Redd for villfarelse?

Det har alltid eksistert en redsel for å bli ført på ville veier hva forkynnelse angår, og ikke minst gjelder dette i dag. Facebook har nemlig åpnet opp for at alle med noe på hjertet fritt kan forkynne sine meninger om Evangeliet, og i beste mening deler de sine råd om hvordan livet bør leves.

Alle har selvsagt den riktige og balanserte sannheten, noe som fører til at de andre tilsvarende havner i kategorien villfarelse. Parallelt med sine positive råd om hvordan man skal leve gudslivet, deler man derfor ofte også ut sine negative kommentarer om de annerledes-tenkende. Man på en måte vasker sin forkynnelse ren i den andres påståtte feiltolkning, og advarslene lyder unisont fra de mange grøfter;

”Pass deg for villfarelsen!”

Tanken er at om man tror feil, så vil det medføre alt fra negative konsekvenser, straff, eller til og med frafall og et kommende helvete for de som tror på det konseptet. Derfor er de fleste litt på vakt når det gjelder nytt lys, ny åpenbaring. Alt som ikke passer inn med det man har i hodet fra før avvises derfor ofte som villfarelse.

Men parallelt med at man skal vokte seg for villfarelse skal man samtidig være åpen for at det er mer å se? Dette kan jo virke som to motstridende faktorer, at man på den ene siden må være åpen for nytt lys, mens man på den andre siden må passe seg for nytt lys i tilfelle det er villfarelse? Hvordan skal vi klare å få til begge deler, og være åpen og stengt på samme tid?

Før vi går til Bibelen og ser hva den har å si om dette, så vil jeg si som en regel at alt nytt lys alltid står på skuldrene av det som har vært, ALDRI PÅ TÆRNE!

Det nye lyset gir alltid rettmessig ære og respekt til de som har gått foran, så om noen kommer og totalt avviser alt kristent arbeid som har blitt gjort tidligere og hevder at det nye lyset står seg alene? Vel, da har du grunn til å være skeptisk, og du bør være på vakt.

Det nye lyset kommer ikke i en frekk innpakning, for det nye lyset er Jesus!

Men la oss se på hva Bibelen har å si om saken, og jeg vil gi deg 3 punkter du kan følge for å være sikker på at du ikke ledes ut i villfarelse.

Kjærlighet

Hvis det nye du hører forkynt peker på og mot kjærligheten, da kan du trygt låne ditt øre til det. For som vi kan lese i 1 Johannes 4:8 så er Gud kjærlighet. Han er ikke bare kjærlig slik til og med vi kan være, men Han er selve kjærlighetens opphav og vesen. Som sola utstråler lys og varme, utstråler Gud alltid kun kjærlighet.

Evangeliet er et kjærlighetsbudskap, og skal derfor alltid inneholde kjærlighet som sitt bærende element.

”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder” leser vi i 1 Johannes 4:10. Så om noen forkynner det å elske Gud som en oppgave og krav, bør du være oppmerksom på den type forkynnelse.

For alle krav til dine prestasjoner, også det å elske Gud, hører til den gamle Pakts tankegang. Men i den nye Pakten ser vi Gud som Han er, og forkynnelsen skal være gjennomsyret av Guds ubetingede kjærlighet til menneskene.

Frykt

Hvis du blir eksponert for en forkynnelse som produserer en frykt for straff bør du lete etter utgangsdøra og løpe for livet! Eller du må slå av TV eller PC eller MAC umiddelbart, og høre på noe annet. For frykt eksisterer nemlig ikke i Guds rike, og i 1 Johannes 4:17-18 leser vi at:

”I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.”

Tilstedeværelse av frykt som fremkommer ved at det forkynnes en straffende og dømmende Gud bør være et rødt flagg for alle kristne. Da bør vi lukke ører og hjerte, for i Gud eksisterer ikke noe mørke, hevn eller straff, som vi kan lese i disse versene.

Jakob 1:17: ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke.”

1 Johannes 1:5: ”Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.”

Motiv

Motivet trumfer alt annet, og er motivet rett er du alltid på trygg grunn. Når du hører forkynnelse så tenk etter om det er for å få deg til å gjøre mer, gi mer, få deg bundet til en bestemt sammenheng, gi deg dårlig samvittighet, eller noe annet.

Motivet bak all forkynnelse, både gammelt og nytt lys, må være kjærlighet for Gud er kjærlighet. Hvis dette ikke stemmer, så hør på noe annet. Drivkraften bak alt vi gjør og alt vi sier må være Gud, altså kjærlighet, og alt som ikke er drevet fram av Gud er villfarelse.

I 1 Korinter 13:1-3 leser vi: ”Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.”

Det skrives mye om en Gud som straffer enkeltmennesker, menigheter, nasjoner, og til og hele verden. Denne forkynnelse peker ikke på kjærlighet, men tvert imot på frykt. En slik forkynnelse advarer også mot det nye lyset, som er at Jesus viste oss hvem Faderen egentlig er.

(Johannes 1:18, Hebreerne 1:3, Kolosserne 1:15, Johannes 14:7)

Hvis du tenker etter, hva er motivet bak denne advarende forkynnelsen? Og hva er motivet bak forkynnelse om det nye lyset om Gud? Jeg skal ikke svare for deg, men du kan trygt lytte til din veileder på innsiden av deg. Spør Han om svar, og som vi kan lese i Johannes 16:12-13 har Han lovet å svare: ”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede deg til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre deg det som skal komme."