Er du det du gjør?

Gjør dine evner til å synde deg til en synder, dine evner til å tape til en taper, eller dine evner til å feile til en feil? Har i det hele tatt dine gjerninger noe med din identitet og stilling hos Gud å gjøre, og vil de på noe som helst vis bidra positivt eller negativt i hvordan Gud forholder seg til deg på?

Dette er et viktig spørsmål som vi alle skulle vite svaret på, og la oss derfor gå til Bibelen og se hva den har å si om saken. Det første verset vi skal se på er i Efeserne 2:8, og det lyder slik: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.”

Dette verset betyr det som står der, og det er at du er frelst av nåde, ved tro. Paulus presiserer også at frelsen ikke er ditt verk, men at det er et verk av Jesus.

Frelsen er altså helt og holdent Guds gave!

Denne plattformen er så viktig å gripe fast i, for ellers er det fort gjort å komme inn i en prestasjonsbasert kristendom der dine gjerninger plutselig gis en verdi. For det finnes de som tror at dine gjerninger, om de blir dårlige nok, faktisk kan frata deg frelsen, selv om de på samme tid tror at dine gjerninger ikke kan bidra til å gi deg frelsen.

Men la oss se mer i Bibelen, og vi leser versene 9-10 i samme kapittel: ”Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.”

Paulus er klar og tydelig på at dine gjerninger ikke har noe med saken å gjøre, men at frelsen er et verk av Gud i Kristus. Du er således ikke ditt eget lappverk produsert av summen av dine gode og dårlige gjerninger, men du er et mesterverk av Mesterens gjerninger for deg.

"Men hva med synd da? Vil ikke våre syndige gjerninger gjøre oss til syndere?" Mange tenker slik og våkner derfor opp hver dag med det fokus å ikke synde, eller i det minste å synde minst mulig.

Fokuset blir på synden, der det skulle være på Sønnen.

Men la oss gå til Bibelen og se hva den sier om synd etter frelsen, og vi leser fra Romerne 6:6-7: ”Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at det legeme som er under synden, skulle gjøres til intet og vi ikke lenger være slaver under synden. For synden har ikke lenger noen rett over den som er død.”

Ditt gamle menneske, det som levde under løgnen som sa at Gud bedømte deg basert på dine gjerninger, det er altså korsfestet sammen med Jesus. Hva betyr egentlig det, for du ble jo ikke fysisk korsfestet? Du var jo ikke født en gang? Som du forstår er dette et bildespråk som forteller en åndelig sannhet. Den sannheten er at den løgnen som satan kom med i Edens hage, og som menneskene hadde strevd med i 4000 år, den var nå avslørt.

Det gamle menneske er et bildespråk for å forklare et menneske som lever uten å kjenne sannheten om Gud, og det nye menneske er et menneske som kjenner sannheten. Og hva er sannheten, eller rettere sagt HVEM er sannheten? Bibelen sier det slik i Johannes 14:6: ”Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”

Dette betyr at løgnen om at veien til Gud gikk via dine gode gjerninger ble korsfestet på korset, og er nå erstattet av sannheten som er at veien til Gud er Jesus og Han alene.

Sagt på en annen måte; ALT er ALLTID ufortjent!

Ditt gamle menneske kan oversettes løgnen, og det var løgnen om deg - ikke du - som ble korsfestet på korset. Løgnen påstod at du var en synder på grunn av dine evner til å synde, og dette gav synden en makt over alle dem som trodde det. Men vi leser i Romerne 6:7 at: ”synden har ikke lenger noen rett over den som er død.”

"Men jeg klarer jo fremdeles å synde," sier du kanskje? Jada, for i våre ufornyede sinn lever det fremdeles rester av den gamle tankegangen, og vi kan derfor alle falle og bomme på målet. Men spørsmålet vi burde vite svaret på er om syndige handlinger beviser at vi er syndere, eller om Sønnens handlinger beviser at vi er rettferdige?

Som vi har sett flere steder i Bibelen tidligere i leksjonen er vi ikke et verk av våre gjerninger, men av Jesu gjerninger. Så selv om du faller fra tid til annen kan ikke det annulere Jesu forsoningsverk for deg, og Romerne 6:10-11 sier: ”Gjennom sin død gjorde han opp med synden, én gang for alle. Det liv han lever, er et liv for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.”

Les også disse fantastiske versene i Romerne 5:18-19: ”Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.”

La meg også legge til dette verset i Romerne 3:22-24 for å skikkelig etablere deg i vissheten om den evige nåden: ”Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.”

Håper at du ser din urokkelige rettferdige stilling fremfor Gud, og at den er for evig forseglet med Jesu blod. Din stilling er rettferdig og hellig på grunn av at Jesus døde for deg, og kvaliteten på din vandring kan aldri påvirke dette åndelige faktum i verken positiv eller negativ retning. Det er selvsagt jordiske konsekvenser for dine handlinger, men fra Guds side er du allerede trygt hjemme i Himmelen.

Efeserne 2:6: "I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham."

Kolosserne 1:13: "For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike."

La meg avslutte denne leksjonen med et vers mange sliter med, og det er i 2 Korinter 5:10: ”For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i sitt liv i legemet, enten godt eller ondt.”

Noen tror dette verset annullerer Jesu forsoningsverk, og at på tross av nåden skal vi altså allikevel få som fortjent til slutt? Verset plasserer oss på en måte tilbake i den gamle Pakts realiteter, og plutselig er alt som om Jesus aldri kom? Kan dette stemme?

Selvsagt ikke, for Jesus er kommet og synden er betalt en gang for alle. Men hva betyr det da? Jo, ganske enkelt at summen av våre liv vil være et produkt av hva vi har trodd om Jesus. Har vi strevd i egen kraft og produsert mest av høy, halm og strå? Eller har vi levd i Hans ufortjente velsignelse og gått i ferdiglagde gjerninger av nåde?

Har du produsert lovgjerninger for Jesus, eller har Han produsert gode gjerninger gjennom deg?

Dette vil bli klart på den siste dagen, men la det være helt klart at det vanker ingen verken straff eller belønning, for alt er av nåde. Evangeliet - de gode nyheter - er at det er ingen kommende dom, for:

”dommen er at denne verdens fyrste er dømt.” (Johannes 16:11)

Er du det du gjør? Nei, du er det Han har gjort.