Jo mer vi er sammen

En menighet er egentlig ikke en bygning der det foregår kristen virksomhet, men menigheten er storfamilien av alle kristne på jorden som det står i 1 Korinter 12:27: «Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer.» I Efeserne 1:22-23 forklares det videre: «Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.» Som i alle familier er tilhørigheten knyttet til relasjonen, og ingen verken trenger eller kan prestere noe for å være med i familien. Man blir født inn i den helt prestasjonsfritt, og via denne fødselen får man sin status som enten sønn eller datter. Det er på samme måten i Guds familie, og i 1 Peter 1:23 leser vi: «Dere er jo født på ny, ikke i kraft av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende ord som er og blir.» I Apostlenes gjerninger 2:46-47 kan vi lese om den aller første menigheten, og det står slik: «De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede. De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.» På denne tiden fantes det ingen menighet slik vi tradisjonelt tenker med et lokale med kors på taket og en logo på veggen, men allikevel står det at Herren hver dag la nye mennesker til menigheten! Hva betyr det? Jo, det betyr at begrepet menighet tilsvarer alle vi som er gjenfødte kristne, eller sagt på en annen måte – Guds familie. Det betyr selvsagt ikke at det er feil med bygninger å samles i, og vi takker Gud for alle moderne fasiliteter i så måte. Men det er viktig å forstå at menighet handler om familie. Menighet ikke er noe man går i, men noe man er en del av! Du går jo ikke av og til i din naturlige familie, men du er en del av den basert på din relasjon. Som i alle familier så er brødre og søstre ulike, og jeg husker godt da vi fikk vårt første barn. May Irèn var bare helt utrolig snill og enkel, og hun la seg alltid når hun skulle, og sov alltid hele natten igjennom. Hun gjorde det vi sa, og jeg tenkte med meg selv at dette med barneoppdragelse, se det var vi litt gode på. Stakkars de andre foreldrene som hadde sånne umulige barn som ikke ville legge seg, og som både gråt og opponerte. Så kom barn nummer to og illusjonen brast. Hun var totalt annerledes, og måtte derfor behandles helt annerledes. Slik er det også i Guds familie! Vi har alle forskjellige farger, men til sammen blir vi den vakreste av alle regnbuer. Men det forutsetter at vi anerkjenner hverandres forskjellighet, og elsker hverandre slik Gud elsker oss uavhengig av våre prestasjoner og utrustning. Menigheter kan ofte bli til mening-het, der byggets 4 vegger blir ditt vern mot brødre og søstre som tenker annerledes. Du lever med den forståelsen at det er kun ditt samfunn av brødre og søstre som har den riktige balansen og forståelsen av lov og nåde, himmel og helvete, og som lever slik Gud vil. Andre tenker på samme måte, og splittelsen blir dessverre ofte en konsekvens. Partene bruker de bibelvers som passer sitt syn og skyter disse mot hverandre, og ender opp med å bruke Guds Ord – Jesus – for å spre der de skulle samle. Jeg har vært i feil ende av denne kanonen og blitt skutt på av de som så på meg som sin fiende, og jeg vet hvor smertefullt det er. En periode skjøt jeg også tilbake, og brukte Bibelen til å finne den riktige ammunisjonen som gjorde mest skade. Jeg lette etter de bibelvers som jeg var sikker på at de ikke kunne svare på, og som derfor ville sette dem ut av spill. Men det tok ikke lang tid før jeg ble skutt på av et nytt vers fra "fiendens" leir, og denne gangen var det et vers som det var litt vanskelig å svare på. Men jeg lette og lette, og til slutt fant jeg et skikkelig bra et. Via Facebook skjøt jeg tilbake, og dermed inviterte jeg hele verden inn som tilskuere til krangelen som pågikk. Engasjementet økte proporsjonalt med temperaturen i diskusjonen, og de respektive tilhengerne ble med i kampen via sine kommentarer. Når kampen nådde et klimaks var det om å gjøre å være den som i all ydmykhet avsluttet denne offentlige krangelen, for da ville du fremstå som den mest troverdige. Da ville motparten forhåpentligvis bli den som fikk stempelet som kranglefant, og den som ikke ville gi seg. Det var liksom den «mest kristne» som gav seg først, slik Jesus ville ha gjort. Alle skjønner jo selvsagt at dette ikke er riktig, og Gud talte til meg og pekte på mitt urette motiv som var blitt å vinne diskusjonen. Motivet skulle ha vært å vinne hjertene, og jeg ble ledet til 1 Korinter 13:1-3: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.» I dag opplever jeg at det ligger sterkt på meg å søke å forsone alt Guds folk, og at Jesus bønn i Johannes 17:20-23 må åpenbares i våre hjerter: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg.» Vi må bli familie igjen! Menigheter må ikke bli en faktor som skiller oss, men som binder oss sammen. For det er vi som er menigheten – Guds familie – og du har masse brødre og søstre med de utroligste farger rundt om i hele verden. Gud kommer for å hente dem alle, og ikke bare de som tror akkurat som deg! Det kan jo faktisk hende at du til og med har noe å lære, og at du ennå ikke har sett alt? Men det viktigste av alt er at om vi skal vinne verden for Jesus, så må vi aller først klare å leve sammen i fred og kjærlighet. I Efeserne 4:1-6 gir Paulus oss denne oppfordringen: «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått. Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.» Paulus har masse å si om dette, og vi kan se litt på hans brev til Kolosserne i kapittel 3:12-15: «Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige!» Det kan tidvis kreve noe av deg å holde fred med dine ulike brødre og søstre, men vær du den som alltid strekker deg lengst. «Sett alt du inn på å bevare Åndens enhet» skriver Paulus til efeserne. Det betyr at denne enheten allerede eksisterer, og at det er ikke noe du og jeg skal lage ved vår enighet! Så hva er så denne enheten da, for vi er jo ikke enige om alt? Svaret er at den er Guds kjærlighet lagt inn i ditt hjerte. ​ Vår enhet bekrefter Guds kjærlighet og at Han har sendt Jesus til verden, og er det er derfor det er så viktig at vi lever i denne betingelsesløse Agape kjærligheten. Men det starter innenfra – i familien - og om vi ikke klarer å elske hverandre betingelsesløst slik Gud elsker oss i Kristus, da vil vi heller ikke være i stand til å elske de som ennå er utenfor familien. Tror du det, da er du offer for en løgn fra fienden. Du kan nemlig ikke gi videre det du ikke selv lever i, så begynn i dag og elsk alle dine brødre og søstre. Jo mer vi er sammen, det er oppskriften.