Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Tapt barndom


Det er viktig at alle barn får en barndom der de kan føle seg trygge, elsket, og ivaretatt. I denne perioden skal alt handle om dem, og de blir på en måte midtpunktet i eget liv. I denne skjermede tilværelsen lærer vi hva sann, ubetinget kjærlighet er i praksis, slik at vi senere kan formidle dette videre til neste generasjon.

Den ubetingede kjærligheten som strømmer fra foreldre til barn er det nærmeste vi kommer Guds kjærlighet. Som Gud elsker oss uten andre betingelser enn at vi er Hans barn, elsker også vi som foreldre våre barn. Barndommen skal være et beskyttet liv omsluttet av en ubetinget mor og fars-kjærlighet, der barn skal vokse og formes i trygghet, selvfølelse, og egen verdi.

Barndommen er den viktigste perioden i et menneskes liv!

På samme måte eksiterer det også en barndom i det kristne livet, der man som nyfødt trenger en periode der alt handler om deg. Som et lite barn må lære ekte kjærlighet ved å bli eksponert for den, så trenger vi som kristne å lære å kjenne Guds kjærlighet ved å være i sentrum av den.

1 Johannes 4:8: ”Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.”

Min kristne barndom ble kort, faktisk bare noen få uker. Men i de ukene det varte var jeg i sentrum for Guds ubetingede kjærlighet, og i mitt sinn eksisterte det ikke en eneste tanke om at jeg måtte bidra med noe. Men det handlet kun om å ta imot alt det gode som kom fra Ham, og det å bli elsket var det livet handlet om.

Jeg nøt å være som et barn, og den ubetingede kjærligheten fra Gud gjorde meg sterkere og sterkere. For jeg hadde store innvendige sår forårsaket av mobbing, men dette kjærlighets-badet der jeg var i sentrum helbredet meg litt etter litt.

Men barndommen ble brått tatt fra meg da jeg etter noen få uker begynte i Jehovas vitner, for de sa at Guds kjærlighet måtte fortjenes!

Som mange av dere vet varte dette marerittet i 8 år, men fordi Gud sendte en disippel til meg som satt meg foran seg selv, så fikk jeg igjen møte den Gud som jeg møtte da jeg ble frelst i 1984. Jeg fikk begynne på nytt, og ble igjen sentrum i eget liv. For om jeg trengte å bade i ubetinget kjærlighet etter 3 år med mobbing, så trengte jeg det i hvert fall nå.

Skadene var nemlig dypere enn noen gang, og jeg var som en pasient innlagt på et åndelig lasarett. Som et lite barn måtte jeg en gang til lære hva kjærlighet egentlig var, og i mange år trengte jeg stadige bekreftelser på at Han elsker meg som jeg var.

Jeg sugde til meg av Guds ubetingede kjærlighet, og Han lot alt handle om meg og mine behov. Min personlige medisin var nåden, og jeg unngikk alle bibelvers som sa noe om mitt gjensvar til Jesus.