Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Men Jesus sa det jo?


De aller fleste er enige i at det handler om Jesus. Det er Han alt kretser rundt, det er Han det Gamle Testamentet forteller om, og det er Han som kom til menneskene og ble som oss. Jesus døde og stod opp, og det er Jesus som skal komme igjen. Bibelen handler om Jesus, og det finnes ganske enkelt ingen annen vei til Faderen enn via Ham! Han er kongenes konge, og Han er frelseren og Mesteren. Jesus er Guds sønn, og Han er også Gud. (Johannes 1:1) Jesus kalles også Guds ord, (logos) og da Johannes brukte dette ordet på Jesus kunne han ikke ha valgt et mer oppsiktsvekkende og beskrivende ord. De som søkte meningen med livet, en logikk i det tilsynelatende kaoset, sannheten, frelse, og forløsning, fant alt dette beskrevet i begrepet logos. For logos betyr ikke bokstav der flere bokstaver blir til ord, og disse i riktig kombinasjon blir til meningsfulle setninger. Nei, begrepet logos fortalte datidens lesere at de her fant skaperen av alt det skapte, kraften som sørget for harmoni i det tilsynelatende kaoset, og Guden over alle andre guder.

På grunn av den rådende dualisme var det en vanlig oppfatning at gudene i en opphøyet likegyldighet, og på lang avstand kun betraktet menneskene i deres gleder og nød, men logos er så totalt annerledes. For det beskriver bindeleddet mellom Gud og mennesker, og en Gud som ikke bare kom ned til oss, men som faktisk ble en av oss.

”Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.” (Johannes 1:14) Jesus er viktig, og der er vi alle enige. Det er jo Han alt sammen handler om! Derfor er det vanskelig for noen å forstå at ikke alt Jesus sa har direkte gyldighet for oss. Noen blir faktisk sinte om man påstår dette, og sier: ”Hvis Jesus sa det, så er det sånn!”

Årsaken til deres reaksjon kan være at de kanskje har begrenset forståelse for bibelens 2 pakter, den Gamle og den Nye, og at skillet mellom dem er på korset. Det er altså ikke den blanke siden mellom det Gamle og Nye Testamentet som er skillet mellom Paktene, men det er på korset på Golgata at loven erstattes med nåden.

Hebreerne 9:15: "Så er da Kristus mellommann for en ny pakt."

Bibelen er et paradoks, der para betyr paralell og doks betyr tankesett.

Det betyr at bibelen inneholder 2 motstridende tankesett, der det ene baserer seg på løgnen fra satan, og det andre tankesettet forteller oss sannheten om Gud.Det ene tankesettet påstår at Gud er lovisk og forholder seg til menneskenes prestasjoner. Disse bedømmes som enten gode eller onde, og basert på dine gjerninger blir du enten straffet eller belønnet. Og skulle du ende opp i minus på den siste dag risikerer du å ende opp i evig fortapelse skilt fra Gud. Men gjør du mer godt enn ondt blir du belønnet. Gjør du litt godt blir du bare litt belønnet, men gjør du mye godt vanker det mye belønning. For ikke å snakke om den evige belønningen i Himmelen. Den er det mange som venter på, og lever så godt de kan for å bli med på den siste dag. Jo mindre de er villige å unne seg her, jo mer får de ovan der, er ofte tanken bak. Dette tankesettet, som også kalles synden og dødens lov, oppstod i Edens Hage. Lucifer fikk de 2 første menneskene til å tro at Guds forhold til dem ikke var som mellom foreldre og barn, rent relasjonelt og basert på Guds betingelsesløse kjærlighet til dem. Men Lucifer klarte å få dem til å tro løgnen om at Gud ville belønne dem om de bare fikk kunnskap om godt og ondt.

For den kunnskapen manglet de jo, og var derfor ikke i stand til å bedømme kvaliteten på sine egne gjerninger. For å få oppnå det spiste av treet og fallet var et faktum, løgnen om Gud var født i deres sinn, og tankesettet om en lovisk og dømmende Gud spredte seg videre fra slekt til slekt. Adam og Eva begynte å tenke for seg selv, forsvare seg selv, leve for seg selv, og la alt handle om dem.

Dette skifte i fokus fra Gud og til seg selv er essensen i syndefallet.