Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Jesus og Bibelen


Da Jesus entret scenen skulle man kanskje tro at det var de som hadde studert Skriften mest var de som ville kjenne Ham igjen? Det er jo rimelig å anta at fariseerne og de skriftlærde, med all sin kjennskap til Skriftene, var de som ville stå i første rekke og hylle Jesus som Messias? Hvis det var noen som kunne sin Bibel, så var det jo dem? Hvis noen av oss synes vi leser og studerer mye, så var vi nok ”smågutter” i forhold til dem. Men hva skjedde? De kjente ikke igjen Gud i Jesus, og anerkjente Ham derfor ikke som Messias. Hvordan kan dette henge sammen egentlig? Som vi vet så var de jo skriftlærde i ordets rette forstand, og kunne GT til og med utenat? De hadde lest, studert, grunnet og repetert skriften i hele deres liv, og kunne alt som stod der.

Hvis noen skulle være i stand å kjenne igjen Jesus så måtte det da være dem? Du kjenner historien, og ikke bare kjente de Ham ikke igjen, men det var faktisk de som stod bak å få Ham korsfestet. Dette er for meg nesten for utrolig til å være sant, at de med den overlegent beste kunnskapen i Ordet var de som ikke forstod? Hva sier det oss i dag om styrkeforholdet mellom kunnskap kontra personlig kjennskap til personen Jesus? Vel, det bør si oss en hel masse, og la oss se litt på dette sammen. Johannes 1:1: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” Begrepet ”ordet” kommer fra det greske ”logos” og betyr ikke bokstaver satt samme til ord slik vi tradisjonelt tenker. Men det beskriver bindeleddet mellom det guddommelige og det jordiske, som er skaperen av alt liv, og den som opprettholder dette livet. "Logos" skiller ikke mellom ord og gjerning, og kan derfor ikke bety kun "ord", men ord og gjerning er sammenbundet i ett. Det ord som sies blir samtidig utført! Johannes 14 beviser at begrepet ”Guds Ord” ikke er synonymt med "Bibelen" som mange tror, for da ville verset ha blitt slik: ”Og Bibelen (Ordet) ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så Bibelens (Ordet) herlighet, en herlighet som Bibelen (Ordet) har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Selvsagt var det ikke Bibelen som ble menneske, men logos/Jesus! Bibelen som vi kjenner den med gammelt og nytt Testamente ble jo ikke skrevet før i år 1454 i Tyskland av Gutenberg, og i kun 200 eksemplarer på Latin! Så utrykket "Guds Ord" peker ikke på verken Skriften ,(det gamle Testamentet) eller Bibelen, (Det gamle og nye Testamentet) men på Jesus.

Da får begrepet "å tale som Guds Ord” et helt annet og korrekt innhold! (1 Peter 4:11) Her er noen av de mange skriftstedene som beskriver at Jesus ER Gud.

Johannes 1:18 ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.”

Kolosserne 1:15: ”Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.

Johannes 14:10-11: ”Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.” Jesus sier at Han er Gud, og peker på gjerningene som bevis Men som vi vet så forstod ikke de skriftlærde dette, og det på tross av deres enorme bibelkunnskap. Igjen så spør jeg; hvordan kan dette henge sammen? Vi er skapt til å tenke og resonnere via bilder; ikke ord, setninger og tallrekker, men bilder! Disse produseres i sinnet vårt ved at vi eksponeres for inntrykk via våre 5 sanser, og i første rekke syn og hørsel. Men visste du at blinde også kan se? De lager seg innvendige bilder basert på de resterende sansene som lukt, hørsel, smak, og hva de kan ta og føle på. La oss si at du traff meg for aller første gang, og det første jeg gjør er å gi deg et sukker fra en pastilleske du aldri har sett før. Du tar imot, spiser sukkeret, og med ett er du i ”himmelen”. Det formelig eksploderer i kroppen din av velvære, det produseres spytt i munnen din, og endorfinene leker med følelsene dine. Aldri i livet har du smakt noe så godt. Våre veier skilles, og du ser meg ikke igjen. Sukkeret du fikk av meg er et fjernt minne, men så, der står jeg foran deg etter mer enn 10 år. Jeg sier ingenting, du sier ingenting, men i ditt hode kommer det nå et bilde av det utrolige gode sukkeret du fikk den gangen. De samme reaksjonene som kom den gang da du spiste sukkeret, de skjer nå ved at du kun ser meg. Du får vann i munnen, og endorfinene dan