Som ringer i vannet

«Ta temperaturen i familien din» sa den stille, innvendige stemmen. Den som jeg etter mange år hadde lært meg å kjenne igjen som den Hellige Ånd. Stemmen er ikke hørbar, men allikevel så overdøver den alt annet. Den kommer i hodet som en tanke du bare vet er fra Gud, og den er en trofast veileder i alle livets gjøremål. Mange kjenner den dessverre ikke igjen, og det kan være mange grunner til det. Den vanligste er nok at man tror det er bare en av de mange tankene som til stadighet dukker opp i hodet. Alle tenker jo, så hvordan kan man skille den Hellige Ånd fra de andre tankene? Men denne stille stemmen har en helt spesiell fremtoning og karakter. Den er myk. men samtidig autoritær. Forsiktig, men allikevel rett på sak. Når den Hellige Ånd taler så er det også på et språk du kjenner deg igjen i og på en måte du ville ha ordlagt deg, og du forstår derfor med en gang hva Han sier. Han guider deg, veileder deg, oppmuntrer deg, og til og med tukter deg. Men selv denne korrigerende tukten – veiledning i kjærlighet - er så full av Guds nåde og så annerledes enn menneskelig tukt som ofte inneholder elementer av straff og hevn, at det er som å bli badet i ren og ubetinget kjærlighet fra Himmelen. Denne tilstedeværelsen av himmelsk trøst og oppmuntring er selve kjennetegnet på den Hellige Ånd, og du lærer fort å kjenne igjen denne velduften. Jeg hadde i lang tid lurt på om jeg var på rett vei i livet mitt, og spesielt i forhold til det jeg opplevde som mitt kall. Jeg var kalt til å være en bibellærer, og hadde gått ut i dette med hele meg som jo er min stil. Det er liksom bånn gass hele veien, og sånn er jeg bare skapt. Når jeg først har fått los betyr det ingenting om hva eller hvem som er i veien, for da er det rett fram til jeg er i mål. Men det var ting som skurret selv om jeg ga bånn gass slik jeg var vant til, og det var da også bakgrunnen for mitt spørsmål til Gud. «Er jeg på sporet Gud? Hvordan kan jeg vite for sikkert at alt er sånn som Du vil?» Og svaret overrasket meg voldsomt for det var: «Ta temperaturen i familien din. Der finner du svaret, så spør bare dem!» Svaret tok meg skikkelig på senga, for mitt fokus var på det jeg gjorde «der ute» utenfor husets fire vegger. Det var jo det det Gud gjorde via meg – kallet mitt - jeg lurte på om var i rett stand, og at det var det Han ville si noe om. Men så snur Han alt på hodet nok en gang, og ber meg fokusere på min kone Hennie og mine fire flotte barn. Jeg funderte på hva jeg nettopp hadde hørt, og jeg forstod raskt hvorfor Han hadde sagt nettopp dette. For som mange menn så er jeg litt jeger i tankegangen, og mye av det jeg har gjort av både jobb og trening har fått et overdrevet stort fokus på bekostning av familien. Det handlet til tider bare om meg og hva jeg fikk til, og så fikk familien det som var til overs av tid, energi og fokus. Det var nettopp det jeg hadde gjort nå også, og på familiens bekostning var jeg blitt jeger igjen. Denne gangen var det ikke pokaler, titler eller forretninger som var målet, men mitt nye og denne gangen hellige mål var "religiøse skalper". Og målet helliger som kjent middelet, og jeg gjorde bare det som måtte til for å gjøre det Gud hadde kalt meg til. Disse såkalte "religiøse skalpene" bestod i min undervisning, møter, nye relasjoner med menigheter, mennesker som ble forvandlet av det jeg sa og gjorde, og all suksess og fremgang jeg opplevde ute i felten. Disse triumfene var det jeg levde for og jaktet på, og familien var nok sikkert stolte der de satt hjemme alene og heiet på meg fra sofakroken, tenkte jeg. Dette er faktisk ikke helt atypisk for menn i lederposisjoner i kristen virksomhet, at de lar seg fange av en vinnerkultur lik den som er i verden. Familien ofres på det de er sikre på er Guds alter, og det er nok en av grunnene til at vi ser at mange ekteskap går i stykker blant kristne. Innerst inn visste jeg at noe var galt, og det var da også bakgrunnen for min bønn til Gud. Jeg la jo selvsagt merke til at forholdet til både kone og barn ble mer perifert, og selv om ingen sa noe så visste jeg det selvsagt. Men responsen min på denne vissheten gjorde bare vondt verre, for jo mer jeg kjente at jeg sviktet på hjemmebane, jo mer involverte jeg meg i kallet mitt. Tapene på hjemmebane korrigerte jeg med enda flere seiere på bortebane. Jeg gjorde som den Hellige Ånd sa og tok temperaturen i familien min, og måtte ta innover meg at jeg hadde gått feil. Sønnen savnet pappaen sin, og ønsket å gjøre «far og sønn» ting som i andre familier. Hennie hadde tatt seg av alt i hus og hjem stort sett på egen hånd, og selv om hun alltid heiet på meg i mine personlige korstog så var savnet der etter å få mannen sin tilbake sik han var før. Din og min suksess måles ikke i hvordan det du kaller tjenesten ekspanderer, men i hvordan familien din fungerer! Du er først og fremst en pappa og en ektemann, og det er familien din som er fasiten på din suksess i livet. Egentlig skulle de ha sånne dommerkort som de hadde i hoppbakken i gamle dager, og en gang i uken gi oss karakterer. Håper du forstår humoren her. Det er som ringer i vannet når en sten bryter vannoverflaten. Jo større sten jo flere og kraftigere ringer blir det. Sånn er det også med kallet ditt og det Gud har for deg, og det starter i sentrum - i familien din. I 1 Timoteus 3:5 står det: «Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?» Hvordan står det til i ditt hus og i din familie? Hvis det er forhold der som kan bli bedre, så gi det all din tid, oppmerksomhet og fokus. Familien er det viktigste du er kalt til i livet ditt, og det mest verdifulle du er betrodd. Hva betyr det vel om du vinner et slag eller to der ute, men taper familien din? Dine handlinger vil reflektere ditt hjerte på dette området, og om du har latt deg beruse av vinner-ånden fra verden. Jeg hadde det, men den Hellige Ånd korrigerte meg - og korrigerer meg fortsatt - på en slik mild og kjærlig måte at mitt hjerte smeltet. Han snudde meg hjemover igjen og viste meg det viktigste i livet mitt, min vakre og trofaste kone Hennie og mine vidunderlige barn. For en gave og for en skatt jeg har i dem, og jeg takker Gud for dem konstant. Ditt hjerte vil være der skatten er, og ditt fokus vil automatisk være vendt mot det du til enhver tid setter høyest. Hvis ditt fokus er utover og bort fra familien, er det fordi det er der du i dag har din skatt. Da er dette stykket til deg, og be også du den Hellige Ånd om råd og veiledning. Som Han svarte meg vil Han også svare deg, og du vil igjen få Guds perspektiv tilbake i livet ditt, og vil som jeg få se at det viktigste du har i livet ditt er din familie. Da vil du oppleve at stenen som treffer vannet gis tyngde fra Himmelen, og ringene i vannet blir kraftigere og sprer seg lenger utover enn du noen gang hadde sett for deg. Men det starter alltid innenfra, fra din familie. Det er det som er Guds hjerte, at din familie har en far og ektemann som alltid er der for dem, og som setter dem høyest av alt. Jeg har ved Guds nåde fått korrigert mine veivalg, og jeg har ikke lenger noen tanker om stor eller liten tjeneste. Men jeg har masse tanker og min fantastiske familie. Og til deg som er en leder, så må du ikke bli fornærmet om jeg midt i en samtale med deg svarer når mobilen min ringer. Da er det nemlig enten Hennie eller et av barna som ringer!