Lys og mørke

De aller fleste vet at mørke kun er fravær av lys. Mørke eksisterer faktisk ikke som en selvstendig faktor, men det er en tilstand som oppstår når man fjerner noe fra selve lyskilden. Mørket kan ikke "i seg selv" fjerne lys, eller eksistere parallelt med lyset, men lys kan fjerne mørke. Gud er lys, og i Bibelen finner vi denne beskrivelse av Ham mange steder, blant annet i Johannes 1. Gud består av Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Disse 3 er Gud, de er ett, og hver for seg er de også Gud. Det er ikke mulig å skille dem fra hverandre da de er helt samstemte, og vi kaller dem for den treenige Gud. Som mørke kun er fravær av lys, er kulde en tilstand som oppstår ved fravær av varme. Som mørke ikke kan eksistere selvstendig, kan heller ikke kulde, men det er en betinget tilstand som oppstår kun ved fravær av varme. På samme måte er ondskap heller ikke en selvstendig faktor, men det kan kun eksistere der det er fravær av kjærlighet. Ondskap kan ikke eksistere av seg selv, men er en tilstand som oppstår når et menneske velger å vende seg bort fra Guds evige og ubetingede kjærlighet. Lyset er evig, kjærligheten er evig, fordi Gud er evig. Mørket kan aldri overvinne lyset, for lyset er Gud. ”Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.” (Johannes 1:5) Jesus kom for å vise oss lyset, Guds evige ubetingede kjærlighet, og i 1 Johannes 4:7-9 står det:

”Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.” Vårt problem er at vi har trodd, og kanskje fremdeles tror at fallet i Edens Hage skapte et mørke i Gud? Slik at Han som fram til da hadde vært lys og ubetinget kjærlighet, på grunn av menneskets synd endret karakter slik at lyset fikk selskap av mørke? Og at synden i Hagen førte til et juridisk dilemma der Gud, på grunn av sin hellighet, ikke hadde noe annet valg enn å begynne å straffe? Mange tror at syndefallet fikk Gud til å endre karakter fra lys, til å bli både lys og mørke. Menneskets handling presenterte Gud for en juridisk nøtt Han måtte ut av, og den mest vanlige oppfatningen i dag er at Gud måtte få utløp for sin vrede på enten oss eller sin Sønn. Heldigvis for oss ble det sønnen. Først da ble Gud ”seg selv” igjen, det livgivende lyset, og den ubetingede kjærligheten og nåden. ”Men sa ikke Gud at Han ville drepe Adam og Eva da?” Noen tror det, men la oss se på dette i 1 Mosebok 3:3: ”Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.” Det Gud sier er at om vi spiser av treet, da er det vi som må smake døden som en konsekvens av eget valg. Men ikke fysisk død, for Adam og Eva døde ikke før nesten 1000 år etterpå, men "død" i betydningen å leve livet uten den opprinnelige familie-relasjonen med Gud. Det vi kaller syndefallet var ikke selve handlingen å spise av treet, men det var det valget vi gjorde i sinnet. Vi trodde løgnen fremfor sannheten, mørket fremfor lyset. Mennesket valgte bort Gud som er livet, og dette fravær av liv/relasjon er det Gud kaller død. Som mørke er fravær av lys, kulde er fravær av varme, er død fravær av liv. Det er ikke en straff fra Ham som er liv, men et valg menneske gjorde fordi de trodde løgnen fra løgnens far, som er Satan. Gud dreper ikke, for mord og død finnes ikke i Ham. Gud er opphavet til alt liv, Han er den som opprettholder alt liv, og i Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge. Han er fra evighet til evighet den samme, og Han er det evige lyset. Det å tro at Gud vender seg bort fra den urettferdige er som å tro at sola skjuler seg for den blinde, og at det er en aktiv handlingen fra sola som er årsaken til at den blinde lever i mørke.

Hvis du er blind for Guds lys er det fordi du skjuler deg fra Ham som ER lys, og ved dine handlinger velger å leve i mørke. Hvis du opplever mørke i ditt liv, om det er på økonomi eller helse, samvittighet eller relasjoner, er det ikke Gud som påfører deg en straff eller konsekvens. Gud er lys, Gud er liv, Gud er kjærlighet, og i Ham er det umulig at det kan eksistere noe form for mørke. Gud eksisterer uten betingelser, og Han er uforanderlig. Det som skjedde i Edens Hage var at mennesket vendte seg bort fra Gud og til seg selv, de vendte seg bort fra lyset til mørket, og de vendte seg bort fra livet til døden. Det var ene og alene Adam og Evas fatale valg, og det var dette valget Jesus kom for å gjenopprette konsekvensene av. Han kom for å vise oss Guds hjerte, og for å vaske bort alle feiloppfatninger menneskene hadde laget seg om Gud.

Jesus kom for å avsløre løgnen om Gud! ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde.” (Johannes 3:16-19) Hvor mange har ikke trodd at Jesus kom for å dømme verden? Enten for å tilfredsstille en ”sint” Gud som via sin sønns død måtte bli kvitt sin egen utilgivelighet, eller for å straffe synden og på den måten skape en balanse i regnskapet? Men Jesus kom IKKE for å dømme, men for å frelse! Han kom så vi igjen skulle vende oss til lyset, til Gud. Veien var åpen, og Gud var ikke den som vendte seg fra oss, men det var vi som vendte oss fra Ham.

Gud har aldri forlatt, og vil aldri forlate oss! Det evige livet er intimt felleskap med Gud, med lyset, og med den ubetingede kjærligheten. Jesus kom for å bekrefte at Gud aldri hadde vært borte fra oss, men at det var vi som ved å tro løgnen hadde holdt oss borte fra Ham. Gud hadde alltid vært lyset, alltid vært kjærligheten, og menneskets handlinger endret ikke hvordan Gud tenkte på oss – de endret hvordan vi tenkte om Gud. Jesus drepte ingen, men vi drepte Ham.

Jesus hatet ingen, men vi hatet Ham.

Jesus forbannet ingen, men vi forbannet Ham.

Jesus sviktet ingen, men vi sviktet Ham.

Lyset skinte i mørket, men mørket overvant ikke lyset!

For: Gud er lys, og i Ham finnes ikke mørke.

Gud er liv, og i Ham finnes ikke død.

Gud er kjærlighet, og i Han finnes ikke vrede.

Guds vesen og karakter kan ikke påvirkes av noen omstendigheter, for Han er den Han er helt uavhengig av tid, rom og materie. Han er Alfa og Omega, før alt, over alt, i alt, og i alle. Han er og forblir uforanderlig, og våre handlinger forandrer ikke Gud. Han er den samme fra evighet til evighet. Vend deg fra mørke til lys, fra død til liv, fra vrede til kjærlighet. Vend deg fra deg selv og til Gud, og ta i mot alt Gud er og alt Gud har. Alt Gud har er ditt i Sønnen, og gjennom Hans verk på Golgata beviste Gud i Kristus at Han aldri hadde forandret seg. Han har alltid elsket deg, fordi Han er kjærlighet. Hans kjærlighet har aldri, og vil aldri basere seg på dine prestasjoner. Som sola varmer og lyser opp for alle, slik er Guds ubetingede kjærlighet og lys over alle mennesker til evig tid.