La oss snakke om deg!

La oss snakke litt om deg. Hvem sier du, meg? Ja deg ja, la oss snakke litt om deg. I dag skal det handle om deg, og bare deg. Og la meg like godt begynne helt fra starten av, og lese om hvem du er. Vi leser i 1 Mosebok 1:27: ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.” Du er skapt av Gud, i Hans bilde, og det gjør deg til et barn av Gud. Det betyr at Han er din far, eller pappa om du vil. Det er du som er årsaken til at Gud skapte jorden med alt den rommer av velsignelser, og du var faktisk skapt i Guds sinn allerede FØR jorden ble skapt.

Du var, og er så viktig at du kom først, og alt det andre ble skapt til deg etterpå! ”I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt.” kan vi lese i Efeserne 1:4. I verset etterpå fortsetter det: ”I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus.” Så du ser at det handler om deg, og hvor høyt din himmelske Far elsker deg. Som vi elsker våre barn, elsker Gud oss, bare så uendelig mye mer. I Matteus 7:11 står det: ”Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.”

Begrepet ”onde” står her som en kontrast til Guds ubetingede godhet, og må ikke forstås som at vi mennesker er grunnleggende onde. Men det Jesus sier er at om vi menneskelig sett er gode mot våre barn, hvor mye bedre er ikke Gud mot oss? Han som elsker oss helt uavhengig av våre prestasjoner! Gud – din Far – er ren og ubetinget kjærlighet til deg. Hans kjærlighet er ikke avhengig av at du responderer på den, slik som vår menneskelige kjærlighet ofte er det. I 1 Johannes 4:10 sies dette på denne måten: ”Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” Du er elsket, hver dag, hvert minutt, og hvert sekund. Du har alltid vært elsket, til og med lenge før du ble født. Og det er vel ikke så vanskelig å forstå egentlig, spesielt for oss som er foreldre? Vi elsket jo barnet lenge før det ble født, ikke sant? Det var vel ingen av oss som sa noe slik som:

”Vel, jeg får vente å se hvordan barnet oppfører seg før jeg tar en avgjørelse på om jeg vil elske hun eller han. Det er kun opp til barnets prestasjoner, og om forholdet mellom gode og dårlige gjerninger blir positivt.” Selvsagt tenkte ingen av oss på denne måten, og faktisk ble våre barn født tilgitt. Det var bare sånn for oss alle, og ingen foreldre har vel noen gang tenkt tanken en gang på om det lille barnet er i behov av vår tilgivelse? Hvorfor det? Jo fordi vi elsker vårt lille barn UTEN betingelser! Og når det ikke finnes betingelser for din kjærlighet til den lille babyen, er behovet for tilgivelse borte.

Din ubetingede kjærlighet har fjernet det, og det eksisterer ikke i din tanke. Visste du at du er Guds lille barn, hele ditt liv? Elsket uavhengig av dine prestasjoner? Om du billedlig talt ”gjør i buksa” så er du allikevel elsket? Visste du det? Som din baby ikke trengte tilgivelse fra deg hver gang han eller hun gjorde i buksa, trenger heller ikke du. Og det er samme grunnen hele tiden, det er den ubetingede kjærligheten som annullerer behovet for tilgivelse.

For du er elsket UBETINGET, og tilgivelsen er kun en praktisk konsekvens av den rene, betingelsesløse Guds kjærlighet. La oss gå tilbake til starten, for å si det sånn, og se på det ”barnerommet” Gud lagde til deg. Vi leser i 1 Mosebok 1:27-28: ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: ”Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!” Det aller første Gud gjorde etter at du ble skapt i Hans bilde, som Hans barn, var å velsigne deg. Det betyr at du er allerede velsignet, og det av den samme kraften – Guds ord – som skapte alt det som er skapt. Som fjellenes eksistens ikke kan benektes, da de står der som et bevis på Guds skapende kraft i hans ord, kan heller ikke din velsignelse benektes. Din velsignelse er et skaperverk direkte fra Guds munn, og ikke noe som skal eller kan fortjenes! Du gis også råderetten og eiendomsretten til alt jorden rommer av velsignelser, og du er altså et velsignet Guds barn som lever på en velsignet jord. En jord med planter og dyr som ikke bare reproduserer seg selv, men som multipliserer seg selv. Denne multipliseringen Gud har lagt inn i skaperverket gjelder alt du foretar deg i ditt liv, som betyr at alt du setter deg fore vil lykkes og øke. Et annet ord for dette er FREMGANG!

Gud har gjort deg til en suksess! Legg bare kort merke til at det er mann og kvinne som til sammen er lik Gud. Dette fjerner all diskriminering mellom mann og kvinne, og forteller faktisk at Gud er like mye mann som kvinne, like mye kvinne som mann. ”I Guds bilde skapte Han DEM!” DE er lik Gud! Til slutt, hvorfor ble du frelst tror du? Hva er bakgrunnen for det? Du ble ikke frelst for at Guds del, for å gi verdi til det verdiløse. Nei, i frelsen ble din ufattelig store verdi bekreftet, og at du var verd livet til Guds egen sønn! Du ble heller ikke frelst fordi Gud trengte en arbeider i denne siste innhøstningen, men du ble frelst fordi Gud elsker deg. Det var for din del du ble født på ny - det handlet om deg! Hvorfor får vi barn? Jeg kan i hvert fall snakke for Hennie og meg selv, og det var IKKE fordi vi trengte noen til å hente posten, klippe plenen, male huset, og å gå ærend når de etter hvert ble gamle nok. Når jeg holdt May Irèn, mitt første barn i armene for første gang, så var ikke min tanke: ”Hmmm, urer på hva jeg kan bruke dette mennesket til?” For det handlet ikke om bruksområde, om meg, mine behov og planer, men det handlet kun om henne – mitt elskede, nydelige og vakre lille barn! Sånn ser Gud på deg, bare så uendelig mye mer kjærlig. Jesus kom virkelig bare for deg skjønner du, og fordi pappa elsket deg så ufattelig mye. Du er skapt av Gud, av kjærlighet, i kjærlighet, til kjærlighet, og for å være kjærlighet. Det handler alltid bare om kjærlighet.

”Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.” (1 Korinter 13:13) Det er ingenting du kan gjøre for at Gud skal elske deg verken mer eller mindre, for Han elsker deg på det maksimale hele tiden. Du er grunnen til at Han skapte verden, du er diamanten i skaperverket, det handler om deg. Når du ser og klarer å ta inn over deg hvor høyt Gud elsker deg, da blir du en effektiv disippel som speiler Guds kjærlighet til verden. For det å være en disippel er å være ubetinget kjærlighet slik Jesus viste oss.

Du skal ikke GJØRE, men VÆRE.

Du er ikke ANSATT, men INNSATT.

DU skal LEVE, ikke STREVE. Gud lar alt handle om deg, alltid. Når vi ser dette forstår vi at vi ikke lenger trenger å være redd for at Gud holder noe fra oss, og krever noe av oss vi ikke klarer helt å oppnå. Ja, når vi ser oss selv som vi ser på våre små uskyldige barn, da begynner det å skje noe med oss på innsiden.

Da forstår vi VÅR verdi, i oss selv. Da begynner vi å se oss selv som Gud ser oss, som elsket, tilgitt, og med alle fortrinn og favør det er mulig å bli gitt. Og hvorfor? Jo fordi Gud rett og slett elsker oss. Og vi skal elske vår neste som OSS SELV (Matteus 19:19)