Veien

”Livet er en prosess, og det er en vei å gå” sies det. Det er jeg ikke uenig i, og mitt eget liv har vært, og er fremdeles en utvikling via avvikling av meg selv og alt som begrenser Gud. Det er så uendelig mye mer å se, og jeg lever hver dag i bønnesvaret til min første bønn som var: ”Gud, vis meg ditt hjerte så jeg kan forstå hvem du egentlig er.” Gud svarte, og via et innvendig bilde fikk jeg se hvem Han var. Dette var i 1992, og ikke ulikt mange andre trodde jeg at nå visste jeg alt om Gud. Jeg hadde jo sett Ham! Lite ante jeg den gang hvor feil jeg tok. I dag, mer enn tjue år etterpå, svarer Gud fremdeles på min første bønn, og det virker som jo mer jeg får se, jo mer forstår jeg at jeg ikke ser. Det er som å komme opp på det du er sikker på er den aller siste fjelltoppen, den høyeste av dem alle som du har lengtet etter å bestige. "Når jeg bare kommer opp dit, da ser jeg endelig hele bildet!" Men så kommer du opp på toppen, og hva ser du? Jo, ikke bare ett nytt fjell, men en uendelighet av fjellrekker så langt øyet kan se.

Det er mer lys å få, mer åpenbaringer, og hva kommer opp i tankene dine når du leser det Jesus sa i Johannes 14:6: ”Jeg er veien, sannheten og livet?”

For mange så dirigeres tankene automatisk til det Jesus sier i Matteus 7:13-14: ”Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.”

Mange kjenner alvoret sige inn over seg når de leser dette, og de lurer på om de virkelig går på den smale veien? Disse negative tankene kommer kun fra deg selv, og er et resultat av et ufornyet sinn. (Romerne 12:1-2) Et sinn der satans løgner om Gud får leve i sine festningsverk og tankebygninger. Disse løgntankene barrikaderer seg i tankene dine, og de reiser seg mot kunnskapen om en betingelsesløs kjærlig og nådig Gud. Når du leser om den smale veien veien, så peker løgnen på deg og kvaliteten på din vandring. Løgnen tvinger deg til å fokusere på dine feil og mangler, på din synd og urettferdighet i deg selv, og konklusjonen blir at du må ta deg sammen. Utrykket ”veien” som Jesus bruker blir negativt, og noe du helst ikke vil verken lese eller høre om. For tenk om du går på den smale veien? Hva da? Jo mer du tenker på det, jo mer stemmer de anklagende tankene. For du går jo ikke alltid på den smale veien der du gjør alt rett, men du går jo oftere og oftere på den brede! Dette går ikke lenger, og du må så raskt som mulig ta deg sammen og komme deg over på den smale veien igjen. Det er der du må gå for Jesus kan jo komme når som helst, og da er det faktisk ikke sikkert at du blir med? Gjett om jeg har vært der, og hvis du har festningsverk i ditt sinn, så hadde jeg en hel landsby. I mitt sinn hang det et bilde av en fryktinngytende Gud som slo ned på mitt minste avvik, og som på den siste dag ville kaste alle som gikk på den brede veien rett i fortapelsen. Så om du kjenner litt uro rundt temaet smal og bred vei, så har jeg med stor sannsynlighet kjent det i enda sterkere grad. La oss se litt på situasjonen der Jesus bruker det kjente utrykket: ”Jeg er veien, sannheten og livet.” Vi leser fra Johannes 14:1-7: ”La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.” Bakteppet er at Han nettopp har fortalt dem at Han skal forlate dem, og de kjenner nok på smerten ved å miste Jesus som de elsker, men jeg tror de også vet hva som venter dem av forfølgelse. Det var ikke for ingenting at Peter fornektet Jesus tre ganger! De frykter rett og slett for sine liv, og de hadde nok like mye seg selv i fokus som Jesus! Derfor trøster og beroliger Jesus disiplene sine, og det er i denne atmosfæren Jesus forteller dem at Han er veien! Men ikke for å skremme dem, fortelle dem at dette blir vanskelig, at få kommer til å nå frem til himmelen, men for å trøste dem. Den veien Jesus forteller om er ikke som en vei de må gå, en vanskelig og krevende oppgave, og en smal og kronglete vei som inneholder så mye fristelser og farer at de færreste vil klare det. Nei, det er en vei Han må gå, og det er Jesus selv som ved det blir selve veien. Det var Han som gikk den smale veien for oss, og det handler altså ikke om kvaliteten på vår vandring, men om kvaliteten på Hans vandring. Men hva med Matteus 7 da? Svaret er enkelt, og begrepene smal og bred vei referer ganske enkelt til Loven kontra nåden – Moses kontra Jesus. Loven gjorde veien så smal at ingen andre enn Jesus kunne gå på den, og på korset ble Hans vandring fullført. Hvis Jesus er veien, noe Han selv bekrefter at Han er, tror du da Han er en smal og kronglete vei, en farefylt liten sti der de færreste vil komme fram til målet?

Selvsagt tror vi ikke det, for vi vet jo at Guds vilje er at alle skal bli frelst gjennom Han som er veien, Jesus Kristus vår alles Frelser. (1 Timoteus 2:4) Jesus gikk på den smale Lovens vei, og på korset åpnet Han ”en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp.” (Hebreerne 10:19) Du som er frelst går på den brede veien som er Jesus! Du er i mål, og din frelse er av nåde. Det er ikke slik at det er en siste test i livet ditt, en smal vei som skiller klinten fra hveten, de sløve fra de brennende, falske fra ekte, og de med rett motiv fra de med urett.

Da hadde jo ikke Jesu ord om Veien trøstet disiplene, men skremt vannet av dem, og det med rette! La oss se hva Bibelen sier om denne nye brede veien – Jesus – og vi ser i Salmene 16:11: ”Du lærer meg livets vei, hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd.”

Og se hvordan Jesaja profeterer om Jesus i Jesaja 35:8-10: ”Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill. Men der skal det ikke være noen løve, rovdyr skal ikke gå på den, de skal ikke finnes mer. Men de som er løst ut, skal gå der, de som Herren har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte.” Jeg tror at når Jesus sa til disiplene at Han var veien, så tenkte de sannsynligvis på det som stod i Jesaja 35. For en trøst det må ha vært for dem, og for en trøst det også er for oss i dag. Han er veien, og vi lever ikke lenger selv, men Han lever i oss. Vi lever i Ham, vi lever i Veien! Hva tenker du når du hører om veien? At det er en vei du skal gå, og at det handler om deg og kvaliteten på din vandring? Det er feil, og ved sinnets fornyelse må du la Ordet rive ut disse festningsverkene fra ditt sinn. (2 Korinter 10:4-5)

Veien handler ikke om deg, og hvordan og hvor du går, men om Han som gikk for deg. Det er Han som er veien, og i Ham finnes det ikke løver, rovdyr, og smale kronglete stier som gjør det vanskelig å komme fram. Men det var Han som gikk den smale veien for deg, og som oppfylte Loven på korset på dine og mine vegne. Han er veien, sannheten, og livet, og i Ham er vi alle trygge.