Hjernevask

I 1 Johannes 4:17 står det: ”For som Kristus er, slik er vi i denne verden.”

Jeg vet ikke hva du tenker når du leser dette verset, men jeg forstår det slik at vi er akkurat som Jesus var da Han var på jorden. Hundre prosent menneske på utsiden, men på innsiden har vi den samme kraften og autoriteten som Han hadde. Også den er hundre prosent lik Jesus. Vi er som Jesus! Verken mer eller mindre, men du og jeg er på både utsiden og innsiden hundre prosent slik som Han var. Det betyr at vi kan gjøre alt det som Han gjorde, og Bibelen bekrefter dette i Johannes 14:12:

”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.” Du har sikkert lest dette verset mange ganger, og kanskje hørt det sitert enda flere ganger, men allikevel så lar vi oss dessverre så alt for ofte begrense av hva vi til enhver tid føler. Vi er selvsagt enige i hva Bibelen sier, men så var det disse følelsene da? De roter det liksom til for oss så ofte. Følelser er gitt oss av Gud, og om du ikke føler noe trenger du at Gud reparerer ”følerne” dine. For det er bra med følelser, og via dem kjenner vi forskjell på sorg og glede, kaldt og varmt, savn og nærhet, pluss alt annet hva et menneske er i stand til å kjenne på. Men de er ment å være våre medspillere – ikke motspillere!

Følelsene skal bekrefte - ikke avkrefte at vi er som Jesus! Hvorfor er det så vanskelig for oss å se at vi er som Jesus? Hvorfor lever vi i nederlag og mangler, når vi i Kristus ikke mangler noen ting? Og hvorfor er så mange av oss alltid bare på vei mot overflods-livet i Kristus, men vi kommer liksom aldri fram og får begynt? Hvorfor? Bibelen sier i 2 Korinter 5:17: ”Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!”

La oss se litt nøyere på hva som sies, og det er to forhold som slås ettertrykkelig fast. Det første er at alt det gamle er borte. Det betyr at det gamle livet som du kjente det er borte alt sammen, og det er ingenting igjen. Alle dine begrensninger, tilkortkommenheter, svakheter, og hva det nå var alt sammen, det er borte! Det andre er at alt er blitt nytt. Du er ny fra topp til tå, og Bibelen sier faktisk at du er en helt ny skapning. Du er skapt på ny, og er nå slik som Jesus er. Du er en del av Hans legeme, ditt gamle jeg er borte vekk, og absolutt alt er nytt! Romerne 6:5 sier det slik: ”Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.”

Og Galaterne 2:19-20 bekrefter: ”Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.”

Det betyr at da Jesus døde, døde også du, og da Jesus stod opp igjen, gjorde også du. Jesus kom ikke alene opp av graven, men Han kom sammen med deg!

I oppstandelsen ble du som Han! Vi kommer liksom ikke unna det faktum at Bibelen slår fast at vi allerede er som Jesus, og at det ikke er noe vi verken har fortjent eller jobbet for. For det er av nåde alt sammen, men på tross av at denne posisjonen er gitt oss av Gud så sliter vi ofte med å tro det. Vi føler liksom at det blir som å ta seg til rette, og på en måte skryte av oss selv? Jeg har fundert på dette en stund, og bedt og grunnet på hvorfor det er slik. Så får jeg se et bilde i et syn, og kjenner med en gang at det er den Hellige Ånd som forteller meg noe. Jeg ser en mann, og etter en stund ser jeg at mannen er meg. Men noe er annerledes, og i hodet mitt så er det noen sorte flekker som klumper seg sammen. Jeg forstår med en gang hva det er, og tankene mine ledes til dette verset i 2 Korinter 10:4-5:

”Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud.” De sorte flekkene i sinnet mitt er løgntanker fra fra satan. Tanker som hindrer meg i å se hvem Gud er, hvem jeg er i Gud, hva jeg har, og hva jeg kan. Plutselig legger jeg merke til at det er en person til inne i meg som jeg så vidt kan skimte. Denne personen er Jesus! Grunnen til at Han er skjult er de sorte flekkene – løgntankene fra fienden. Disse tankene stammer fra fallet i Edens Hage da Lucifer fikk Adam og Eva til å tro at Gud ikke hadde et rent relasjonelt forhold til dem, men at det var prestasjonsbasert. Jeg forstod hva jeg måtte gjøre for at Jesus skulle bli synlig i meg, og det var å vaske ut de sorte flekkene med løgn. De som påstod at Gud forholdt seg til mine gjerninger, og at inntil de var i tråd med Hans forventninger ville jeg enn så lenge måtte leve med de mangler jeg hadde. For jeg var jo ikke lik Gud enda, men om jeg forsøkte litt hardere, da ville jeg nok komme dit til slutt? Vaskemiddelet var åpenbaringen om at Jesus er Gud.

I det jeg tenkte den tanken, forandret synet seg. De sorte flekkene ble mindre og svakere i åpenbaringen av Guds ubetingede kjærlighet, og Jesus ble synlig i meg. Da alle de sorte flekkene var borte var det bare Jesus igjen. Da opplevde jeg at den Hellige Ånd sa til meg:

”Du har vært som Jesus hele tiden, men løgnen om Meg har hindret deg i å se det jeg har sett hele tiden.” Der sluttet synet, og jeg satt igjen med tankene. Tenk at vi alle er som Han er, midt i denne verden? Tenk for en kraft som bor i oss, og hvilke muligheter vi faktisk har? Vi er alle som Jesus, og det av bare nåde. Det betyr at alt er mulig, og ingenting er umulig. Vi er som Han! Jesus hadde også følelser som oss, men Han lot dem ikke styre hans valg, eller begrense hvem Han var. Han lot ikke omstendighetene herske over Ham, men det var Han som hersket over omstendighetene! Han lot heller ikke det faktum at Han var i en menneske-kropp begrense Ham, for Han visste hvem Han var. Jesus tillot nemlig ikke en eneste sort løgntanke å bo i Hans sinn. Du er som Jesus, og hvis du ikke helt ser det enda må du tillate den Hellige Ånd å åpenbare for deg at Jesus er Gud – fullkommen og ubetinget kjærlighet. Etter som kraften i det åpenbarte Guds Ord får rive ned de festningsverk som løgnen bor i, vil du få se hvem du er og alltid har vært. Helt lik Jesus!