...men jeg sier dere

Hva om du traff en person som nektet å diskutere teologi på den tradisjonelle måten, men som svarte slik på dine bibelvers: ”Joda, jeg kjenner til at det står slik i Bibelen, men jeg sier deg....!” Og så bare neglisjerer han det verset du kommer med som beviser ditt syn på Gud, og peker kun på hans personlige og selvopplevde Guds-opplevelser?

Hva hadde du tenkt om en slik person, som på toppen av alt kaller seg kristen? Tenk å hoppe bukk over de bibelstedene som ikke passer inn i det han mener er den riktige Guds-forståelsen, og som tror mest på det han selv kjenner i sin egen mage, for å bruke det utrykket?

Jeg kjenner ikke deg og kan derfor ikke snakke for deg, men jeg tror jeg vet sånn cirka hvordan majoriteten av kristne vil reagere. Ord som vranglære, villfarelse, og kjetteri vil nok slynges ut på Facebook og andre egnede media, og sannsynligvis også krydres med begreper som Antikrist, forførelse, og den siste tids frafall.

Vel, fyr løs for jeg er den mannen. Jeg er den som svarer med min personlige opplevelse av Gud når du forteller meg hva du har lest om Gud. Det vil si når dine skriftsteder IKKE stemmer med Jesu liv, og der Gud blir redusert til en kjempestor fariseer som straffer eller belønner våre gjerninger.

For jeg tror ikke at Gud er som en fariseer, men tvert imot at Gud er hundre prosent uten avvik i verken tanker, ord, eller gjerning akkurat som Jesus. Jeg tror også at det er Jesus – ikke Bibelen - som er fasiten på Gud, og til og med at Jesus ER Gud.

Johannes 1-18: ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.”

Bibelen er ei bok skrevet av mennesker inspirert av Gud, og er et skattkammer der Guds kraft og visdom er skjult tilstede. Men bokstavene i seg selv er ikke Jesus, men de handler om Jesus. Guds Ord er feilaktig oversatt til Bibelen lenge nok, selv om det er åpenbart at Guds Ord (logos) er navnet på vår Frelser og Mester, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 19:13)

Dette kan vi også lese i Johannes 1:1-3 og 14, der om du oversetter Ordet med Bibelen vil se at dette selvsagt blir helt feil. ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til."

Vers 14: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Det er vel nesten bare de kristne som ikke ser de mange dilemmaene i Bibelen, og som i et velment forsvar av Guds ufeilbarlighet går i sine skyttergraver og forsvarer hvert et ord som står skrevet. Ja, til og med alle komma og punktum er satt der av Gud selv, og den som går imot Bibelen går imot Gud, er tanken bak deres oppriktige holdning.

Jeg forstår dem godt, for jeg har vært der selv. Bibelen var mitt faste holdepunkt i livet, og når alt rundt i verden så ut til å falle sammen så kunne jeg i hvert fall stole helt og fullt på Bibelen. Den var forfattet av Gud, og var det eneste her på jorden som aldri slo feil. Den var rett og slett guddommelig feilfri, og det var jeg (nesten) villig til å dø på.

Men det var jo endel vers jeg ikke helt klarte å forstå, som at Gud hadde behag i å drepe selv småbarn? Syndflod og andre masseutryddelser stemte utrolig dårlig med det Jesus kom for å vise oss, men jeg fant en slags logikk i at Guds blodtørst var blitt tilfredsstilt på korset. Eller som et lite barn sa da de på søndagsskolen fortalte at Gud krevde at Jesus måtte dø: ”Åhh, så godt at Gud også ble en kristen!”

Så hva tenker du om meg når jeg jeg rett og slett sier at jeg legger mer vekt på Jesus enn på Bibelen? Jeg kaster ikke bort Bibelen, langt der ifra, men mitt ståsted er at det er Jesus som er fasiten på Bibelen, og ikke Bibelen som er fasiten på Jesus. Det er den eneste forskjellen, men for en forskjell! Nå gir Bibelen plutselig mening, og fokuset mitt dirigeres også riktig vei, nemlig mot min Herre og Mester, Jesus Kristus.

Men jeg er ærlig og åpen på at om du i beste mening vil korrigere meg med et bibelvers som IKKE består Jesus-testen, så vil jeg svare deg: ”Men jeg sier deg...!” Jeg nekter å bøye meg for noen annet enn Jesu liv, og selv Bibelen må underordne seg dette prinsippet.

Men visste du at Jesus i praksis sa det samme om datidens Bibel, Skriftene? La oss lese i Matteus 5:38-39: ”Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.”

Jesus referer til 2 Mosebok 21:23-24, og sier rett ut at Gud ikke er slik de tror selv om det står svart på hvitt i Skriftene!

Og se hva Jesus sier i Matteus 5:43-45: ”Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.”

Jesus går imot det oppleste og vedtatte bildet av Gud, og det selv om det står skrevet! For et kjetteri og opprør! Det går da ikke an å gjøre noe sånt! Men det gikk an, og Jesus hadde rett. Gud var ikke slik de feilaktig trodde, og som utvalgte deler av Skriften også kunne brukes som sannhetsvitne på. Men Gud var som Jesus, men nesten ingen trodde det. For det stod jo skrevet?

De som man skulle tro hadde de aller beste forutsetninger for å kjenne igjen Jesus som Gud, de skriftlærde, var de som faktisk ble Hans motstandere. Med Skriften som bevis avfeide de Jesus som vranglærer, og en av mange konfrontasjoner beskrives her i Johannes 8:43-47:

”Hvorfor skjønner dere ikke det språk jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke. Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke? Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.”

Deres prinsipp var Skriften alene, men se de sterke ord som Jesus bruker om dem: ”Dere har djevelen til Far!” Siden djevelen er løgnens far, sier Jesus at de har løgnen som deres far/veileder selv om de var helt sikre på at det var de som hadde sannheten. Det stod jo skrevet?

Håper at du ikke blir skremt av dette stykket, for det handler kun om å sette Jesus fremfor alt annet, selv egne tolkninger og vers som i hvert fall foreløpig ikke ser ut til å stemme med Jesus liv. For selv Bibelen kan bli en avgud, og egen stolthet kan hindre deg i å motta personlig fra Ånden. Bokstaven isolert sett slår alltid ihjel, men Ånden gir alltid liv.

Jeg tør endelig å stole hundre prosent på Jesus, uansett hva andre kilder måtte hevde.

Johannes 14:11: ”Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld!”