Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Bygd på en løgn


Vi kjenner alle til fallet i Edens Hage, og konsekvensene av dette. Da Adam og Eva spiste av kunnskapens tre fikk de for første gang i deres liv kunnskap om godt og ondt, og i 1 Mosebok 3:22 beskrives dette slik: ”Herren Gud sa: Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!” Det var satan som fremsa løgnen om at de kunne bli mer lik Gud hvis de presterte bedre, og at Gud ikke hadde et rent relasjonelt forhold til dem slik de til nå hadde trodd. Denne løgnen om at de ikke var lik Gud, og at Gud belønnet gode prestasjoner og straffet dårlige erstattet deres tidligere barnslige tillitt til at Gud elsket dem som en mor betingelsesløst elsker sine barn. Denne nye kunnskapen om godt og ondt, kombinert med løgnen om at Gud opererte under systemet straff og belønning, gjorde sin umiddelbare virkning som vi ser her i 1 Mosebok 3: 8-10:

”Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: ”Hvor er du?” Han svarte: ”Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.” Tillitt ble erstattet med frykt, og årsaken til dette var løgnen fra satan. Fallet i Edens Hage bestod altså av at menneskene trodde løgnen om Gud, og det er denne løgnen som er selve opphavet til dårlige gjerninger. ”Synden er at de ikke tror på meg.” (Johannes 14:9) Så der står menneskeheten i sin begynnelse med 2 mennesker, Adam og Eva, og i deres sinn eksisterer det nå en løgn om Gud. De var på dette tidspunktet helt ukjent med at det eksisterte en djevel, og var derfor helt overbevist om at løgnen var sann og at den kom fra Gud via en Herrens engel. De gjenfortalte derfor denne løgnen under merkelappen ”sannheten om Gud” til alle sine etterkommere. På en måte var de i praksis disipler der de multipliserte løgnen fra satan, og de hevdet at Gud var både god og ond, lys og mørke, og at Han forholdt seg til menneskene via systemet straff og belønning. De var nå helt sikre på at Guds forhold til menneskene var prestasjonsbasert, og den tidligere fasen i Edens Hage der Gud var ubetinget kjærlighet var for lengst glemt og visket ut av deres sinn.

Løgnen fra satan dominerte deres tanker og handlinger. Slik gikk over 2000 år, og alle mennesker fikk via muntlige overleveringer det samme synet på Gud. I deres sinn levde det derfor en oppfatning om at Gud belønnet og straffet deg basert på kvaliteten av dine gjerninger. Hadde ikke Gud grepet inn og sendt Jesus for å korrigere dette perverterte gudsbildet ville vi fremdeles ha levd påvirket av denne løgnen, og ingen av oss ville ha hatt noen som helst mulighet til å bli frelst. Men Gud hadde planen klar, og den planen var Jesus. Allerede i 1 Mosebok 3:15 sier Gud: ”Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.” Synden førte ikke til at Gud trakk seg bort, heller tvert i mot, og vi leste jo nettopp i 1 Mosebok 3:8 at Gud kom til Adam og Eva dagen etterpå som Han pleide. Synd virker altså ikke frastøtende på Gud slik kryptonitt virker på supermann, men det var det løgnen fra Satan så gjerne ville vi skulle tro.

Men slik er det ikke! For Gud elsker oss uten betingelser, og Han elsker deg derfor like mye før du synder, mens du synder, og etter du har syndet. Gud elsker deg med sin Agape kjærlighet, ikke fordi du er så elskelig sett med menneskelige øyne, men fordi Han ER kjærlighet.

”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” (1 Johannes 4:10) Menneskene levde på en løgn, og Gud valgte en helt spesiell og genial løsning for å avsløre denne løgnen som holdt oss alle i trelldom. Han gav oss Loven, innsatte presteskap og templer, og brukte dette som et verktøy til å avsløre løgnen. For loven spilte nemlig videre på løgnen som Lucifer fikk Adam og Eva til å tro på. Men fordi Gud er og forblir nåde og ubetinget kjærlighet fra evighet til evighet, ble folket via systemet med ofringer alltid tilgitt slik at også den gamle Pakten med rette kan hevdes å være en nådepakt. Loven pekte på vår utilstrekkelighet i oss selv til å nå den standard Gud avkrevde, slik satan gjorde det i begynnelsen, og i 1500 år levde og strevde menneskene med Lovens umenneskelige krav. Men ingen strakk til i løpet av alle disse årene, og Loven gjorde sin gjerning og dømte alle mennesker skyldig.

”Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.” (Romerne 3:20) Presteskapet med alle sine ofringer forsterket altså løgnen fra satan som påstod at Gud hadde et prestasjonsbasert forhold til oss, og ikke et rent relasjonelt foreldre/barn forhold. Så på en måte kan man si at hele systemet med presteskap, templer, og ofringer i den gamle Pakten, selv om dette var innsatt av Gud, allikevel hadde løgnen fra Satan som plattform. I Hebreerne 10:1-4 står det: ”Loven har