Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Hjernevask


I 1 Johannes 4:17 står det: ”For som Kristus er, slik er vi i denne verden.”

Jeg vet ikke hva du tenker når du leser dette verset, men jeg forstår det slik at vi er akkurat som Jesus var da Han var på jorden. Hundre prosent menneske på utsiden, men på innsiden har vi den samme kraften og autoriteten som Han hadde. Også den er hundre prosent lik Jesus. Vi er som Jesus! Verken mer eller mindre, men du og jeg er på både utsiden og innsiden hundre prosent slik som Han var. Det betyr at vi kan gjøre alt det som Han gjorde, og Bibelen bekrefter dette i Johannes 14:12:

”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.” Du har sikkert lest dette verset mange ganger, og kanskje hørt det sitert enda flere ganger, men allikevel så lar vi oss dessverre så alt for ofte begrense av hva vi til enhver tid føler. Vi er selvsagt enige i hva Bibelen sier, men så var det disse følelsene da? De roter det liksom til for oss så ofte. Følelser er gitt oss av Gud, og om du ikke føler noe trenger du at Gud reparerer ”følerne” dine. For det er bra med følelser, og via dem kjenner vi forskjell på sorg og glede, kaldt og varmt, savn og nærhet, pluss alt annet hva et menneske er i stand til å kjenne på. Men de er ment å være våre medspillere – ikke motspillere!

Følelsene skal bekrefte - ikke avkrefte at vi er som Jesus! Hvorfor er det så vanskelig for oss å se at vi er som Jesus? Hvorfor lever vi i nederlag og mangler, når vi i Kristus ikke mangler noen ting? Og hvorfor er så mange av oss alltid bare på vei mot overflods-livet i Kristus, men vi kommer liksom aldri fram og får begynt? Hvorfor? Bibelen sier i 2 Korinter 5:17: ”Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!”

La oss se litt nøyere på hva som sies, og det er to forhold som slås ettertrykkelig fast. Det første er at alt det gamle er borte. Det betyr at det gamle livet som du kjente det er borte alt sammen, og det er ingenting igjen. Alle dine begrensninger, tilkortkommenheter, svakheter, og hva det nå var alt sammen, det er borte! Det andre er at alt er blitt nytt. Du er ny fra topp til tå, og Bibelen sier faktisk at du er en helt ny skapning. Du er skapt på ny, og er nå slik som Jesus er. Du er en del av Hans legeme, ditt gamle jeg er borte vekk, og absolutt alt er nytt! Romerne 6:5 sier det slik: ”Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.”

Og Galaterne 2:19-20 bekrefter: ”Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.”

Det betyr at da Jesus døde, døde også du, og da Jesus stod opp igjen, gjorde også du. Jesus kom ikke alene opp av graven, men Han kom sammen med deg!

I oppstandelsen ble du som Han! Vi kommer liksom ikke unna det faktum at Bibelen slår fast at vi allerede er som Jesus, og at det ikke er noe vi verken har fortjent eller jobbet for. For det er av nåde alt sammen, men på tross av at denne posisjonen er gitt oss av Gud så sliter vi ofte med å tro det. Vi føler liksom at det blir som å ta seg til rette, og på en måte skryte av oss selv? Jeg har fundert på dette en stund, og bedt og grunnet på hvorfor det er slik. Så får jeg se et bilde i et syn, og kjenner med en gang at det er den Hellige Ånd som forteller meg noe. Jeg ser en mann, og etter en stund ser jeg at mannen er meg. Men noe er annerledes, og i hodet mitt så er det noen sorte flekker som klumper seg sammen. Jeg forstår med en gang hva det er, og tankene mine ledes til dette verset i 2 Korinter 10:4-5: