Rammer eller frihet?

Det siste jeg trengte da jeg kom ut av Jehovas vitner var enda flere rammer. For i 8 år hadde jeg levd med et bilde av en Gud som krevde det jeg ikke klarte å innfri, og min medisin for å bli frisk fra de totalt urealistiske kravene var derfor store doser frihet! Alt som smakte av rammer skygget jeg unna som pesten, og som en kalv om våren nøt jeg friheten til det fulle.

Rammene i kristenlivet hadde kvelt livsgleden, og faktisk dyttet meg til det ytterste av hva jeg klarte mentalt. ”Du kan ikke, må ikke, gjør ikke, rør ikke” hadde ødelagt så mye i meg at personligheten min omtrent var visket ut, men det var heldigvis en medisin som virket - FRIHET!

I mange år trengte jeg denne medisinen, og kun denne. Jeg måtte kjenne på den totale frihet, og utrykket; ”jeg må ikke, men jeg kan hvis jeg vil” ble mitt nye favoritt-uttrykk.

Så for meg var den riktige medisinen frihet, og alt jeg hørte av forkynnelse ble vurdert med mine personlige briller på. På grunn av min skade var det derfor en mengde skriftsteder og ord i Bibelen som rett og slett var for vanskelige, som for eksemplet ordet ”formane.” Bare det å høre ordet fikk meg til å krympe meg sammen i benkeraden, og jeg kjente den gamle frykten truet med å komme tilbake.

Så jeg hoppet bevisst over skriftsteder og ord i Bibelen som skremte meg, for jeg torde rett og slett ikke å lese dem!

Men en dag kjente jeg Gud sa til meg: ”Nå kan du lese det du kaller "de slemme ordene" for nå er du klar. Jeg begynte med ordet ”formane,” og gjett om jeg ble overrasket over å se at det var det samme ordet som ble oversatt til Den Hellige Ånd! Det var allikevel ikke et slemt ord, men et ord som betyr; ”Trøsteren, en som setter mot i de motløse.”

Men alle er jo selvsagt ikke som meg, og der jeg ble skadet av rammer er andre skadet av for eksempel frihet. Noen har i en misforstått frihet begynt å gjøre ting som skader dem selv som å ruse seg, og kanskje også endt opp som voldsmenn og kriminelle? Disse har skadet seg i friheten, og deres medisin er selvsagt ikke mer frihet, men tvert i mot rammer.

De trenger at noen sier klart i fra hva de kan og ikke kan, og at noen hjelper til med å strukturere livet deres. Der min medisin for å bli frisk var frihet, blir altså deres medisin det som gjord meg syk, nemlig rammer.

De finner hjelp i bibelsteder som dette i Jakob 1:21-22: ”Legg da av alt urent og all ondskap, og ta villig imot det ord som er plantet i dere, og som har makt til å frelse deres sjeler. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.”

Men når jeg hørte dette verset i Jakob fikk jeg problemer, og fikk mer hjelp av å lese vers som dette i Efeserne 2:8-19: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.”

Men begge versene er selvsagt sanne, så hva er grunnen til at de oppleves ulikt? Jo, årsaken er at vi alle har forskjellige sår på sjelslivet, og trenger spesifikk og målrettet førstehjelp for å bli frisk. Mine sår som var forårsaket av rammer trengte frihet for å bli helbredet, mens en annens sår fra fall i friheten trenger rammer.

Dette tror jeg er en av hovedårsakene til at kristne mennesker diskuterer, og til og med krangler så mye som de gjør på Facebook. De tror kanskje de forkynner hele bredden i Evangeliet, mens egentlig forkynner de kun om den personlige medisinen som reddet dem.

De markedsfører sin personlige medisin som om den var universell!

Det de skulle ha forkynt var Kristus, for i Ham er det alle slags medisiner tilgjengelig uansett hvilke skader du måtte ha. Jeg pleier å si det slik at vi er alle bilvrak i forskjellig stadier av reparasjon, men vi er alle skadet på litt ulike steder. Noen trenger å fikses i forskjermen, andre i bakskjermen. Noen har skader i motoren, andre i lakken.

Vi har forskjellige skader på forskjellige steder, og trenger alle litt ulik og personlig behandling og oppfølging.

Bibelen rommer alt vi trenger, og tilbyr hjelp til alle mennesker. Jesus er alt i alle, og i Ham finner du akkurat det du har behov av. Om ingen andre forstår deg og ditt behov, så gjør i hvert fall Jesus, og i Hebreerne 2:14-18 kan vi lese:

”Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv.Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.”

I de første årene av mitt kristne liv etter Jehovas vitner var jeg billedlig talt innlagt på en åndelig sykestue. Jeg trengte førstehjelp og en helt spesifikk medisin, som for meg var total frihet fra alle rammer og råd om hva jeg burde og ikke burde. Den åndelige dietten måtte være streng for jeg tålte veldig lite i starten. Men etter hvert som jeg ble friskere tålte jeg mer og mer åndelig mat, og etter noen år på "sykestua" ble jeg utskrevet.

Så riktig som medisinen var de årene oppholdet på sykestua varte, så er jeg i dag i stand til å spise mye mer variert kost. Der fokuset i begynnelsen måtte være kun på meg selv og min personlige helbredelse, så hadde Gud en større plan for meg. Hans plan for meg, som den også er for deg, er å dekke andres behov, og som Jesus ha ditt fokus på de andre.

Det finnes mange kristne med skader som trenger til førstehjelp, og alt etter hvilke skader de har vil medisineringen variere. Men det som kan skape litt støy er om de forkynner sin spesifikke medisin som universell, og tilsvarende all annen medisin som ”vranglære.”

Jeg har et håp om en forsoning blant alt Guds folk, og tror også det snart vil skje. Denne forsoningen vil skje når vi enes om Han som har all medisin i seg, nemlig Jesus Kristus. Landet og verden forøvrig trenger Jesus, og vi trenger å se at vi er kalt til noe som er større enn oss selv.

Jeg tror personlig at nå vi begynner å la alt handle om Jesus, Han som lot alt handle om oss, først da vil våre liv nå det nivå som Gud har planlagt. For vårt potensiale er ikke mindre enn Jesus, og når vi fullt ut ser hvem vi egentlig er vil selv ikke våre villeste drømmer kunne romme det som venter oss.