Supermann

Hvem har vel ikke lekt at man var en superhelt som for eksempel supermann? Man var sterk, tålte alt, uovervinnelig, men det beste var at man kunne fly! For det var jo den ultimate superkraften, og mer verd enn alle de andre til sammen. For en opplevelse det var, det vil si i hodet i hvert fall.

Og hvem har vel ikke drømt at du kan fly? Jeg har gjort det utallige ganger, og det er bare helt fantastisk å fly over landskapet og titte ned på jorder, fjell og daler. Men vi kan jo ikke fly dessverre, og det tar ikke lang tid før man innser det. Selv med supermann-kappe er det håpløst, og heldigvis lærer de fleste barn at det å fly er forbeholdt supermann, fly og fugler.

Men så finnes det jo dem som må lære det den harde veien, ved å forsøke og feile. De stiller seg opp på en stol, kappa er på plass, og så hiver de seg ut i det med godt mot. I deres sinn er de sikre på suksess, og de har totalt neglisjert foreldrenes velmente råd og advarsler. Det er altså 2 måter å lære at man ikke kan fly på, og det er ved å tro på det de voksne sier, eller ved egen bitter erfaring. Den første metoden er selvsagt å anbefale. Et annet eksempel på læring er at du trenger ikke stappe hånda inn i munnen på en løve for å erfare at den biter, men du kan velge å tro på de som allerede har den kunnskapen. Du trenger heller ikke å legge hånden din på den varme kokeplata for å lære at det er dumt, men du kan faktisk velge å tro det dine foreldre sier. Det jeg snakker om i dag er loven, og hvorfor den kom. Hvordan kunne en nådig Gud gi oss/tillate at det ble gitt en lov som Han visste vi alle ville feile i å holde? Hva var poenget med det liksom? Kunne ikke bare Gud rett etter at Lucifer hadde løyet om Ham til Adam og Eva sagt: ”Hei Adam og Eva, ikke hør på Lucifer, for det han sa om meg var en løgn!” Det ville de helt sikkert ha trodd, og så hadde vi sluppet unna hele den gamle Pakten og alt det som skjedde der? Det kunne Han kanskje også ha gjort, men utfordringen var at de i deres sinn nå trodde på løgnen. Den hadde fullstendig inntatt deres sinn og tankegang som vi kan lese om i 1 Mosebok 3:8-10:

”Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?" Han svarte: ”Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.” Reaksjonen deres avslørte dem, og de var nå blitt redde for Gud.

Tilliten var erstattet av frykt og prestasjonsangst. De hadde spist av kunnskapens tre, og i deres sinn jobbet det noe som ikke var der før, nemlig en kunnskap om godt og ondt som måtte balanseres. Der de for kort tid siden hadde levd i et barn/foreldre forhold til Gud uten å kjenne til konseptet straff og belønning, så de nå Gud i et helt nytt lys. Deres virkelighet var totalt snudd på hodet, og årsaken var å finne i deres vrangbilde av Gud som Lucifer hadde plantet. Derfor spilte det liten rolle hva Gud sa, og selv om Han gjerne ville viske ut effekten av fallet med et ord, en klem, eller ved å vifte over dem med en tryllestav, så fungerte det bare ikke slik. For de var mennesker skapt i Guds eget bilde, og med en fri vilje akkurat som Han. Som de kunne velge å være ulydige og tro løgnen, måtte de også frivillig velge å være lydige og å tro sannheten.

Men nå trodde de at de måtte fortjene Guds favør, der de tidligere visste at Han elsket dem betingelsesløst. Dette var dilemmaet; de trodde ikke lenger på Gud sånn helt uten videre! De hadde en fri vilje, og som de frivillig hadde makt til å tro løgnen, måtte de tilsvarende frivillig fornekte løgnen og tro sannheten. Men de kunne ikke tvinges til det, for Gud hadde gitt fra seg autoriteten over jorden til mennesker av kjøtt og blod.

1 Mosebok 1:28: "Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!"

Da er vi tilbake til eksempelet med å fly, og at det er 2 måter å lære seg hva som er rett. Enten ved å høre på foreldrene, eller ved å prøve selv. Vi vet at første metode er rett, og ler litt av de som er så dumme at de faktisk velger den andre metoden. Men kanskje vi ikke skulle være så raske til å le? For alle mennesker har i praksis gjort det samme, der de har prøvd å oppnå rettferdighet ved egne gjerninger.

Å fly er en betydelig mye enklere oppgave i kontrast til å i egen kraft prøve å leve like rettferdig som Gud! Så hvorfor kom loven? Jo, den kom for å gjøre fallet (syndefallet) større. Se for deg at mennesket plutselig var sikre på at de kunne fly, og stod på toppen av et stort fjell. De hadde trodd løgnen om at de kunne fly, og var sekunder unna døden. Da kommer Gud med en stol og ei supermann-kappe, Han tar dem alle med ned til ei myk gress-slette og sier: ”Prøv, men om du ikke får det til så vanker det en straff!” Loven ble gitt oss, ikke for å lære oss å fly, men for at vi skulle lære at vi ikke kunne fly uten at det ville koste oss livet i forsøket! For absolutt ingen klarte det, og ingen vil heller aldri klare det, og i Romerne 3:23 bekreftes det slik: ”alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.”

Vi klarte ikke det vi var så sikre på vi ville få til, og hadde ikke loven blitt gitt oss hadde vi alle "hoppet fra fjellet" og vært evig fortapt. Et annet bilde som forklarer hvorfor loven ble gitt oss, er min datter da hun som seksåring ville flytte hjemmefra. Hun var sint på både meg og Hennie, og hadde pakket sin lille koffert med røde små hjerter på. Det var sent på kvelden, og jeg glemmer aldri det lille sinte mennesket som sa bestemt: ”Jeg flytter!” I samme øyeblikk talte den Hellige Ånd og sa til meg: ”Slik var det for meg i Edens Hage.” Plutselig var jeg der og kjente på Guds hjerte mot sine elskede barn Adam og Eva, og hvor sterkt Han ville de skulle avvise løgnen. Samtidig visste Gud at de ikke klarte det der og da, og motvillig førte Han dem ut av hagen så konsekvensene skulle bli mildest mulig. Løgnen hadde tatt første stikk, og de korrigerende konsekvensene ble deres nye veiviser i livet.

Fordi de hadde en fri vilje kunne ikke Gud hindre dem, og resten er historie. Jeg så på May Irén og kjente på Guds hjerte da Gud så på Adam og Eva i hagen. Heldigvis kunne jeg overprøve min datters lille opprør ved å nekte henne å dra, og allerede dagen etter var alt bra igjen. Men om jeg hadde sluppet henne ut døra den kvelden ville faktisk de isolert sett negative konsekvensene som kulde, mørke, fremmede lyder og skumle skygger for en kort stund ha blitt til positive medspillere i å drive henne hjem igjen til oss.

Det negative ville ha bidratt positivt! Dette bildet på hvorfor loven ble gitt oss taler mer for meg enn all verdens teologi til sammen. For ved å gi oss loven så fikk mennesket noe å måle seg etter, og en korrigerende konsekvens om de ikke klarte det, og etter 1500 år under dette systemet ble det åpenbart for alle at ”ingen kan fly!”

Husk også at det var Guds nåde som både opprettet og vedlikeholdt den gamle Pakten, og at hvert år ble hele folket kollektivt tilgitt. Det forteller oss at Guds nåde er fra evighet til evighet. Lov var altså ikke fravær av nåde da Gud er den samme fra evighet og til evighet, men den tvert imot bekreftet den. Da alle hadde skjønt at mennesket ikke kunne fly, da var tiden var inne for at et menneske av kjøtt og blod - Maria - kunne tale ut Jesus tilblivelse. ”Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.” (Romerne 8:3)

Det er 2 måter å lære at du ikke kan fly på, og av egen dyrekjøpt erfaring (min tid i Jehovas vitner) vet jeg hvilken metode som er best.