Fra bibellærer til Jesuslærer

Jeg har i mange år tenkt at jeg er bibellærer, og opplevd dette som mitt kall. Via Fresh Mind bibelskoler, spesielt i utlandet, forkynnes Evangeliet med det mål å gjøre disipler slik Jesus befalte oss i Matteus 28:19-20: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.”

I tillegg skriver jeg mine daglige refleksjoner her på bloggen, og det som ligger på mitt hjerte akkurat nå handler om begrepet bibellærer. For er det egentlig riktig navn å bruke?

Hvis vi ser for oss en kjørelærer på en trafikkskole, så vet vi jo at en kjørelærers oppgave består i å lære mennesker å kjøre bil. Ikke å lære seg boka som handler om å kjøre bil, men å fysisk kjøre bil. Ordet kjørelærer reflekterer oppgaven ved ordene kjøre og lære. Eleven forstår også veldig godt hva som er målet med opplæringen, og det er at man etter endt kurs selv skal være i stand til å kunne kjøre bil.

Det er ingen forvirring om hva som er målet med opplæringen verken for elev eller kjørelærer, og begge parter har samme mål i sikte. Men så var det meg da, og min status som bibellærer. Er ordet bibellærer forklarende på det jeg opplever som mitt kall, som i praksis er det samme som denne kjørelæreren? Der hun eller han skal lære eleven å kjøre bil, skal jo jeg lære mine elever.... Ja, hva skal jeg egentlig lære dem?

Hvis vi ser på ordet bibellærer så består det av ordene Bibel og lærer, og om begrepet får stå uforklart vil det ha betydningen å lære seg Bibelen. Men det er der jeg kjenner det skurrer, og jeg begynte derfor å grunne litt på om kanskje dette ordet burde byttes ut?

For det er jo ikke bibelkunnskap som er målet, men det er jo kun et middel. Målet er jo å bli kjent med Jesus, ikke sant? Det er jo Han alt handler om, og det er Ham vi skal forkynne som det står skrevet i 2 Korinter 4:5: ”Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld.”

For mange år siden ba jeg til Gud om visdom i forhold til hva vi gjorde feil i forkynnelsen av Evangeliet. For mye av forkynnelsen gikk i å lære mennesker hvordan de skulle gå på veien, slik vi så det – hva som var den balanserte og riktige sannheten, slik vi tolket det – og til sist, hvordan man skulle leve kristenlivet, igjen slik vi mente det skulle leves.

Det virket rett, men frukten sa noe annet. ”Hva gjør vi galt Gud?” ba jeg. Etter mange måneder med samme bønn i hjertet fikk jeg svaret, og det lød så: ”Det dere gjør feil er dette. Dere lærer mennesker å gå på veien, hva som er sannheten, og hvordan de skal leve livet, etter som dere mener er rett. Det har jeg aldri befalt dere! Det jeg vil er at dere skal lære mennesker å bli kjent med Jesus, så vil Han VÆRE Veien, Han vil VÆRE sannheten, og Han vil VÆRE selve livet for dem!”

Dette er som sagt mange år siden, men nå opplever jeg at den Hellige Ånd tar det fram igjen. Tiden er inne til å forandre fokus, og jeg opplever at styrkeforholdet mellom Bibel og Jesus har blitt usunt. Det trenger å settes på rett plass, og det trengs en reformasjon!

Hvis vi ser på ordet bibellærer og skriftlærd ved siden av hverandre, kan du se hva jeg tenker på? Bibellærd – skriftlærd. Ordet bibellærer finnes heller ikke i Bibelen, men kun begrepet lærer.

”Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. ” (Efeserne 4:11)

Vi må endre fokus fra å ha som mål å lære mennesker opp i bibelkunnskap, til å bli kjent med Jesus. For det er når de får det personlige forholdet på plass, og får tillitt til at Han taler til dem i hjertene, at man blir en selvstendig og moden kristen. Spør du mennesker i dag hva de tenker og mener om forskjellige emner, så griper de fleste etter en Bibel. Det er der de har sin fasit, og det er der de som oftest har sin trygghet.

Jeg tror den reformasjonen vi opplever starten på handler om åpenbaringen om at Jesus viste oss Gud, og at Gud dermed ikke er slik mange kristne tror med sine ulike bibeltolkninger som bevis. Dette er det samme Jesus opplevde med datidens bibellærere, og i Johannes 5:39-40 ser vi hva Han sa til dem: ”Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

Fra i dag av endrer jeg status fra bibellærer til Jesuslærer, og spisser også ved det mitt fokus. Mitt mål vil være å lede mennesker til et personlig kjennskap med Jesus, og til å få bygd opp en tillitt til at Jesus taler til dem personlig slik Han sa til disiplene i Johannes 16:13: ”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.”

Bibelen blir fremdeles et av mine verktøy, sammen med den Hellige Ånds personlige veiledning, så der endrer ingenting seg. Men målet mitt skal bli enda tydeligere, og det er å forkynne Jesus, Han som er: ”den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham.” (Kolosserne 1:15-16)

Til sist i dag så tror jeg at det skal slutte som det begynte, med at Jesus kom personlig for å vise verden at Gud er ubetinget kjærlighet og nåde. Dette gikk ut over de skriftlærdes rammer, og de klarte ikke å finne belegg for dette i sine tolkninger av Skriften. Resultatet vet vi, og Jesus ble korsfestet.

På samme måte tror jeg vi må kvitte oss – ikke med Bibelen – men med den usunne opphøyelse vi har til Bibelen som mange ganger faktisk grenser til tilbedelse og avgudsdyrkelse. Som Jesus kom og korrigerte de skriftlærdes tanker og hjerter i retning Ham, tror jeg vi også trenger i dag. Jeg tror (min oppfatning) at vi er inne i avslutningen, og at denne er lik starten. Alt menneskeskapt må vike for Jesus, og det Bibelen kaller høy, halm og strå vil brenne opp. Kun det som er av Ham vil bestå!

Hilsen en forhenværende bibellærer, nå en Jesuslærer.