Øk din bistand - ikke din velstand

Jeg husker godt min første ordentlige sykkel, og hvor stolt og glad jeg ble da jeg fikk den. Men det var først når jeg fikk vist den til kameratene, og fikk delt opplevelsen med dem at det ble skikkelig gøy. Det å se deres beundrende blikk og å få høre hvordan de skrøt av sykkelen, det var det beste av alt. For ikke å snakke om min første bil som var en gammel BMW 2500 med rekkesekser, automatgir, og sort, blank lakk. Jeg kunne ikke vente til å få vist den frem til kompisene, og riktig nyte det å dele opplevelsen med dem. Ukene og dagene fram til jeg skulle hente den skikkelig sneglet seg av sted, det var omtrent som å være liten igjen og vente på julaften. Fra jeg var syv til seksten år spilte jeg i et skolekorps, og det var ikke alltid like gøy med de ukentlige øvelsene i en liten aula i en kjeller i Vågsbygd skole. Men jeg husker med glede de mange 17. mai feiringene da vi fikk spille for mange mennesker. Det å dele musikken og få andre menneskers applaus og anerkjennelse veide mer enn opp for alle kjedelige øvelser og forsakelser.

Det å spille og øve for seg selv kunne mange ganger være direkte kjedelig, men å spille foran masse mennesker var alltid bare gøy, og noe vi alle gledet oss til og så fram til. Jeg fortsatte med musikken etter jeg var ferdig i korpset, og da som bassist i flere band. Jeg har spilt til dans og på konserter over hele Sør-Norge, og det samme gjaldt her som i skolekorpset. Øvingene var noe man måtte igjennom for å oppnå selve hovedpremien, som var å dele musikken med andre. Andre eksempler på at vi er skapt til å dele - å gi - er forfattere som skriver først og fremst for å dele boken med så mange som mulig. Det hadde liksom ikke vært noe poeng i å skrive en bok kun for seg selv? Jeg har selv skrevet flere bøker, og hvor artig det enn var å skrive den så var det først når andre leste den at opplevelsen ble komplett. Gud har skapt oss til å ha felleskap med hverandre, og til å være til og for hverandre. Han har skapt oss med en innvending "lykke-bjelle" som klinger høyest når du deler noe med andre, eller gjør noe for et annet menneske. Jeg har lagt merke til at de som er skikkelig rike i verden på et tidspunkt begynner å gi vekk store deler av sin formue. Først har de brukt halve livet på å skaffe seg rikdom, og så bruker de resten av det på å gi den bort. Det er først når de begynner å dele av rikdommen sin at de opplever ekte lykke, i følge dem selv. Det er fordi vi er alle skapt lik vår Far Gud – Giveren - Han som gav Sin Sønn fordi Han elsker oss. Det er Hans natur i oss som gjør at vi kjenner den ekte gleden først når vi gir. Og visste du at den egentlige grunnen til at Gud har velsignet deg økonomisk ikke er for at du skal vokse i det å ha, men vokse i det å gi? Det å få gir selvsagt mottakeren en stor glede, men det gir en enda større glede til giveren. Gud har altså ikke velsignet deg for at du primært skal øke din velstand, men for at du skal øke din bistand! Du er satt av Gud til å være en forvalter av penger på Hans vegne, ikke en forbruker på egne vegne. Bibelsk overflod er ikke hva du beholder, men hva du deler ut som det står i 2 Korinter 9:8:

"Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning." Penger er for mange et vanskelig tema, men ikke hvis du følger dine naturlige instinkter. Alle har de samme instinktene og ryggmargs-refleksene, og kjenner den samme gleden ved å gi og dele av det man har. Du er skapt til å være en giver; ikke til å være en samler, og det kan være at det er ved å begynne å følge ditt naturlige giver-instinkt er det som skal til for at pengene igjen begynner å komme din vei? Begynn og del ut, vær raus med andre, gi til dem som trenger det mer enn deg, og du vil oppleve at Herren vil bekrefte at du er på rett spor. I Efeserne 4:28 oppfordres vi til å arbeide – ikke primært for å dekke sine egne behov - men for å ha noe å gi:

"Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det." Det betyr at det du tjener skal du primært se på som såkorn, og for å klare det må du ha utviklet en givers tankegang. En første tanke mange får når de leser dette er: "Men hvem skal da ta seg av meg?"Svaret er Gud! Det er Han som er din forsørger og din kilde til rikdom som det bekreftes i 5 Mosebok 8:18:

"Men husk Herren din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom." Penger skal øke din bistand og ikke primært din velstand, og det er slik Gud har skapt deg. Jo mer du gir, jo større glede og overflod vil du bli gitt. Du er nemlig lik din Far fordi Han har skapt deg i sitt eget bilde, så ikke jobb mot din egen natur men følg mage-følelsen og dine naturlige instinkter. Det fungerer! Apostlenes gjerninger 20:35: "For vi husker de ord Herren Jesus selv sa: Det er en større lykke å gi enn å få."