Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Kontroll


Jeg trodde nesten ikke at det var sant. Tenk at jeg var fri etter så lang tid! Det hadde vært mange vonde år med mobbing og vonde opplevelser, men nå var det endelig over. Jeg behøvde ikke lenger å alltid være sterkest og best for å føle meg fri, men nå levde friheten i meg.

Jeg hadde tatt imot Jesus hjemme hos en kamerat, og i ukene som fulgte nøt jeg friheten som fulgte med. Jeg fikk oppleve Jesus slik jeg antar at Simon og Andreas gjorde, helt uten et religiøst filter som skygget for den betingelsesløse kjærligheten.

«En gang han gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon og hans bror Andreas, som kastet not i sjøen; de var fiskere. Jesus sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.» (Markus 1:16-18).

Jeg har tenkt mye på dette første møtet jeg hadde med Jesus, og det må ha vært slik de også opplevde det. Et blikk på betingelsesløs kjærlighet, og som dem slapp også jeg alt jeg hadde i hendene og fulgte Ham inn i friheten.

Etter noen uker i det som var virkelig sann frihet, så kom det en på døra og spurte: «Blir du med på et møte»? Jeg trodde at alle kristne var frie som jeg, og gledet meg til å bli kjent med menigheten. Men der tok jeg feil. Ikke alle kristne var frie, og i stedet for et eventyr begynte et åtte års mareritt.

Jeg var blitt medlem i Jehovas vitner, og jeg gikk fra frihet til fengsel. Loven ble min vokter som overvåket hvert steg jeg tok, og jeg ble personlig ansvarlig for alle mine prestasjoner. «Gud ser alt du tenker og gjør, og først på den siste dag vil det bli klart om du holder mål»! Jeg var i praksis på en dødscelle med mulighet for benådning, det vil si om balansen mellom gode og dårlige gjerninger tippet i min favør når livets regnskap skulle gjøres opp.

Det var flere mekanismer som ble brukt for å holde oss i dette prestasjons-fengselet, og her vil jeg dele noen av dem for deg.

Miljøkontroll.

Vi måtte ikke la oss påvirke av andre mennesker, kristne eller ikke kristne, og ikke lese eller høre på andre forkynnere enn de som var godkjent av fellesskapet vi gikk i. Denne kontrollen av inntrykk var viktig for den gav det resultat at menighetens standpunkter raskt ble våre meninger.

Vi ble opplært til å tro at alle de andre var på villspor, og at ingen av dem ville bli godkjent av Gud. Faktisk var de andre kristne Hans motstandere, og dermed våre fiender som vi følgelig måtte bekjempe. Løgnen måtte avsløres så de ikke fikk forføre mennesker, og vi fikk stadig bedre innsikt i hva vi skulle tro på via bibelskoler, studier og undervisningsmateriell. Det beste hadde vært om vi også hadde hatt egne privatskoler så vi kunne ha beskyttet barna våre mot de farlige inntrykkene utenfra.