Frelse - forstår vi egentlig hva det betyr?

Tradisjonelt syn på frelse er at man går fra utenforskap, uverdighet, det å ikke være et Guds barn og til å bli det, men er dette riktig? Den stygge andungen av HC. Andersen. "Jeg vil fly bort til dem, de kongelige fuglene! Og de vil nok hugge meg i hjel fordi jeg som er så stygg, tør nærme meg dem! Men det er det samme! Bedre å drepes av dem enn å nappes av endene, hugges av hønsene, sparkes av piken som passer hønsegården, og lide ondt om vinteren!"

Og den fløy ut i vannet og svømte henimot de prektige svanene. Svanene så den og skjøt med brusende fjær henimot den. "Bare drep meg!" sa det stakkars dyret og bøyde sitt hode ned mot vannflaten og ventet døden, - men hva så den i det klare vannet!

Den så under seg sitt eget bilde, men den var ikke lenger en klumpete, sortgrå fugl, stygg og fæl, den var selv en svane. Det gjør ikke noe å være født i andegården, når man kun har ligget i et svaneegg!" Denne historien illustrer "frelse" på en vakker og forståelig måte. Den stygge andungen som med ett ser hvem den alltid har vært – en vakker kongelig svane – viser hva Bibelsk frelse er. For det er ikke å gå fra en stygg andunge til en svane, men å bli frelst/reddet og befridd fra løgnen i ditt sinn som påstår at du er en stygg andunge. På samme måte blir ikke vi frelst i betydningen reddet fra å være et satans barn til å bi et Guds barn, men frelsen beskriver det magiske øyeblikket der vi, som den stygge andungen, endelig får se hvem vi alltid har vært. Et barn av Gud, for evig elsket og verdsatt. Fra mørke til lys Bibelen bruker mange bilder for å formidle sitt budskap om frelse, som at man er korsfestet, død, begravet, oppstått, gått fra mørke til lys, fra satans makt til Gud, blitt en ny skapning, kommet til sannhetens erkjennelse, født på ny og sitter i Himmelen sammen med Jesus. Vi forstår selvsagt at dette er et billedspråk som er ment å åpenbare en åndelig sannhet, men det er andre bilder vi kanskje har hørt og lest så mange ganger at vi ikke tenker over hva som egentlig menes? La oss se litt på begrepet fra mørke til lys, og vi går rett på sak og leser Apostlenes gjerninger 26:18: ”Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.” Hvem har vel ikke hørt dette sitert mer enn en gang fra en talestol når det gjelder frelsen? ”Vi går fra mørke til lys, fra satans makt til Gud!” Men hva mente Paulus når han sa dette, og hva hørte tilhørerne? La oss først se på ordet mørke. Det er oversatt fra det greske ordet skotos og betyr; Fysisk, moralsk, åndelig mørke, formørket/forblindet sinn der sjelen har mistet sin evne til å observere. Et mørke som blokkerer lyset fra Gud, gjør deg uvitende om de guddommelige ting. Så det mørket man går fra er et moralsk mørke og blindhet i sitt sinn, der man ikke lenger er i stand til å ta riktige avgjørelser da sjelen – menneskets evne til å resonnere og tenke – har mistet evnen til å observere og oppfatte hva som er rett. Det er altså sinnet - som er det samme som sjelen - der evnen til å tenke er plassert, som er skadet av et mørke og blindhet som blokkerer lyset/sannheten om Gud. Men hva er da dette lyset vi går til i frelsen? Ordet er oversatt fra det greske phós og betyr; Lys, lyskilde, utstråling og manifestasjonen av Guds selvforsynte/selv-eksisterende liv. En guddommelig belysning for å åpenbare og gi liv gjennom Kristus. Lyset åpenbarer sannheten i kontrast til mørket som gjorde oss blinde for den samme sannheten. Kanskje det er like enkelt å si at det å gå fra mørke til lys er å gå fra løgn til sannhet? Det er det utrykket som Paulus bruker i; 1 Timoteus 2:3-4: ”Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.” og Romerne 1:25: ”De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet.” Frelse er altså å lære sannheten å kjenne! Det er de samme ordene, skotos og phós, som brukes om mørke og lys i disse versene; Efeserne 5:8: ”En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!” Efeserne 6:12: ”For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” 1 Johannes 1:5: ”Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke.” 1 Peter 2:9: "Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys." Det verset som jeg personlig synes forteller best hva frelse innebærer, er Efeserne 4:17-24: ”Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerter er forherdet. Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør. Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus. Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus. Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn! Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.” Ordet formørket er det samme ordet som oversettes mørke, og peker på den åndelige blindheten som var i hedningenes sinn. Dette mørket blokkerte lyset fra sannheten/åpenbaringen om Gud, slik at de trodde løgnen som oppstod i fallet i Edens Hage. De tenkte feil om Gud! De kjente ikke Gud, og ordet kjenne betyr det intime felleskapet Jesus kom for å gjenopprette. ”Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.” (Johannes 17:3) I vers 24 kommer begrepene gammelt og nytt menneske, som tilsvarer gammel og ny skapning. Disse begrepene finner du også i 2 Korinter 5:17 - Galaterne 6:14-15 - Romerne 6:5-8 og Kolosserne 3:5-11. Ordet gammelt, om det brukes om menneske eller skapning, betyr et menneskes tidligere moralske betingelser, slik de ble oppfattet å være. Ny er oversatt fra det greske ordet kainos, og betyr frisk, ny, ubrukt, overlegent det gamle som det erstatter. Hvis vi summerer opp hva Bibelen sier om det å gå fra mørke til lys, som er en beskrivelse av selve frelsen, ser jeg det slik at det betyr at vi endrer våre tanker om Gud. Løgnen byttes ut med sannheten, og i åpenbaringens lys lærer vi å kjenne Gud som den Far Han alltid har vært. Vi blir som det står i Efeserne 4:23 ”nye i sjel og sinn!” Den nye skapningen, det nye mennesket har gått fra mørke til lys, fra satans makt (påvirkning/influering via løgnen i sinnet), og til Gud. Det har skjedd en omvendelse metanoia, som betyr at man har endret måten man tenker på, en forandring i det indre mennesket, som har ført til at man nå tenker annerledes om Gud. Man har byttet ut sitt tidligere doxa (tankesett/virkelighetsoppfatning) med et nytt og bedre doxa: ”Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet (doxa) som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet (doxa) til herlighet (doxa).” (2 Korinter 3:18) Betyr dette at alle mennesker egentlig er frelst, og ikke trenger å bli det? Selvsagt ikke, men du må aktivt si JA til Jesus, og ved din frie vilje kan du faktisk velge å gå fortapt. Men den objektive sannheten fra Guds side er at du er frelst i betydningen "det er fullbrakt!" Men den subjektive sannheten? Vel, den vet bare du. Men vit i hvert fall at du er skapt av Gud, Gud elsker deg, og holder ingenting ting imot deg, for Han ER kjærlighet! Johannes 3:16: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." En ny skapning La oss se litt på hva Bibelen sier, og det mest kjente verset er vel 2 Korinter 5:17: «Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.» Vi tar også med dette verset i Galaterne 6:15, som i praksis sier det samme: «For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.» Så basert på Bibelen ser det helt klart ut til at vi blir såkalte «nye skapninger» i frelsen, og at dette er kjennetegnet på at vi faktisk er blitt frelst. Som vi ser i Galaterbrevet så handler det IKKE om omskjærelse, som var en viktig del av Loven, og dette forteller oss at Loven som frelsesvei er utelukket. Dette er en viktig opplysning, for det finnes kristne i dag som selv etter frelsen kjenner på en frykt for å ikke strekke til. Man tenker at selv om man er frelst, en ny skapning, så kan man faktisk gjøre enten såpass grove feil/synder, eller så mange av dem, at man kan miste sin status som frelst. Men denne frykten er i følge Bibelen ubegrunnet, da alt dreier seg om man er en såkalt ny skapning eller ikke. Og er man det, vel da er man «sikret» for å bruke det utrykket. For i denne prosessen fra gammel til ny skapning ser vi i 2 Korinter at det gamle, noen oversettelser sier ALT det gamle er borte, og som vi kan lese i 1930 oversettelsen, "ALT er blitt nytt!" Det forklarer oss at vi er gått fra å være en type skapning, til å bli en helt ny type skapning. Det er altså ingenting igjen av den gamle skapningen, men vi er hundre prosent nye. Dette har i følge Bibelen INGENTING å gjøre med våre prestasjoner, gjerninger, eller i det hele tatt noe vi er involvert i , men som vi kan lese så har det med vår plassering i Kristus å gjøre. «hvis noen er i Kristus...» Kolosserne 1:13 bekrefter denne prestasjonsfrie forvandlingen slik: «Og med glede skal dere takke Faderen, som satte dere i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike.» Her ser vi at vi har Faderen å takke for vår nye tilstand, og at vi av ren nåde er fridd ut av det Bibelen kaller «mørkets makt.» Jesus bruker det samme bildet «mørke og lys» i det Han sender Paulus ut på sitt oppdrag, men legger også til begrepene «fra satans makt og til Gud». Apostlenes Gjerninger 26:18: «Du skal åpne deres øyne, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud, for at de skal få tilgivelse for syndene og arverett sammen med dem som er blitt helliget ved å tro på meg.» Ordet «mørke» kommer fra det greske skotos og betyr:

Et åndelig mørke som gjør mennesket uvitende og ute av stand til å anerkjenne/respektere gudommelige ting, noe som medfølger ugudelighet og umoral.» Begrepet «mørkets makt» forteller oss at løgnen har en makt til å fange mennesker i sin egen uvitenhet, og at denne uvitenheten om Gud setter mennesket ute av stand til å velge rett. Det var denne «satans makt» som Paulus skulle fri menneskene ut av ved å forkynne en prestasjonsfri forvandling fra gammel til ny skapning. Siden satan er omtalt som løgnens far, er altså den gamle skapningen et menneske fanget av satans løgn i sitt sinn. Den nye skapningen beskriver tilsvarende et menneske som blir kvitt løgnen om Gud, og får denne erstattet med sannheten om Gud. Paulus forklarer prosessen med å bli en ny skapning på denne måten i Romerne 12:2: «la dere forvandle ved at sinnet fornyes...» LA DERE FORVANDLE – ikke DERE MÅ FORVANDLE DERE SELV! Dette stemmer med hva vi har lest tidligere, og bekrefter at forvandlingen er prestasjonsfri fra vår side, men også at der foregår i SINNET! Det handler altså ikke om en endring i adferd, gjerninger, men om en endring i sinnet. Dette bekreftes igjen av den samme Paulus i 2 Korinter 10:4-5: «For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» Den nye skapningen har fått NYE TANKER OM GUD! Da spør jeg igjen; ble du en ny skapning i frelsen? Først tar jeg deg med til begynnelsen, til Edens Hage. Der levde Adam og Eva i sin fullkommenhet, og de var på en måte originalen. Det var slik Gud skapte oss, og det er slik vi er tenkt å være. Men så kom fallet og ødela for oss. Men hva bestod egentlig fallet i? Jo, det bestod i at Adam og Eva trodde løgnen om Gud! Fallet var ikke primært det at de spiste en forbuden frukt, det var kun en sekundær reaksjon, men at de i sitt sinn byttet ut sannheten om Gud med løgnen. De mistet sannheten, og endte opp med å leve i løgnen fra løgnens far – satan. Bibelen snakker faktisk ikke mye om frelse, selv om vi bruker kanskje det ordet aller mest, men heller om å kjenne sannheten. 1 Timoteus 2:4: «han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» Og hva er denne sannheten, eller retter sagt, HVEM er sannheten? Vers 5 og 6 forklarer: «For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge for alle.» I Johannes 14:6-7 sier Jesus om seg selv: «Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» Jesus er altså sannheten om Gud, og det er denne universelle og evige sannheten som de to første menneske mistet i fallet. Dette betyr da at den nye skapningen fra Guds side IKKE ER NYE, men det er slik Han har sett oss hele tiden. Vi har aldri mistet status som Guds ekte barn, som vi som jordiske foreldre heller aldri vil slå hånden av våre barn. Men for oss oppleves det radikalt nytt når sløret letter fra våre sinn, og vi ser at Gud er akkurat som Jesus. Så svaret på spørsmålet om man blir en ny skapning i frelsen er todelt. For Gud er du IKKE en ny skapning, for Han har sett deg slik hele tiden. Det var kun løgnen i ditt sinn som fortalte deg noe annet, som at du enten ikke var verdig, trodde nok, levde godt nok, eller noe annet. Men fra din side oppleves det virkelig som å «bli født på nytt» i det løgnen forsvinner og du får åpenbart hvor høyt Gud alltid har elsket deg. Det gamle som forsvinner er rett og slett løgnen om Gud, og det nye som kommer til er sannheten om Gud. Det er det som kalles å «komme til sannhetens erkjennelse.» Sannheten er riktignok ny for deg, men IKKE for Gud. Han trodde jo aldri løgnen fra satan! Jeg vil slutte med hvordan Amplified Bible forklarer 2 Korinter 5:17: ”Therefore if anyone is in Christ [that is, grafted in, joined to Him by faith in Him as Savior], he is a new creature [reborn and renewed by the Holy Spirit]; the old things [the previous moral and spiritual condition] have passed away. Behold, new things have come [because spiritual awakening brings a new life].” Den nye skapningen er ikke ny for Gud, men den er ny for deg. Du har i praksis vært den samme både før og etter korset, før og etter fallet, og før og etter frelsen. Gud har alltid elsket deg, og husk Han tilgav deg MENS DU ENNÅ I DITT SINN VAR EN GAMMEL SKAPNING, EN SYNDER! Frelst fra sin blindhet Mark. 10:46-52: "De kom til Jeriko, og da han drog ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt EN BLIND MANN ved veien og tigget. Han hette Bartimeus, sønn av Timeus. Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!»

Mange skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.»

Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet!» Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien." Frelse, sózó: betyr som vi nå vet å bli reddet fra, helbredet, brakt i sikkerhet, reddet fra synden (ikke syndene) men SYNDENS ødeleggende kraft. Men da må vi også forstå hva synd er, og det er å tro løgnen om at GUDS FAVØR MÅ FORTJENES! Jesus forklarer SYND på denne måten i Joh. 16:9: "Synden er at de ikke tror på meg." Han sier IKKE; "Synden er at de ikke GJØR som meg!" Ser du forskjellen? Frelse er altså å bli kvitt løgnen i ditt sinn som sier at du må fortjene tilhørighet i Guds familie, og å se deg selv slik Gud ser deg, og alltid har sett deg. Frelse er IKKE å gå fra å være stygg andunge til å bli en svane, men å se at DU ALLTID HAR VÆRT EN SVANE, for å bruke et bilde fra historien av om den stygge andungen. Frelse er å se at du alltid har vært i Kristus, alltid vært et Guds barn, og å se og få åpenbart at du har vært UTVALGT av Gud allerede FØR verden ble skapt! Ef. 1:4: "I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt." Frelse - kanskje på tide å revurdere hva ordet betyr?