Har vi egentlig fått alt?

Noe av det som kanskje er vanskeligst å forstå i Bibelen er at man allerede har alt man trenger, selv om man ennå ikke har det. Og det er kanskje ikke så rart, for rent intellektuelt gir jo ikke den påstanden mening i det hele tatt. Det vi er vant til å forholde oss til og som fornuften er enig i, det er at vi har kun det vi har, men det vi ikke har, det har vi altså ikke. Det er derfor det vi IKKE har som vi skal tro at vi en gang får. Så vi takker Gud for det vi har, og så ber vi Gud om å få det vi ennå ikke har. Enkelt og greit, ikke sant? Men så var det denne Bibelen da som forteller oss at vi allerede har fått alt med Kristus fordi Gud ikke kunne annet enn å gi oss alle ting sammen med Ham, og at vi allerede har fått alt hvis vi bare vil tro det. Men hvordan kan vi tro at vi har fått det vi ennå ikke har fått, og det vi enda ikke kan verken se eller ta på? Som for eksempel helbredelse; hvordan kan du tro at du er helbredet når du beviselig er syk? Hvordan kan du tro du er rik når du og alle andre vet at du er fattig? Hvordan kan du i det hele tatt tro på at du er velsignet når livet ditt bærer preg av det stikk motsatte, og at ingenting ser ut til å fungere for deg? Hvordan henger dette sammen; det er jo ikke i nærheten av å være logisk engang? La meg fortelle deg en historie. Det var en mann som arvet et gammelt falleferdig hus som var totalt uten verdi. Huset lå på et øde sted, og selv om tomta var på mange tusen mål var den helt verdiløs på grunn av plasseringen. Det var ingen som bodde der i området, og det var heller ingen som ville flytte dit frivillig! Han kunne heller ikke dyrke noe eller ha husdyr da tomta bestod av kun sand og sten, og rett og slett var en ørken. Tomta han hadde arvet var totalt livløs og verdiløs. Mannen slet derfor med å klare seg, og manglet stort sett det meste. Så skjer det etter mange tunge og harde år at det kommer noen geologer fra et stort oljeselskap til huset hans, og spør om de kan sjekke om det er olje på tomta han eier. Etter noen uker i ødemarken kommer de tilbake og kan rapportere at det er ikke bare litt olje på tomta, men det er helt ufattelige store mengder av det. Tomta han inntil da har ansett verdiløs er faktisk verdifull over hans fatteevne, og mannen går fra å være fattig til meget velstående på kort tid. Men mitt spørsmål til deg er; "Når ble mannen egentlig rik? Var det når han fikk pengene i hånda? Var det når han fikk beskjed om at tomta var full av olje? Eller var det når han arvet huset?" Min venn, du fikk alt i det øyeblikket du ble fridd ut fra mørkets makt og satt oss over i Guds elskede Sønns rike. (Kolosserne 1:13) Den «tomten» du bor på og kanskje fremdeles tror er verdiløs, den inneholder mer rikdom enn du klarer å forstå. For selv om verden ikke anerkjenner verdien i din plassering, så gjør Gud. Han har plassert deg i Kristus, og der har du alt du trenger som helbredelse, rikdom, fred og glede. Du mangler ingenting, for du er plassert i Ham som har all makt i himmel og på jord. Din tomt er Jesus, og i Ham er det ingen mangel, nød eller sykdom. Det er derfor ikke til å undres over at Paulus ber om at Jesus må la oss få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så vi kan klare å forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvor rik og herlig arven er for de hellige (vi som er frelst), og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. (Efeserne 1:17-19). Denne sannheten må åpenbares for vårt indre, da den intellektuelt sett er umulig å begripe. Sannheten om deg er at du har alt du trenger til i dette livet, og at du allerede har fått det. Ikke lev livet ditt som om tomten din er verdiløs, men be Gud om å sende deg "geologer" som kan åpenbare for deg hvilke verdier du i virkeligheten rår over. ​ Markus 11:24: «Tro at dere har fått det, og dere skal få det!»