Hemmeligheten

Det finnes en ”hemmelighet som har vært skjult fra evighet av og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige.” (Kolosserne 1:26) Hemmeligheten var skjult for alle slekter inntil Jesus kom personlig og åpenbarte den for Hans hellige – Hans disipler. De var de første som fikk se hemmeligheten, og som fikk oppdraget med å videreformidle dette til verden. Det tok 4000 år fra Edens Hage og til Gud kom til verden i sin Sønn Jesus Kristus. For Sønnen kom ikke på eget initiativ som noen tror, og for å blidgjøre en sint Gud. Nei, Sønnen og Gud er ett, i tanke, sinn og handling, og ”det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger.” (2 Korinter 5:19) Men i 4000 år var altså menneskene uvitende om hemmelighet – frelsen i Kristus - bortsett fra noen små glimt av lys til profeter, konger, og prester. 1 Peter 1:10-12 forklarer dette på denne måten:

”Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet. Det ble da åpenbart for dem at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er ting som selv engler gjerne vil se inn i.” Men nå var altså tiden inne for å avsløre for verden hva denne hemmeligheten var, og vi leser i Kolosserne 1:27: ”Gud ville nå kunngjøre for dem hvilken rikdom av herlighet denne hemmelighet betyr for folkeslagene, Kristus blant dere, håpet om herlighet!” Hemmeligheten som hadde vært skjult i 4000 år var at Jesus!

Tenk litt over at i 4000 år, altså i den perioden det gamle Testamentet dekker, var det skjult for alle folkeslag at Gud skulle komme til oss i Kristus. For alle trodde at Gud holdt seg borte fra oss på grunn av vår synd, og at først når vi nærmet oss Guds standard i tanker, sinn og oppførsel ville Gud kanskje vurdere å ha samfunn og felleskap med oss. Dette tankesettet var det allment aksepterte, og det gamle Testamentets skribenter skrev ned sine betraktninger om Gud i dette lyset. De var selvsagt inspirert av Den Hellige Ånd, men de forfattet sine ord i det lyset samtiden hadde om Gud. Alle trodde at Gud inneholdt både lys og mørke, og at vårt forhold til Gud var avhengig av kvaliteten på våre prestasjoner. Så når Johannes i 1 Johannes 1:5 sier at i Gud finnes det IKKE mørke, men bare lys, brøt dette med eksisterende oppfatning på en radikal måte.

”Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.”

For oss er det nok vanskelig å forstå hvor radikalt dette utsagnet var, men det rystet datidens religiøse system i grunnvollene. Hvis vi regner en generasjon å være 40 år, betyr det at i 100 generasjoner har Gud blitt forklart å være en som enten belønnet eller straffet, alt etter som vi presterte godt eller ondt. Denne misforståelsen om Guds karakter oppstod som du sikkert kjenner til i Edens Hage, da Lucifer fikk Adam og Eva til å spise av kunnskapens tre. Ved å gjøre det ble menneskeheten introdusert for kunnskapen om godt og ondt, en kunnskap de tidligere var foruten, og syndefallet var et faktum. Mennesket ble syndefokusert, og dermed selvsentrert – eller stolt om du heller vil bruke det ordet. Gud som i deres sinn før fallet var ubetinget kjærlige og alltid hos dem, ble nå i deres sinn en Gud som var langt borte på grunn av deres utilstrekkelighet.

Relasjon ble erstatte med prestasjon, nærhet ble erstattet med fravær, lys ble dekket av mørke. Menneskene søkte å nærme seg Gud i håp om at Han ville forbarme seg over dem. De søkte etter svaret i skriftene – det Gamle Testamentet – men de fant det ikke. Jesus påpekte dette til datidens skriftlærde i Johannes 5:38-39: ”Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg!” De hadde gransket skriftene grundigere enn noen av oss, men de forstod allikevel ikke hemmeligheten! Skriftene handlet om Jesus, men de fant ikke Jesus i dem. Hva kan grunnen til det være? Jo, Jesus sier det slik: ”dere tror ikke på Ham som Gud har sendt!”

De skriftlærde trodde mer på Skriftene enn på Jesus! Det finnes også i dag dem som går glipp av hemmelighet i Bibelen, som er Jesus i oss. De gjør som de skriftlærde på den tiden, og leser Bibelen bokstavelig. De har et slør over øynene som Paulus beskriver slik i 2 Korinter 3:13-14:

”Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen tok slutt. Men de ble forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker, og det blir ikke klart for dem at pakten er opphevet i Kristus.” Løsningen for å bli kvitt sin blindhet kommer i versene 16-18: ”Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.” Hemmeligheten er Jesus, og bibelen er gitt oss av Gud for å åpenbare Ham.

Bibelen er ikke ei bok som skal gi oss kunnskap for kunnskapens skyld, men kjennskap. Vi skal ikke forkynne hva Bibelen sier om Jesus, men vi skal forkynne Jesus! I Kolosserne 28-29 sammenfatter Paulus det slik for oss:

”Ham er det vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette mål arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.” Vi forkynner "en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.” (2 Korinter 3:6) Det handler om Jesus og Han i oss, håpet om herlighet.

Hvis Bibelen leses med forstanden vil hemmeligheten forbli skjult, men om den åpenbares ved Ånden vil vi se Kristus som Han er. Bibelen er ei fantastisk bok der det finnes innhold som er innblåst/inspirert av Gud. (2 Timoteus 3:16-17) Men den kan også misbrukes til å slå ihjel om den leses og tolkes rent menneskelig, og da vil man gå glipp av hemmeligheten. Og hva er hemmeligheten? Jo, at Gud kom i Kristus for å vise oss hvem og hvordan Han er.

”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.” (Johannes 1:18) 4000 år i mørke var over, og hemmeligheten var åpenbart, Kristus i oss, håpet om herlighet. Gud var ikke som disse ca. 100 generasjonene hadde trodd, men i Ham fantes bare lys. Gud var ikke både god og ond, men Gud var bare god og fullkommen ubetinget kjærlighet.

Løgnen fra Lucifer var endelig avslørt! Det er Jesus som ER Guds Ord, og det er hva vi forkynner. Vi skal ikke lære mennesker opp i innholdet i ei bok, men lære dem å bli kjent med Jesus. For det er Han det handler om, det er hemmeligheten.