Er det mørkt?

Noen og enhver har vel til tider opplevd mørke på et eller flere områder i livet? Det være seg økonomi, helse, ekteskap, menighetsliv, relasjoner eller annet. Omstendighetene har gått fra å være din medspiller til din motspiller, og du søker trøst der trøsten er å finne. Samtalene som tidligere handlet om hvor bra alt var, har nå tatt en helt annen retning. For du har det ikke lenger bra, og mørket har inntatt tankelivet. Halleluja-ropene har stilnet, og blitt erstattet av «hvorfor Gud?» Det er jo ikke dette du så for deg da du ble frelst, og alt virket så enkelt? Hva skjedde egentlig, og hvordan kommer du deg ut av denne tilsynelatende umulige situasjonen? Du ber, leser i Bibelen, går fram i etter-møtene, og spør alle du kjenner om råd. Men uansett hva du gjør så ser det ikke ut til at mørket viker en eneste tomme? Gud opplevde også mørke, og i 1 Mosebok 1:2 står det: «Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet.» Men i motsetning til oss bekymret ikke dette Gud, og i vers 3 sier Han: «Det bli lys!» Gud talte ut ord som stod i sterk kontrast til gjeldende virkelighet, og Hans ord stemte ikke med omstendighetene – de BESTEMTE over dem! Resultatet av de uttalte ordene ble lys, og mørket måtte vike! Gud skapte alt det vi kan se rundt oss i dag ved sine ord. Det var det Han sa som ble virkelig, ikke kun hva Han tenkte, ville, eller ønsket, men detHan sa! Hele universet er blitt til ved at Gud talte det ut, og hadde Han ikke gjort det ville det fremdeles vært mørkt og øde. Det er det uttalte ordet som skaper, og ingenting av det vi i dag kan se, ta, og føle på hadde vært der om ikke noen først hadde talt det ut. Alt skapes av ord, og i Johannes 1:1 leser vi: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Ordet er Jesus, og det bekreftes i Åpenbaringen 19:11-13: «Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en hvit hest! Han som red på den, heter «Trofast og Sannferdig», for han dømmer og kjemper rettferdig. Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som bare han selv kjenner. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er «Guds Ord». Guds kraft er i Ordet – i Jesus – og det er på den måten Gud har gitt oss tilgang til Hans veldige skaperkraft. Men først måtte Jesus komme til oss, og i Johannes 1:14 beskrives dette slik: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» Det hadde gått 4000 år siden Adam og Eva, og Guds plan var å komme til jorden i sin Sønn. Men først måtte et menneske være lydig og villig, og tale det ut. I Lukas 1:30-31 ser vi at en engel besøker Maria og sier: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.» Marias respons i vers 34 kjenner vi oss vel alle litt igjen i: «Hvordan skal dette gå til når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Hun så med en gang på omstendighetene, og trakk sin konklusjon basert på de faktiske forhold – på det vi kaller virkeligheten. Men engelen svarte henne i vers 35: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.» Der Maria fokuserte på seg selv, fokuserte engelen på den Hellige Ånds kraft. «Da sa Maria: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.» (vers 38) Ordet ble menneske fordi et menneske bekreftet Ordet!

Det var Guds Ord talt av et menneske som var den skapende faktoren, 4000 år etter at fallet i Edens Hage. Utallige profeter hadde forutsett Jesu komme, men det var først når Maria bekreftet Guds ord med sin munn at Han ble menneske! Ikke vent 4000 år før du ved din munn gir liv til ditt mirakel, men bruk Guds Ord til å skape deg den virkeligheten du ønsker deg – ikke til å bekrefte den du vil ut av. Hvis du opplever mørke så gjør som Gud og si: «Det bli lys!» En annen ting som er viktig å vite er at det alltid er samsvar mellom det Gud sier, og det Han gjør. Hans Ord kommer forut en korresponderende handling, og når Gud har sagt noe skjer alltid nøyaktig det Han har sagt. Når Jesus kom viste Han oss det samme, og når Han talte skjedde alltid det Han sa. Som Gud brukte også Jesus sine ord med kirurgisk presisjon mot gjeldende virkelighet, og Hans ord bestemte over omstendighetene. Ved sine ord stilnet han stormer, roet havet, drev ut demoner og sykdommer, og Han til og med befalte livet tilbake i Lasarus som vi ser i Johannes 11:43: «Så ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!» Som med Gud under skapelsen stemte ikke ordene med omstendighetene, men de BESTEMTE over dem. Hele Hans liv var en triumf for kraften i Ordet, og den samme kraften er tilgjengelig for oss via våre ord. Det er dette Jesus lærer disiplene i det jeg kaller den siste tros-undervisningen i Markus 11. Jesus skal snart gi sitt liv på korset for alle mennesker, og Han sier til disiplene i vers 23: «Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik. (som han sier).» De har gått sammen med Jesus i over 3 år, og vært vitne til at Han ved sine ord har gjort tegn, under og mirakler. Dagen før så de til og med Jesus tale til et fikentre! Tenk deg det, å snakke til et tre! Jesus gjorde dem til disipler ved å vise dem hvor kraften lå, nemlig i de ordene de selv talte ut. Det er ikke lenger Jesus som skal tale for dem, men fra nå av vil omstendighetene adlyde deres ord. Som Gud talte og det skjedde, og Jesus talte og det skjedde, skal de nå fortsette. Det er hva de selv sier som vil skje, og derfor sier Jesus at de vil få det de som de sier. Ikke det de ønsker, vil sterkt, og lengter og håper på, men de vil få det de sier! I Efeserbrevet 1:18-19 ber Paulus på våre vegne at vi må forstå den voldsomme kraften våre ord rår over: «Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror.»

Vår hjerne klarer ikke å fatte det, så det må derfor åpenbares ved den Hellige Ånd.

For kraften du ved dine ord er gitt å håndtere er ikke mindre enn det vi kan lese i vers 19-20: «Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen.» Er det mørkt? Ikke la dine ord lenger bekrefte mørket, men skap deg det lyset du lengter etter ved dine egne ord. «Tungen har makt over død og liv, og de som gjerne bruker den, får nyte dens frukt.» (Ordspråkene 18:21)

Det er viktig og ikke å blande realisme inn i det overnaturlige livet Gud har for deg, og husk at dine ord bestemmer over omstendighetene. Det er når det går nedover du må si oppover, og når det er mørkt må du si lys. Gud er den som taler om de ting som ikke er til, som om de allerede var til, og slik skal vi også gjøre. (Romerne 4:17)