Jesus er Gud

Vet du hvem Gud er? Hvis du stiller det spørsmålet til hundre kristne får du sannsynligvis hundre forskjellige svar. Men hvis du spør om de vet hvem Jesus er, får du nesten ingen variasjon i svarene. De aller fleste av oss, selv de som ikke er kristne, vet hvem Jesus er. Vi kjenner han alle som den gode, snille og barmhjertige mannen, men når det gjelder Gud så beskrives Han som alt fra Jesus til Satan.

Hva med deg? Vet du hvem Gud er, eller er du ikke helt sikker? Du vet sikkert hvem Jesus er, og som oss andre er du trygg på at Han er bare god, barmhjertig, nådig mot syndere, og totalt uten fordømmelse mot selv de verste av oss. Men Gud er du kanskje ikke like sikker på hvem er? Er Han som Jesus snill og god, eller må Han i egenskap av å være Gud også være streng, dømmende, og til og med i noen tilfeller være noens dommer og bøddel?

De lærde strides, for å si det mildt. Jesus er vi alle sikre på er fullkommen god og nådig, men i forhold til Gud er fremdeles juryen ute. Det diskuteres og debatteres, forkynnes og forsvares, og alle er like sikre på at de ikke er helt sikre. Men skal det virkelig være så vanskelig å finne ut av dette, eller er kanskje løsningen så enkel at vi ikke ser skogen for bare trær? Selv dåren skal jo ikke fare vill, sies det?

La meg få gi deg løsningen på det spørsmålet som i så mange årtusener har vært en het religiøs potet, og som har splittet, og fortsatt splitter brødre og søstre, forkynnere og predikanter, menigheter og kirker. For vi vet hvem Gud er, og vi vet også nøyaktig hvordan Han er, og jeg vil la Jesus si det til deg med sine egne ord:

”Den som har sett meg, har sett Faderen.” (Johannes 14:9)

Jeg kunne ha stoppet der og latt ordene fra Jesus stå for seg selv, men av en eller annen grunn så er det liksom ikke nok det Jesus sier, og det i seg selv er jo egentlig helt sprøtt. Jeg mener, hva mer trenger du egentlig? Her sier Jesus rett ut at det er Han som er Gud, men allikevel så holder vi fremdeles på å finne ut av hvem Gud er?

Hva er det som gjør at vi faktisk ikke tror at Jesus mener det Han sier, og heller stoler på våre egne bibeltolkninger? Et svar er at det er stolthet, og at vi elsker kunnskap for kunnskapens skyld. Vi liker rett og slett å vite mye, og aller helst mest. Vi lar oss imponere over de som kan mange bibelsteder utenat, og kanskje det Jesus sier blir for enkelt for oss?

Et annet svar er at vi blir redde om noe rokker ved det vi alltid har trodd var sant. Selv om det som rokkes er doktrinen/løgnen som hevde at Gud vil dømme deg basert på dine gjerninger, blir vi allikevel redde om disse doktrinene røres. Det er som om noen røsker i fortøyningen til båten, og du kjenner på redselen av å miste festet i det trygge og kjente.

Så har vi jo Bibelen da, og der ligger mye av problemet vårt. Så fantastisk denne boka enn er, så har den også ført til mye elendighet. Der Jesus samler, så kan vi ikke si det samme om Bibelen. For vi tolker og leser ulikt stort sett alle sammen, og våre gudsbilder varierer ikke bare fra menighet til menighet, men selv endrer vi oppfatning underveis.

Jesus samler, men våre tolkninger sprer!

Men tilbake til hva Jesus sa til disiplene da de lurte på hvem Gud var. Svaret Han gav dem gjelder også i dag, og det er at: ”den som har sett meg, har sett Faderen.” Det finnes en masse bibelsteder som sier det samme, nemlig at Jesus viste oss Gud, men av hensyn til lengden på leksjonen tar jeg kun med ett til: ”Den som ser meg, ser ham som har sendt meg.” (Johannes 12:45)

Så vi HAR allerede svaret på hvem Gud er, det vil si om vi velger å tro på Jesus. De skriftlærde trodde IKKE at Jesus var Gud, og stolte mer på sine egne tolkninger av Skriftene. Derfor sier Jesus dette til dem i Johannes 5:37-38: ”Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt.”

Hva tror du? Tror du på Jesus og det Han sier om saken, eller blir Bibelen et problem for deg slik Skriftene ble det for de skriftlærde? Passer disse ordene i Johannes 5:39-40 fra Jesus egentlig på deg? ”Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

Konsekvensene for de skriftlærde, om de skulle ta Jesus på alvor, ble rett og slett for store. Alle de læresetninger, doktriner, og innlærte sannheter som måtte vike til fordel for Jesus ord ble rett og slett for mye for dem å svelge. Deres bilde av Gud var jo så totalt annerledes enn Jesus? Der Han alltid bare var god og snill, så var Gud en helt annen.

Jesus passet ikke inn i hodene deres, og dessverre så vant hodene.

Gud kan bare forstås fra Jesus og utover, for det er Han som er Gud, og det er i Ham Gud kom ned til oss for å vise oss hvem Han var. Hadde vi visst hvem Han var hadde Han jo ikke trengt å komme, men fordi løgnen kom inn i verden i Edens Hage måtte Gud komme personlig.

Derfor kom Jesus i kjøtt og blod og viste oss hvem Gud er, og derfor må all kunnskap, alle doktriner, og alt du til nå har trodd som IKKE stemmer med Jesus, det må vike. Selv bibelvers må vike til fordel for Jesus, men der går liksom grensen for mange. Som de skriftlærde stoler enkelte også mer på sitt vett enn på Jesus, og selv ikke Guds Ord - Jesus - får dem på andre tanker.

For egentlig er det jo enkelt? Det er bare å velge å stole på at det Jesus sa var rett, og så er saken grei. Jesus er som Gud, og Jesus er Gud, og det var det liksom. Men, sies det, men det står jo skrevet.....

Den samme leksa kommer og om igjen, og Bibelen brukes for å motbevise det Jesus sa.

Her er hvordan jeg gjør det, og så kan du se om det passer for deg. Jeg har bestemt meg for å tro blindt på at Jesus er Gud – punktum og to streker under svaret. Det er mitt sentrum i kristenlivet, og det er min teologi. Fra det senteret leser jeg Bibelen, og med en gang jeg kommer til noe som ikke stemmer med Jesus, så går jeg tilbake til start og lar Jesus vinne.

Jeg minner meg selv om hva Jesus sa til disiplene, nemlig at har du sett meg har du sett Faderen, og så leser jeg videre. Jeg tillater ingen bibelsteder, bibellærere, forkynnere eller predikanter å rokke ved det Jesus sa, men holder det som min sannhet og min fasit.

Jesus er Gud!

Dette fungerer for meg, og det er faktisk slik jeg tror Bibelen skal leses. Det er Jesus som skal være i sentrum hele tiden, og alt som ikke tåler Jesus-testen må bort. For Bibelen inneholder ikke alle svar, og er ikke det absolutte orakelet som har alle fasitsvar. For da hadde vi vel etter mange tusen år vært enige om hvem Gud er?

Jeg tror Gud har gjort det så enkelt for oss å kjenne Ham at vi faktisk av den grunn av og til bommer? Han kom selv og viste hvem Han var, i Jesus. Kan det bli enklere? Men vi vet at de som burde kjent Ham igjen, de skriftlærde og det religiøse systemet, de gjorde det ikke som vi leser i Johannes 1:4-5: "I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det." Men de enkle menneskene, de kjente Ham og tok imot Ham.

Tar du i mot Ham, eller avviser du Ham med Bibelen i hånd? For Han er her i dag en siste gang (tror jeg), og via sine disipler åpenbarer Han seg atter en gang som ren, ubetinget kjærlighet og nåde. Noen har gitt dette merkelappen den falske nåde-forkynnelsen. Den motstanden likner forresten litt på det Jesus opplevde, både i innhold og hvor den kommer fra, når jeg tenker meg om?

Det skal slutte som det begynte, og en siste gang vil Gud vise verden hvem Han er. Ikke personlig via Sønnen, men via Sønnen i oss. Personlig tror jeg dette er den siste globale vekkelsen, men du må kjenne etter selv hva du tror. Men budskapet som går over hele verden er det samme i dag som det var den gangen da Jesus gikk her balnt oss, nemlig at Jesus er Gud, og at Gud IKKE er som de religiøse tror, men at:

JESUS ER GUD!