Jeg satt i feil tre

Fra mitt tre så var Gud todelt i sitt sinn. Han var liksom 2 personer i ett, og på en måte minnet Han meg om meg selv. For jeg kunne være verdens mest følsomme og snille person, men om jeg opplevde at noen sviktet meg og trødde meg på den ”tåa” som tålte minst, da kunne jeg snu om totalt. På et sekund kunne jeg gå fra å være din beste venn, og til å bli din verste fiende. Min oppvekst som mobbeoffer hadde gjort meg usikker, og avhengig av at mennesker stolte på meg og mine motiver. Dette var min store svakhet, og jeg tålte veldig lite motstand før jeg bukket under. Heldigvis hadde jeg i denne tiden etter Jehovas vitner en fantastisk person – en disippel – som hang med meg omtrent 24/7. Han passet på at jeg ikke kom opp i situasjoner som ble for vanskelige, og uten at han hadde passet på meg i denne tiden hadde jeg ikke vært det jeg er i dag.

Det jeg opplevde som det vanskeligste miljøet å håndtere, det var faktisk menigheten, og der ble min svakhet satt mest på prøve! Jeg var nettopp kommet ut av det jeg kaller fengselet i Jehovas vitner, der jeg hadde lært at Guds forhold til oss mennesker ene og alene var prestasjonsbasert. Det var våre prestasjoner og kvaliteten på disse som Gud forholdt seg til, og var det mer godt enn dårlig vanket det en belønning der framme når Gud en gang kom tilbake. Da ville du bli frelst! Men var det mer dårlig enn godt ble Gud din dommer som via sine engler delte ut din fortjente straff – evig død! Men nå hadde jeg opplevd Guds ubetingede kjærlighet, og til og med på min gebursdag! 24 september, 1992, klokken 2 på dagen fikk jeg mitt aller første glimt av hvem Gud virkelig er. På det tidspunktet jeg aldri hadde prestert verre , og i følge Jehovas vitner (og sikkert mange andre også) fortjente den ultimate straffen, fant jeg barmhjertighet hos nådens Gud.

Plutselig var Han der til stede i rommet mitt, og Hans tilstedeværelse var av en fysisk følbar karakter. Jeg formelig badet i en ren og hellig kjærlighet inntil jeg enten besvimte eller sovnet, ikke vet jeg. For en opplevelse dette var, og det gjorde noe med mitt Gudsbilde for alltid. Jeg og Hennie begynte uken etter i en pinsemenighet, og vi var så utrolig glade for å endelig ha funnet ut av hvem og hvordan Gud er. Det vil si, det var det vi trodde. For i menigheten forkynte de av og til at Gud var betingelsesløs god, noe som stemte med min opplevelse 24 september 1992, men så forkynte de noen ganger at Han var betinget god.

Han var liksom begge deler, både god og sint, og det som bestemte Hans ”humør” var våre gjerninger.

Det var opp til oss hvordan vi ville Gud skulle behandle oss, og om vi behandlet Gud slik Han ville behandles belønnet Han oss tilbake med velsignelser. Men om vi presterte mindre bra? Vel, det ville koste oss dyrt for å si det sånn. Tilbake til innledningen der jeg snakker om at jeg satt i feil tre. Hvilket tre var det jeg satt i? Jo, jeg satt fremdeles i kunnskapens tre som Adam og Eva spiste frukten av. Dette var det treet som Lucifer påstod ville gi dem livsviktig kunnskap om godt og ondt, slik at de via sine gode gjerninger kunne påvirke Gud til å behandle dem godt.

De hadde nemlig trodd løgnen fra Lucifer som sa at Gud ikke var til å stole på (har Gud virkelig sagt?)

at Han holdt tilbake gode ting fra dem (et prektig tre, siden det kunne gi forstand)

og til sist at det var en avstand mellom dem og Gud (dere vil bli som Gud). Ved å tro løgnen om at Gud er lovisk og operer etter systemet straff og belønning gav de liv til synden og dødens lov, og ammunisjon til vår anklager satan. Det var dette treet jeg satt i, og det var grunnen til at jeg ikke klarte å se hvem Gud var. For fra dette treet ser du Gud slik satan vil du skal se Ham, nemlig som en Gud som har sitt forhold til deg basert på dine gjerninger. Dette er årsaken til at de som sitter i dette treet fokuserer på kvaliteten på sine og andres gjerninger for Gud, og dette er den dårlige frukten som kunnskapens tre produserer. I Lukas 19:4-5 leser vi om Sakkeus som ønsket å se Jesus, og fordi han var liten av vekst klatret han derfor opp i et morbærtre.

”Da løp han (Sakkeus) i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham, på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: "Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg.”

Morbærtreet er et bilde på kunnskapens tre, og det er derfor Jesus ber Sakkeus om å komme ned derfra. Fordi Sakkeus var liten av vekst tenkte han at Han ville se Jesus best fra toppen av treet, og denne handlingen fra Sakkeus side tror jeg er et bilde på egne gjerninger. Men Jesus beordret Sakkesus ned på bakken, og der i hans menneskelige svakhet møtte Jesus Ham med nåde. Morbærtreet nevnes kun en gang til i Bibelen, og det er i Lukas 17. Der sier Jesus til disiplene i versene 3-4:

”Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, skal du tilgi ham. Ja, om han forgår seg mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: Jeg angrer, så tilgi ham.”

Dette er før korset, og dermed i den gamle Pakts tankegang om straff og belønning, og disiplenes svar i vers 5 bekrefter at de betrakter oppfordringen fra Jesus fra kunnskapens tre. ”Apostlene sa til Herren: ”Gi oss større tro.”

De tenkte som jeg gjorde, og som kanskje andre fremdeles gjør, at tilgivelse var vår oppgave for Gud? Slik at hvis vi tilgav ville Gud belønne oss, men om vi ikke tilgav ville Gud tilsvarende straffe oss? Disiplene ønsket selvsagt ingen straff, og tenkte kanskje at det å tilgi 1-2 ganger om dagen muligens var håndterbart, men 7 ganger hver dag? De forstod de trengte hjelp til å prestere dette, og ba derfor om mer tro til å utføre oppgaven de var sikker på de hadde fått av Jesus. Men Jesus svarer dem i vers 6:

”Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp og slå rot i havet! Og det skulle lyde dere.”

Jesus forstår selvsagt at de sitter i feil tre, og at deres tanker ennå er preget av den gamle Pakts tankesett (doxa) der man trodde at Gud straffet og belønnet våre prestasjoner. Han sier derfor det samme til dem som Han senere sa til Sakkeus:

”Dere er i feil tre, skynd dere ned!” (Fritt oversatt av meg)

Jesus vil ikke belønne satans løgn om Gud som hevder at Han stiller betingelser for sin kjærlighet, og sier derfor nei til deres bønn om mer tro til å prestere i egen kraft for Gud! Der disiplene ber om mer og større tro basert på deres tankegang som er preget av løgnen fra kunnskapens tre, peker Jesus på kraften i Hans tro som er av nåde og som alle mennesker skal få i gave i den nye Pakten. Kun et lite sennepsfrø av denne troen vil være tilstrekkelig til å kaste morbærtreet – løgnen om Gud - ut av dere hjerter og plante det i havet. Begge disse historiene forteller oss om forskjellen på den nye og gamle Pakten, og i den aller siste undervisningen brukte Jesus nok en gang et tre som eksempel.

”Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke tiden for fikener. Da sa han til treet: "Aldri mer skal noen spise frukt av deg!" Og disiplene hans hørte det.” (Markus 11:12-14) Fikentreet er et bilde på den gamle Pakten, og Jesus varsler her den gamle Pakts avslutning, og den nye Paktens innfasing fra år 33 til år 70. Løgnen om en lovisk Gud som forøvrig loven forsterket, den skal om få dager nagles på korset sammen med Jesus. Sammen med Jesus på korset nagles også menneskehetens synd, og Guds evige nåde og ubetingede kjærlighet bekreftes på Golgata for hele skapningen.

Fikentreet - egne gjerninger - skal aldri i evighet bære frukt! Det aller første treet i Bibelen – kunnskapens tre – er det samme fikentreet som Jesus talte død over rett før Han frivillig gav sitt liv for alle mennesker. Dette er det samme treet som Sakkeus ble beordret ned fra, og det samme treet som disiplene fikk beskjed om å kaste ut av sitt hjerte og sinn.

Jeg satt i feil tre, og kunne derfor ikke se hvem Gud var. Gjernings-grenene var i veien, og det var derfor totalt umulig å se Guds ubetingede kjærlighet. Hvilket tre sitter du i? Hvis du er i feil tre slik jeg var, så lytt til Jesu befaling og skynd deg ned med en gang.