Relasjon med Jesus, eller suksess med Jesus?

Hvis du stoppet opp litt akkurat nå, så deg selv i speilet, og spurte deg selv: ”Hva er egentlig målet ditt, og hva er det du jobber for å oppnå? Jobber du for å få til en suksess sammen med Jesus, eller en intim relasjon med Jesus?” Hva ville svaret ditt ha blitt?

Dette spørsmålet skulle vi alle stille oss fra tid til annen, for det er så utrolig fort å bli fanget av den ånden som drar samme vei som resten av verden. Den ånden som drar deg i retningen mot suksess, posisjoner, status og makt. Men alt selvsagt pakket inn i de tilsynelatende aller beste motiver, der man skal bruke posisjonen til å påvirke mennesker til å faktisk gjøre det motsatte av det man selv gjør – nemlig å alltid se den ene på bekostning av egen suksess!

For det var jo det Jesus gjorde, og Han så alltid den ene. Hele Hans liv var en eneste stor kjærlighets-vandring, der Han til slutt til og med gav sitt eget liv for deg og meg. Jesus satt seg selv lavest, og allerede fra livets første dager så vi dette demonstrert ved at Kongenes Konge ble født i en stall.

Via mange forskjellige liknelser lærte Han oss prinsippet om å alltid se den ene, som vi blant annet kan lese i Matteus 18:12: ”Hva mener dere? Når en mann eier hundre sauer, og én av dem går seg bort, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går på leting etter den som er kommet bort?”

Jesus lærte oss også at det å lede er det samme som å tjene, at vi skal holde oss til det lave, og alltid sette andre mennesker foran oss selv. Men verden drar i en helt annen retning, for der handler det om å vinne, bli best, og å oppnå posisjoner som gir den enkelte makt. Dette systemet er ikke av Gud, for Hans hjerte er alltid vendt mot den ene som sliter og strever.

Det samme hjertelaget skal være i oss, og derfor må vi av og til spørre oss selv hvor vi er på vei, og hva som er målet.

”Men er det slik å forstå at posisjoner med makt alltid er feil?” Nei, det er ikke riktig å si, men det som avgjør er motivet. Bibelen sier masse om dette, som her i 1 Korinter 13:1-3:

”Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.”

Motivet avgjør om du drives av ønske om egen suksess, eller av Gud, og da følgelig andre menneskers beste. Sagt på en annen måte, om du alltid ser den ene. Det er bare du som vet hva motiv ditt egentlig er, og det er bare du som kan svare på spørsmålet. ”Hva er det som driver deg?”

Relasjoner er viktig, sies det, og jeg er helt enig. Man defineres av de man omgås, og vi er skapt til felleskap. Men også relasjoner kan smittes av feil tankegang, og der relasjoner skulle være drevet av kjærlighet for den enkelte, kan de ende opp med å bli taktiske og egoistiske der egen vinning er den underliggende faktoren.

Jesus var annerledes som vi kan se i Lukas 15:1-2: ”Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: ”Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.”

Det var ikke mye taktikk i Hans valg av omgangskrets, for blant jødene på Jesu tid var det slik at en ikke skulle være sammen med syndere, altså småkriminelle, prostituerte, tollere, og mennesker som hadde kommet bort fra samfunnets orden. De var nemlig utstøtte og uglesett!

Hvem er din omgangskrets? Hva er motivet for dine relasjoner? Om du ikke har venner og relasjoner som ødelegger ditt gode rykte, pass på at du ikke er smittet av feil motiv.

Pleier du omgang med de som kan hjelpe deg, eller de som du kan hjelpe?

Se for deg at Jesus kommer på en helt vanlig kristen konferanse, der man har kjente talere fra inn og utland. Hvordan tror du Han hadde oppført seg, og ikke minst, hvem tror du Han hadde søkt å være sammen med? Jeg tror du vet svaret uten at jeg trenger å skrive det, men jeg gjør det allikevel.

For det første hadde du ikke funnet Jesus på talerlisten, for Hans omgangskrets hadde dømt Ham på forhånd. Ingen ville ha våget å ha en slik omstridt mann på sin konferanse, for tenk hva det ville ha gjort med deres omdømme?

For ikke å snakke om Hans til tider krasse uttalelser som gikk imot alle tradisjoner og rådende tankegang. Det er greit med litt nytt lys, men man må jo tilpasse budskapet - ikke spisse det - ellers kan man ende opp med å støte sine tilhørere.

Han hadde sannsynligvis heller ikke blitt foretrukket av den som ledet bønnetjenesten på konferansen, for Hans korte bønner som var rett på sak hadde nok av de fleste ”stemnings-skapere” blitt sett på som alt for kjedelige. ”Lasarus, kom ut!” (Johannes 11:43)

Nei, Jesus hadde nok holdt seg blant de besøkende, og det hadde nok ikke tatt lang tid før Han hadde kommet i snakk med den som trengte det aller mest. For Jesus ville ikke ha vært på konferansen for å bygge nettverk, men for å bygge mennesker.

Så hva er ditt må i livet? Er det å få til en suksess med Jesus, eller å få til en relasjon med Jesus? En relasjon der Han blir alt for deg, og der Han får leve sitt liv i og gjennom deg. Er det ditt eneste mål, eller har du vikarierende motiver som er smittet av verdens ånd?

Jeg tror vi alltid må være ærlige med oss selv, og vurdere våre egne motiver både titt og ofte. For det er fort gjort, men takk Gud for at det alltid er nåde til å snu. Hans nåde er nok, også til det. Så se deg i speilet i dag, og vurder motivet ditt i lys av dagens overskrift.

Hvis det er nødvendig, så husk at det å snu er ingen skam, men en seier.