vi fikk mange gode år sammen, religionen og jeg, men det er først nå jeg kjenner meg fri. Den ubetingede kjærligheten er så altoppslukende, så intens og forvandlende, at det er ingen vei tilbake. Alt handler bare om kjærlighet, fred og glede, og jeg kjenner på følelser jeg ikke ante eksisterte.

Jeg betrakter religionen som et tilbakelagt stadium. Hennes mange intrikate doktriner, så forførende emosjonelt og intellektuelt de enn ble fremstilt, er erstattet av min nye livspartner; den enkle, rene ubetingede kjærligheten. For første gang i livet stoler jeg på meg selv, på følelsene mine, tankene mine, og jeg nyter hvert sekund i dette nye og frigjørende ukompliserte forholdet.

Takk for meg, og jeg kommer nok aldri til å se meg tilbake. Den ubetingede kjærligheten – livets opprinnelse - har vunnet mitt hjerte for godt, og det er ikke lenger plass til henne –til religionen. Bruddet er endelig!