Fra mørke til lys
Bibelen bruker mange bilder for å formidle sitt budskap, som at man er korsfestet, død, begravet, oppstått, og sitter i Himmelen sammen med Jesus. Vi forstår selvsagt at dette er et billedspråk som er ment å åpenbare en åndelig sannhet, men det er andre bilder vi kanskje har hørt og lest så mange ganger at vi ikke tenker over hva som egentlig menes?
I dag vil jeg se litt på begrepet fra mørke til lys, og vi går rett på sak og leser Apostlenes gjerninger 26:18: ”Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.”
Hvem har vel ikke hørt dette sitert mer enn en gang fra en talestol når det gjelder frelsen? ”Vi går fra mørke til lys, fra satans makt til Gud!” Men hva mente Paulus når han sa dette, og hva hørte tilhørerne?
La oss først se på ordet mørke. Det er oversatt fra det greske ordet skotos og betyr;
Fysisk, moralsk, åndelig mørke, formørket/forblindet sinn der sjelen har mistet sin evne til å observere. Et mørke som blokkerer lyset fra Gud, gjør deg uvitende om de guddommelige ting.
Så det mørket man går fra er et moralsk mørke og blindhet i sitt sinn, der man ikke lenger er i stand til å ta riktige avgjørelser da sjelen – menneskets evne til å resonnere og tenke – har mistet evnen til å observere og oppfatte hva som er rett. Det er altså sinnet - som er det samme som sjelen - der evnen til å tenke er plassert, som er skadet av et mørke og blindhet som blokkerer lyset/sannheten om Gud.
Men hva er da dette lyset vi går til i frelsen? Ordet er oversatt fra det greske phós og betyr;
Lys, lyskilde, utstråling og manifestasjonen av Guds selvforsynte/selv-eksisterende liv. En guddommelig belysning for å åpenbare og gi liv gjennom Kristus.
Lyset åpenbarer sannheten i kontrast til mørket som gjorde oss blinde for den samme sannheten. Kanskje det er like enkelt å si at det å gå fra mørke til lys er å gå fra løgn til sannhet? Det er det utrykket som Paulus bruker i;
1 Timoteus 2:3-4: ”Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.”
og
Romerne 1:25: ”De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet.”
Frelse er altså å lære sannheten å kjenne!
Det er de samme ordene, skotos og phós, som brukes om mørke og lys i disse versene;
Efeserne 5:8: ”En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!”
Efeserne 6:12: ”For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.”
1 Johannes 1:5: ”Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.”
1 Peter 2:9: "Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys."
Det verset som jeg personlig synes forteller best hva frelse innebærer, er Efeserne 4:17-24:
”Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerter er forherdet. Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør. Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus. Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus. Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.”
Ordet formørket er det samme ordet som oversettes mørke, og peker på den åndelige blindheten som var i hedningenes sinn. Dette mørket blokkerte lyset fra sannheten/åpenbaringen om Gud, slik at de trodde løgnen som oppstod i fallet i Edens Hage.
De tenkte feil om Gud!
De kjente ikke Gud, og ordet kjenne betyr det intime felleskapet Jesus kom for å gjenopprette. ”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.” (Johannes 17:3)
I vers 24 kommer begrepene gammelt og nytt menneske, som tilsvarer gammel og ny skapning. Disse begrepene finner du også i 2 Korinter 5:17 - Galaterne 6:14-15 - Romerne 6:5-8 og Kolosserne 3:5-11.
Ordet gammelt, om det brukes om menneske eller skapning, betyr et menneskes tidligere moralske betingelser, slik de ble oppfattet å være. Ny er oversatt fra det greske ordet kainos, og betyr frisk, ny, ubrukt, overlegent det gamle som det erstatter.
Hvis vi summerer opp hva Bibelen sier om det å gå fra mørke til lys, som er en beskrivelse av selve frelsen, ser jeg det slik at det betyr at vi endrer våre tanker om Gud. Løgnen byttes ut med sannheten, og i åpenbaringens lys lærer vi å kjenne Gud som den Far Han alltid har vært.
Vi blir som det står i Efeserne 4:23 ”nye i sjel og sinn!” Den nye skapningen, det nye mennesket har gått fra mørke til lys, fra satans makt (påvirkning/influering via løgnen i sinnet), og til Gud. Det har skjedd en omvendelse metanoia, som betyr at man har endret måten man tenker på, en forandring i det indre mennesket, som har ført til at man nå tenker annerledes om Gud.
Man har byttet ut sitt tidligere doxa (tankesett/virkelighetsoppfatning) med et nytt og bedre doxa: ”Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet (doxa) som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet (doxa) til herlighet (doxa).” (2 Korinter 3:18)
Betyr dette at alle mennesker egentlig er frelst, og ikke trenger å bli det? Selvsagt ikke, men du må aktivt si JA til Jesus, og ved din frie vilje kan du faktisk velge å gå fortapt. Men den objektive sannheten fra Guds side er at du er frelst i betydningen "det er fullbrakt!" Men den subjektive sannheten? Vel, den vet bare du. Men vit i hvert fall at du er skapt av Gud, Gud elsker deg, og holder ingenting ting imot deg, for Han ER kjærlighet!
Johannes 3:16: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."