Hadde du kastet?

I Johannes 8 leser vi historien om kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd, og at tradisjonen tro kom den tids skriftlærde og fariseere til Jesus med følgende problemstilling: ”Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?” (vers 5-6) Historien utspiller seg i tiden før korset, og dermed i den gamle Pakten. Den finnes riktignok nedtegnet i det Nye Testamentet, men dette er fremdeles under loven. Den nye Pakten starter først etter korset, og dette bekreftes i Hebreerne 9:15-17: ”Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt. Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død. Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever.” Jesus har altså ikke dødd på korset ennå, og menneskenes tanker er influert av den gamle Paktens regler og tankesett – det Bibelen i 2 Korinter 3:6-11 kaller ”herlighet” – gresk ”doxa.” Dette er grunnen til at de skriftlærde og fariseerne er i sin fulle rett i å stille Jesus dette spørsmålet, og begrunne det med at loven er på deres side. Jødene, de skriftlærde, og fariseerne var fullt klar over at både døperen Johannes og Jesus i en tid hadde ropt ut: ”Vend om, for himmelriket er nær!” (Matteus 3:2) De forstod veldig godt hva som ble sagt, og at deres oppfordring ikke handlet om å vende seg bort fra synd i tanker, ord og gjerning, og via egne prestasjoner prøve å nå opp til lovens standard. For det tankesettet (doxa) kjente de veldig godt til, og det prøvde de jo så hardt de kunne å holde fast ved.

Men det Jesus og Johannes nå sa var det motsatte, nemlig at de måtte vende seg bort fra Moses og til Jesus – bort fra loven og til nåden! Ordet omvende (gresk meatnoia) betyr å endre måte å tenke på. Jesus ropte ut at de måtte tenke annerledes om Gud, og at de hadde tenkt feil! Gud var ikke slik de til nå hadde vært hundre prosent sikre på at Han var. Den Jesus de nå stod foran hadde ikke bare utfordret alt de hadde trodd på i mer enn 1500 år, men totalt ødelagt det! Den eneste Pakten de kjente til skulle ikke bare pusses på, men den skulle fjernes totalt! Den Gud de var sikre på var lovisk og hadde et ”belønning og straff” forhold til menneskene, skulle erstattes med en Gud som var kun nåde og ubetinget kjærlighet! Men det var ikke bare deres tankesett som stod for fall, men Jesus sa i praksis til dem at de var arbeidsledige. For det som var hele grunnlaget for deres arbeid og virke, nemlig tempelet, prestetjeneste og ofringene, det skulle Han erstatte med seg selv. (1 Korinter 3:16 - Hebreerne 8:1-7 - Hebreerne 9:12)

Med dette som bakteppe forstår vi litt bedre de skriftlærde og fariseernes iver etter å fange Jesus i en felle, og å bruke loven mot Ham. Hele deres eksistensgrunnlag ble utfordret, og Jesus var i deres øyne en opprører de snarest mulig måtte bli kvitt. I Johannes 8:6 avsløres motivet til de skriftlærde og fariseerne, forøvrig et motiv jeg registrerer eksisterer den dag i dag når mennesker utfordrer det bestående tankesettet med nye tanker og nytt lys over Evangeliet: ”Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for.” Vi er mange som daglig opplever tester og prøver med det samme bakenforliggende motiv, der vi blir beskrevet liknende scenario og får servert spørsmål som: ”Hva mener du vi skal gjøre, skal vi bare la det passere og la folk gjøre som de vil? Hvordan vil en hellig Gud reagere? Er alt bare nåde nå?” Når det gjelder denne kvinnen, så vil jeg bare først gjøre deg oppmerksom på at hun i følge de skriftlærde og fariseerne var grepet i det hun begikk et ekteskapsbrudd. Men hvor er da mannen? Ingen kan jo utføre denne synden alene, så det er åpenbart at det må ha vært en person nummer 2 her, og at de har valgt å ikke ta denne med til Jesus. Han skulle også i følge loven ha lidd samme skjebne som kvinnen. Denne unnlatelsen - synden - medfører at kvinnens anklagere er skyldige i å ikke ta med mannen til denne rettssaken. Videre er det er ikke usannsynlig at hele opptrinnet er en felle satt i scene av nettopp de skriftlærde og fariseerne, og det blir i så fall deres synd nummer 2. Deres motivet er som vi leste i vers 6 å få noe å anklage Jesus for, ikke primært å se rettferdigheten skje, som i så fall blir synd nummer 3. Med loven i hånd ser det ut til at de skriftlærde var sikre på å vinne denne tvisten, og at Jesus ikke ville komme seg ut av fellen. Hadde ikke nåden hadde vært loven overlegen hadde de også klart det de hadde satt seg fore, men se hva som står i Romerne 5:20-21: ”Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. Og som synden har hersket der døden var, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.” Nåden er større enn loven og dens bakenforliggende system med straff og belønning, og det skal vi nå få bevist. Jeg vil bare først si deg følgende som kanskje vil sjokkere deg, men det er like fullt sant. Jesus holdt ikke loven slik den krevde, men tvert imot brøt Han den stadig! Han helbredet på sabbaten ved flere anledninger, og Han tilgav synder som loven sa bare Gud kunne gjøre. Dette var lovbrudd, men allikevel var Jesus kvalifisert til å oppfylle loven? Hvordan kan dette stemme? Grunnen er at kjærligheten er størst, og dermed større enn loven, for Gud er kjærlighet (1 Johannes 4:8)

Kjærligheten trumfer loven, og det å elske sin neste som seg selv er det alt handler om (Matteus 22:40) Så når Jesus bevisst brøt loven var det ikke for å gjøre opprør mot Gud, men for å vise oss at Gud er kjærlighet, og samtidig at lovens system med konseptet ”belønning og straff” ikke gav rett bilde av Gud. La oss se hvor elegant Jesus håndterer denne situasjonen, og vi leser i Johannes 8:7: ”Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.” Dette svaret demonstrerte lovens svakhet og underlegenhet i forhold til nåden. For skulle de velge å rette lovens krav mot kvinnen, måtte de samtidig straffe seg selv. Bibelen sier i Romerne 3:23: ”alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.” Svaret fra Jesus satt dem i kvinnens sted, som syndere der loven ble deres anklager og dommer. De visste med en gang at deres liv ikke tålte det skarpe lyset fra loven, noe deres reaksjon klart fortelles oss i vers 9: ”Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først.” Men Jesus som var uten synd kunne med loven i hånd faktisk velge å steine kvinnen! Men det er her nåden kommer inn, og vi ser at Gud i Kristus demonstrerer at lovens belønnings-tankesett er nåden totalt underlegen: ”Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!” (Vers 10-11) Selv om Jesus var den eneste av dem som faktisk kunne gi kvinnen hennes rettmessige straff i følge loven, velger Han å vise henne nåde. Gjør Jesus seg selv til en lovbryter, og dermed diskvalifiserer seg selv til å oppfylle loven, slik Hans oppgave var? Nei, Han demonstrerer at nåden er loven overlegen, og at Gud elsker alle uten betingelser. Loven kom til kort, og de skriftlærde og fariseerne måtte gå bort med uforrettet sak. Det som skjer i denne fortellingen er at Jesus demonstrerer hvem Gud er, og har alltid vært. Den gamle Pakts tankesett om belønning og straff skal snart nagles på korset, sammen med din og min synd. Nåden skal igjen vinne innpass i menneskers sinn, prestasjon byttes ut med relasjon, og menneskene skal igjen få se Gud slik Han alltid har vært. Full av nåde, barmhjertighet, og ubetinget kjærlighet.