Men Jesus sa det jo?

De aller fleste er enige i at det handler om Jesus. Det er Han alt kretser rundt, det er Han det Gamle Testamentet forteller om, og det er Han som kom til menneskene og ble som oss. Jesus døde og stod opp, og det er Jesus som skal komme igjen. Bibelen handler om Jesus, og det finnes ganske enkelt ingen annen vei til Faderen enn via Ham! Han er kongenes konge, og Han er frelseren og Mesteren. Jesus er Guds sønn, og Han er også Gud. (Johannes 1:1) Jesus kalles også Guds ord, (logos) og da Johannes brukte dette ordet på Jesus kunne han ikke ha valgt et mer oppsiktsvekkende og beskrivende ord. De som søkte meningen med livet, en logikk i det tilsynelatende kaoset, sannheten, frelse, og forløsning, fant alt dette beskrevet i begrepet logos. For logos betyr ikke bokstav der flere bokstaver blir til ord, og disse i riktig kombinasjon blir til meningsfulle setninger. Nei, begrepet logos fortalte datidens lesere at de her fant skaperen av alt det skapte, kraften som sørget for harmoni i det tilsynelatende kaoset, og Guden over alle andre guder.

På grunn av den rådende dualisme var det en vanlig oppfatning at gudene i en opphøyet likegyldighet, og på lang avstand kun betraktet menneskene i deres gleder og nød, men logos er så totalt annerledes. For det beskriver bindeleddet mellom Gud og mennesker, og en Gud som ikke bare kom ned til oss, men som faktisk ble en av oss.

”Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.” (Johannes 1:14) Jesus er viktig, og der er vi alle enige. Det er jo Han alt sammen handler om! Derfor er det vanskelig for noen å forstå at ikke alt Jesus sa har direkte gyldighet for oss. Noen blir faktisk sinte om man påstår dette, og sier: ”Hvis Jesus sa det, så er det sånn!”

Årsaken til deres reaksjon kan være at de kanskje har begrenset forståelse for bibelens 2 pakter, den Gamle og den Nye, og at skillet mellom dem er på korset. Det er altså ikke den blanke siden mellom det Gamle og Nye Testamentet som er skillet mellom Paktene, men det er på korset på Golgata at loven erstattes med nåden.

Hebreerne 9:15: "Så er da Kristus mellommann for en ny pakt."

Bibelen er et paradoks, der para betyr paralell og doks betyr tankesett.

Det betyr at bibelen inneholder 2 motstridende tankesett, der det ene baserer seg på løgnen fra satan, og det andre tankesettet forteller oss sannheten om Gud.Det ene tankesettet påstår at Gud er lovisk og forholder seg til menneskenes prestasjoner. Disse bedømmes som enten gode eller onde, og basert på dine gjerninger blir du enten straffet eller belønnet. Og skulle du ende opp i minus på den siste dag risikerer du å ende opp i evig fortapelse skilt fra Gud. Men gjør du mer godt enn ondt blir du belønnet. Gjør du litt godt blir du bare litt belønnet, men gjør du mye godt vanker det mye belønning. For ikke å snakke om den evige belønningen i Himmelen. Den er det mange som venter på, og lever så godt de kan for å bli med på den siste dag. Jo mindre de er villige å unne seg her, jo mer får de ovan der, er ofte tanken bak. Dette tankesettet, som også kalles synden og dødens lov, oppstod i Edens Hage. Lucifer fikk de 2 første menneskene til å tro at Guds forhold til dem ikke var som mellom foreldre og barn, rent relasjonelt og basert på Guds betingelsesløse kjærlighet til dem. Men Lucifer klarte å få dem til å tro løgnen om at Gud ville belønne dem om de bare fikk kunnskap om godt og ondt.

For den kunnskapen manglet de jo, og var derfor ikke i stand til å bedømme kvaliteten på sine egne gjerninger. For å få oppnå det spiste av treet og fallet var et faktum, løgnen om Gud var født i deres sinn, og tankesettet om en lovisk og dømmende Gud spredte seg videre fra slekt til slekt. Adam og Eva begynte å tenke for seg selv, forsvare seg selv, leve for seg selv, og la alt handle om dem.

Dette skifte i fokus fra Gud og til seg selv er essensen i syndefallet. Men det finnes et annet doxa/tankesett i bibelen, og det var dette Jesus kom for å vise oss. Men Jesus levde under den Gamle Pakten, og det gamle tankesettet. Han levde under loven, og for å forstå hva Jesus sa FØR korset må man forstå forskjellen på de 2 tankesettene. Det ene fortalte løgner om Gud, det andre sannheten. Vi trenger å få åpenbart at alle krav stilt til menneskene, enten i Skriften eller av Jesus selv, de ble oppfylt av mennesket Jesus på dine vegne. De var i realiteten aldri til deg, men de var til Ham! Loven skulle ikke lære deg å fly, som jeg av og til bruker som eksempel, men loven skulle lære deg at du aldri ville klare å fly!

Loven lærte oss å gi opp, og var helt nødvendig for at vi skule søke til Jesus. Med den forståelsen gir det plutselig mening når Jesus før korset sier til disiplene i Matteus 5:21-22: ”Dere har hørt det er sagt til fedrene: Du skal ikke slå i hjel, og den som gjør det, skal komme for domstolen. Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild.” Hvis dette var et krav til deg og meg, ja da ses vi ikke i himmelen for å si det sånn. Og hva når Jesus sier til disiplene i Matteus 6:13-14: ”For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. Men om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt.”

Hvem av oss blir ikke med dette kravet diskvalifisert fra himmelen? Det sier seg egentlig selv at om alt Jesus sa før korset var ufravikelige krav til oss, da var vi ille ute hele gjengen. Ingen ville ha blitt med til himmelen, og siste spiker i kista ville ha vært Jakob 2:10 der det står: ”For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle.”

Jeg vet ikke med deg, men gjelder dette meg er jeg i hvert fall ute. Det er derfor essensielt at du forstår hvilken pakt Jesus levde under, og hvilket tankesett som menneskene levde under på den tiden. Jesus gav i Matteus 5 til og med ytterligere krav til en allerede uoverkommelig lov, og sa i vers 20: ”Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.”

Hvis dette kravet var til oss var det over for oss alle. Men det var ikke til oss, men Han sa det til seg selv! Han snakket om sitt eget liv der Han skulle oppfylle loven på våre vegne så vi kunne komme inn i himmelen via Ham! For Hans rettferdighet var selvsagt langt over alle menneskelige nivåer, og det er denne rettferdigheten har vi fått i gave ved troen på Ham. Ikke fordi vi klarte det, men fordi Jesus klarte det. Gud taler til oss fra 3 kilder. Før Jesus kom, som Jesus, og etter Jesus.

Kilde nummer 1. Før Jesus kom talte Han for første gang til Adam og Eva, og de kjente Gud som en kjærlig Far som elsket dem uten betingelser. Han var nådig og kjærlig, og Guds omsorg omsluttet dem. De ble som vi vet lurt til å tro en løgn, og vi fikk syndefallet. Men Gud fortsatte å tale til menneskene direkte til profeter og konger, og etterhvert ble dette nedskrevet og ble til det Gamle Testamentet. Kilde nummer 2 er Jesus. Da kommer Gud personlig til jorden og via Sønnen demonstrerer Han i tanker, ord og handling hvem Han egentlig er. (Johannes 1:18 – Kolosserne 1:15 – Hebreerne 1:3) Basert på disse hendelsene fikk vi etter hvert også det Nye Testamentet. Kilde nummer 3 er etter Jesus, og der taler Gud gjennom den Hellige Ånd: ”Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.” (Johannes 16:12-13) ”Jamen Jesus sa det jo!” får en helt annen betydning når du forstår hva som skjedde på korset. Der ble menneskeheten ført inn i den Nye Pakten, og alle krav og bud ble oppfylt i Kristus. Det Jesus sa om tilgivelse FØR korset under loven, det høres nå slik ut ETTER korset:

”Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.” (Efeserne 4:32) Etter korset er tilgivelse en gave fra Gud, der det før korset var en oppgave for Gud.

Bibelen er en fantastisk bok der Gud åpenbarer sin vilje for oss. Men vi må forstå hvem som taler, til hvem det tales til, og i hvilken Pakt det tales fra. Noen ganger talte Jesus til jødene på lovens premisser, mens andre ganger til syndere på nådens premisser. Vi kan ikke bare lese Bibelen som en hvilken som helst oppskriftsbok, og bake kake på utvalgte ingredienser. Den kaken vil ikke verken smake eller gjøre godt!