Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Utenfor boksen


Da jeg begynte å trene i sekstenårsalderen gikk jeg selvsagt mot strømmen. For det var bare sånn jeg var, og sånn jeg er. Jeg tenker utenfor boksen! Ikke fordi det er planlagt, opprørsk, eller fordi jeg har valgt det selv, men jeg er bare skapt sånn. Du får meg ikke inn i andres bokser og andres tankemønster, men jeg vil finne ut av alt på egen hånd. Helt fra jeg var liten har jeg stilt spørsmålstegn til alt, og spesielt til det som ”bare var sånn for det har alltid vært sånn!” Uansett hva jeg ble fortalt, så kom spørsmålet opp i meg: ”Hvorfor det egentlig? Kan det være en annen måte som er bedre?”

I samfunnet generelt blir det å stille spørsmål, være grundig, og å ikke tro på alt som blir fortalt sett på som noe udelt positivt. De som tør å tenke utenfor boksen er de som utvider boksene, sprenger rammene for hva som er mulig, og som finner opp nye og bedre veier og metoder. Vi kaller dem ofte for gründere. I menighetsliv er det dessverre ofte motsatt, for der skal du helst ikke stille spørsmål med noe som helst. Der du i klasserommet fikk ekstrapoeng for å spørre, er det motsatt effekt på denne arenaen.

Her kan du ende opp med merkelappen ”opprører” der du i klasserommet fikk merkelappen ”engasjert og dyktig elev!” Som mange av dere vet var jeg i Jehovas vitner i 8 år, og der ble jeg for første gang i livet kneblet og nektet å undre meg. Våpenet de brukte mot meg var deres utgave av Gudsfrykt, som ikke var noe annet enn ren og skjær dødsfrykt. Lederne i menigheten påberopte seg nemlig å høre fra Gud på dine vegne, og at det var de som kunne fortelle deg om du var inne eller ute med Gud. Når noen har livet ditt i hendene på den måten da skapes det IKKE et miljø for undring og vekst, men for kontroll, manipulasjon og tilbakegang. Men takk Gud for at jeg kom meg ut i live, og Gud hadde ikke glemt meg slik jeg var sikker på. Jeg ble fri og kunne bli meg selv igjen - den personen Gud hadde skapt meg til som stilte spørsmål til absolutt alt, og spesielt det som var etablerte, oppleste og vedtatte sannheter. Aldri mer skulle jeg tillate at frykt for Gud fikk kneble meg, men jeg ville finne ut av alt selv.

Paulus var på mange måter mitt forbilde, og jeg leste med stor iver det han sa i Galaterne 1:12: ”Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske; nei, det var Jesus Kristus som åpenbarte seg for meg.” Paulus tenkte utenfor boksen!

Han gikk direkte til kilden, og det gjør jeg også. Jeg vil tenkte større tanker enn de som er tenkt til nå, og gjøre alt jeg kan for ikke å begrense Gud i mitt liv. Jesus sa jo også til disiplene at Han hadde mye mer å si dem, men at den Hellige Ånd måtte åpenbare dette nye for dem.

”Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten.” (Johannes 16:12-13) Det er mer å se, og mer lys å få. Jesus taler til oss også i dag via den Hellige Ånd som bor i oss, som vi kan lese i Johannes 16:14: ”Han skal herliggjøre meg (Jesus), for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.”

Jeg tenker som da jeg begynte å trene, at inntil jeg er bedre enn Arnold så er det fremdeles et stort forbedrings-grunnlag! På grunn av denne nysgjerrige holdningen ble jeg blant annet norgesmester, og hadde en lang og spennende idretts-karriere. Hvor mye viktigere er det da ikke å se at så lenge du ikke har samme resultater som Jesus, at du har mer å gå på? Hvor viktig er det ikke å innse at du faktisk begrenser Guds tilgjengelig kraft og autoritet ved at du tenker for smått? Se bare hva Jesus sier til disiplene i Johannes 14:12, og ta det til deg personlig: ”Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.”

Har vi litt å gå på? Ja, jeg tror det. For Jesus er ikke som noen tror kun et eksempel FOR oss, et forbilde, og en vi aldri vil kunne prestere i nærhete