Som Jesus?

De fleste kristne vil vel egentlig være som Jesus, og ha Hans holdning til mennesker og livet generelt. Selv ikke-kristne, og til og med mennesker fra andre religioner, ser opp til Jesus og anerkjenner Hans medfølende og selvoppofrende væremåte. Det å være kristen er å ha Jesus som forbilde, er vel noe de aller fleste kan si seg eng i. Det var ingen feil på Ham, og alle kjenner seg igjen i det Han stod for. Han så alltid den ene, og Hans inderlige kjærlighet til mennesker gjorde at Han skilte seg ut fra mengden. ”Tenk om vi var som Ham” sier vi, og anerkjenner og opphøyer de verdiene Han demonstrerte i praksis. Jeg har vel aldri møtt noen som ikke liker Jesus. Han var ubetinget kjærlighet i praksis, og Hans totale mangel på jakt etter suksess for egen del preget hele Hans liv. Han var der for oss, ikke for seg selv. Denne ydmyke tilnærmingen, og denne uselviske holdningen og hjertelaget treffer oss alle midt i hjertet. Vi vil være som Jesus! Så kommer vi inn i menighet, og kanskje kristent arbeid. Vårt idol Jesus er fremdeles det bærende, og vi ser og anerkjenner den ene fremfor de nittini, for det var jo slik Mesteren var. Men det vi kaller ”verdens tankegang” ligger der som en konstant påvirkning, også inn i det kristne landskapet. Om vi ikke hele tiden passer på vil vi påvirkes i negativ retning, og det som før var viktig, å se den ene, blir byttet ut med tanker om fulle benkerader og flotte lokaliteter for kommende konferanser og seminarer. Det må jo være en vekst og stigning? Jeg kommer fra, og jobber fremdeles i en forretningsverden, der målet ikke kan sies å være å verken tenke eller å være som Jesus. Der måles suksess på en helt annen måte enn det Jesus demonstrerte, og det handler om volum og bunnlinje. Alle vil til toppen, og vinnerkulturen dyrkes for å produsere mennesker som ofrer alt for å nå målet sitt. Det handler om deg, og hva du kan oppnå, og alle trør på alle for å bli sett og hørt. Det handler om å bli best! Der man som pastor begynte med et mål om å alltid se den ene, og fylle de som satt i stolene, handler det nå mer og mer om å fylle stolene. Og aller helt vokse ut av lokalet så du må utvide. ”For en suksess” roper alle i kor, og du blir invitert til andre menigheter og kristne TV-kanaler for å dele vinneroppskriften du har funnet! Kristne forkynneres suksess måles i hvor store scener de får bekle, og hvor synlige de blir i mediebildet. ”Du må på TV for da kan du nå så mange flere!” Strategier legges og markedsføringsplaner lanseres, og det minner ikke så rent lite om når platebransjen lanserer sitt siste stjerneskudd. Og henger du ikke med i svingene, og selv med all din innsats ikke når opp, ja da tenker du kanskje at dette ikke er noe for deg. Du får det jo ikke til som de andre? Jeg sier ikke at hele bildet er slik, men det eksisterer i aller høyeste grad. Men la oss se på Jesus, vårt forbilde, og på hva Han gjorde. Han var annerledes, og menneskelig sett hadde han lite suksess. Mange hatet Ham, og etter bare litt over 3 år i tjenesten ble Han tatt livet av. I de årene Han utførte sitt virke her på jorden skilte Han seg totalt ut fra det religiøse systemet, for Han gikk etter den ene og var ikke drevet av egne ambisjoner, men av medfølelse. I Matteus 14:14 ser vi Jesus finne seg et ensomt sted for å tenke (kanskje sørge?) over at Hans venn Johannes døperen nettopp har blitt halshogd av Herodes.

”Da han nå steg i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem og helbredet de syke blant dem.”

Hans egne behov måtte vike plassen for Hans medfølelse for de andre, og dette bekreftet hvor Hans fokus var – alltid på de som hadde det vondt. Fariseerne var forarget over at Jesus holdt seg til syndere og andre utstøtte i samfunnet, og i Lukas 15-4-6 forteller Han dem derfor denne liknelsen for å lære dem hvordan Gud tenker:

”Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.” Jesus peker på motivet, det å alltid la det handle om den ene, og å aldri miste fokus på det som betyr noe – det enkelte mennesket. Det samme prinsippet underviser Jesus disiplene om i Matteus 6:5-6: ”Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne: De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.” Det handler om motiv! Hva er ditt motiv for det du gjør? Hva er det som driver deg? Det indre motivet til Jesus var og er ubetinget kjærlighet, og det er det samme motivet vi skal la oss drive av. Alle andre vikarierende motiv vil ikke gagne oss i det hele tatt, og det betyr ingenting om det utenfra ser bra ut. For hvis motiver er feil er alt feil, og det du gjør vil ikke gagne deg det minste. 1 Korinter 13:3 sier det så sterkt som dette: ”Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.”

Vi må sørge for at det viktigste er på plass, og det er motivet. Mange leser det Jesus sier om bønn i Matteus 6 som at det er bedre å be i et kott enn på et gatehjørne, men da mister de poenget. For poenget er med hvilket MOTIV du ber, ikke HVOR du ber. For hvis det å be offentlig var feil, da gjorde Jesus i mot sin egen anbefaling. Han ba jo selv flere ganger offentlig. Liknelsen med den ene sauen kontra de nittini handler heller ikke om antall, men om motiv. Det handler om hjertets innstilling, og beviset på om det er rett er om man ser den ene – den som lider og har det vont. Eller er man blitt så blind at man kun ser suksessen der framme? I tilfelle trenger man å vende tilbake til start, og rett og slett vurdere seg selv og det man gjør i lys av Jesus. Husk at Jesus kom for å avskaffe menigheten, ved selv å bli den. Han kom for å avskaffe presteskapet, ved selv å bli vår yppersteprest. Og til sist, Han kom for å avskaffe ofringene ved selv å bli det endelige offeret. Faren ligger i at vi begynner å jobbe for å gjeninnsette det Jesus kom for å avskaffe, og ender opp som motarbeidere i stedet for medarbeidere. Jesus i deg, og Hans motiv er alltid den ene som sliter og lider. Drivkraften er medfølelsen for individet, motivet er kjærlighet, og suksessen ligger i å kjenne at man lar Guds vilje råde våre liv. Ta en liten sjekk på motivet ditt, og hva som trigger deg i det du gjør. Og husk, den ene har du alltid nær deg, og hvis du bare løfter blikket litt ser du den det gjelder. Har du tid, eller er du for opptatt med å komme opp og frem?