Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Jeg satt i feil tre


Fra mitt tre så var Gud todelt i sitt sinn. Han var liksom 2 personer i ett, og på en måte minnet Han meg om meg selv. For jeg kunne være verdens mest følsomme og snille person, men om jeg opplevde at noen sviktet meg og trødde meg på den ”tåa” som tålte minst, da kunne jeg snu om totalt. På et sekund kunne jeg gå fra å være din beste venn, og til å bli din verste fiende. Min oppvekst som mobbeoffer hadde gjort meg usikker, og avhengig av at mennesker stolte på meg og mine motiver. Dette var min store svakhet, og jeg tålte veldig lite motstand før jeg bukket under. Heldigvis hadde jeg i denne tiden etter Jehovas vitner en fantastisk person – en disippel – som hang med meg omtrent 24/7. Han passet på at jeg ikke kom opp i situasjoner som ble for vanskelige, og uten at han hadde passet på meg i denne tiden hadde jeg ikke vært det jeg er i dag.

Det jeg opplevde som det vanskeligste miljøet å håndtere, det var faktisk menigheten, og der ble min svakhet satt mest på prøve! Jeg var nettopp kommet ut av det jeg kaller fengselet i Jehovas vitner, der jeg hadde lært at Guds forhold til oss mennesker ene og alene var prestasjonsbasert. Det var våre prestasjoner og kvaliteten på disse som Gud forholdt seg til, og var det mer godt enn dårlig vanket det en belønning der framme når Gud en gang kom tilbake. Da ville du bli frelst! Men var det mer dårlig enn godt ble Gud din dommer som via sine engler delte ut din fortjente straff – evig død! Men nå hadde jeg opplevd Guds ubetingede kjærlighet, og til og med på min gebursdag! 24 september, 1992, klokken 2 på dagen fikk jeg mitt aller første glimt av hvem Gud virkelig er. På det tidspunktet jeg aldri hadde prestert verre , og i følge Jehovas vitner (og sikkert mange andre også) fortjente den ultimate straffen, fant jeg barmhjertighet hos nådens Gud.

Plutselig var Han der til stede i rommet mitt, og Hans tilstedeværelse var av en fysisk følbar karakter. Jeg formelig badet i en ren og hellig kjærlighet inntil jeg enten besvimte eller sovnet, ikke vet jeg. For en opplevelse dette var, og det gjorde noe med mitt Gudsbilde for alltid. Jeg og Hennie begynte uken etter i en pinsemenighet, og vi var så utrolig glade for å endelig ha funnet ut av hvem og hvordan Gud er. Det vil si, det var det vi trodde. For i menigheten forkynte de av og til at Gud var betingelsesløs god, noe som stemte med min opplevelse 24 september 1992, men så forkynte de noen ganger at Han var betinget god.

Han var liksom begge deler, både god og sint, og det som bestemte Hans ”humør” var våre gjerninger.

Det var opp til oss hvordan vi ville Gud skulle behandle oss, og om vi behandlet Gud slik Han ville behandles belønnet Han oss tilbake med velsignelser. Men om vi presterte mindre bra? Vel, det ville koste oss dyrt for å si det sånn. Tilbake til innledningen der jeg snakker om at jeg satt i feil tre. Hvilket tre var det jeg satt i? Jo, jeg satt fremdeles i kunnskapens tre som Adam og Eva spiste frukten av. Dette var det treet som Lucifer påstod ville gi dem livsviktig kunnskap om godt og ondt, slik at de via sine gode gjerninger kunne påvirke Gud til å behandle dem godt.

De hadde nemlig trodd løgnen fra Lucifer som sa at Gud ikke var til å stole på (har Gud virkelig sagt?)

at Han holdt tilbake gode ting fra dem (et prektig tre, siden det kunne gi forstand)

og til sist at det var en avstand mellom dem og Gud (dere vil bli som Gud). Ved å tro løgnen om at Gud er lovisk og operer etter systemet straff og belønning gav de liv til synden og dødens lov, og ammunisjon til vår anklager satan. Det var dette treet jeg satt i, og det var grunnen til at jeg ikke klarte å se hvem Gud var. For fra dette treet ser du Gud slik satan vil du skal se Ham, nemlig som en Gud som har sitt forhold til deg basert på dine gjerninger. Dette er årsaken til at de som sitter i dette treet fokuserer på kvaliteten på sine og andres gjerninger for Gud, og dette er den dårlige frukten som kunnskapens tre produserer. I Lukas 19:4-5