Det er ikke lov å nyte medbrakt

Etter et møte jeg hadde holdt ble jeg kontaktet av en dame som sa følgende: «Mitt liv har ikke blitt slik bibelen beskriver det, men jeg har tvert imot opplevd skilsmisse, ødelagte og brutte relasjoner, økonomiske problemer, barn som det ikke har gått så bra med, og på toppen av det hele også sykdom. Og jeg lurte på om du kunne forklare meg hvorfor? Jeg har spurt mange forkynnere, pastorer og andre opp igjennom årene, men ingen har kunnet gi meg en forklaring.» Det var mange som kjente til denne personen og som derfor fulgte med på samtalen, så jeg kjente et visst forventningspress og samtidig en veldig nød for henne. Så jeg ba henne forklare litt om hva hun mente kunne være årsaken. Hun svarte meg slik: «Jeg vet ikke hva det kan være da jeg helt fra jeg ble en kristen har vært blant de ivrige, og jeg var alltid vært trofast på møter og felleskap. Jeg har alltid vært nøye med å betale tienden, jeg har lest jevnlig i Bibelen, og jeg har bedt og i det hele tatt gjort det jeg vet er riktig så godt jeg har kunnet. Så hva som er årsaken vet ikke jeg, men det ser i hvert fall ikke ut til at det fungerer for meg. Kan du forklare hvorfor?» Uten å tenke meg om svarte jeg klart og tydelig: «Ja det kan jeg.» Samtidig så hørte jeg hodet mitt si: «Nå har du virkelig gjort det! Du har jo ikke svaret, og nå vil alle skjønne hvor lite du forstår.» Og de hadde i så fall helt rett for jeg hadde ikke svaret i hodet enda, men jeg kjente i min ånd en visshet om at jeg ville få et svar. Svaret kom i løpet av noen for meg lange sekunder, og det var slik: «Du har brukt mange ord der du har fortalt meg om alt du har gjort for Gud, men du har ikke med et eneste ord fortalt meg hva Gud har gjort for deg. Jeg tror ingen noen gang har fortalt deg hvor verdifull du er i Guds øyne, hvor mye Han elsker deg og hvilken skatt du er i Hans øyne. Ikke lenger prøv å gjøre deg fortjent til Guds aksept og velsignelse, for den har du allerede fått i Kristus. Ikke lenger be om å få, men be om å forstå hva du i nåde allerede har fått av din Far.» Svaret fra Ånden overrasket alle, inkludert meg selv, og det ble en stund helt stille. Denne personen det gjaldt fikk endelig det svaret hun hadde lengtet etter, og kanskje du leter etter det samme svaret? Et svar på hvorfor livet ikke ble slik du trodde, og slik Bibelen taler om. Et liv i overflod, fred og glede. Kanskje du som denne damen, bevisst eller ubevisst, prøver å gjøre deg fortjent til Guds gunst? Husk at du og jeg er begge invitert til bryllupsfest, og der er det ikke lov å nyte medbrakt. Det er Gud som er verten, og Han vil at alle skal føle seg vel, og at alle skal stille likt. Mange prøver billedlig talt og bake «eplekake» til Gud og på den måten å gjøre seg litt fortjent til plassen ved bordet, men uansett hvor flink du måte være til å bake så liker ikke Gud verken min eller din eplekake. Du er velsignet fordi Gud bestemte det slik, og egne prestasjoner - hvor gode de enn måtte være - gir deg ingen fortrinn eller rettighet fremfor andre. Vi er alle like i Guds øyne, og er frelst av nåde fordi vi selv ikke strakk til.

Du har allerede fått alt du trenger, og for mange er dette en sannhet som er vanskelig å gripe. Men prøv å se for deg det enke bildet jeg bruker der det i Guds selskap ikke er lov å nyte medbrakt. Den som bringer noe med seg til festen må legge det fra seg utenfor, FØR de kan komme inn. Det er Gud som vil være din forsørger og ta seg av deg her på jorden, og det du prøver på så godt du kan har allerede Jesus gjort for deg. Men til forskjell fra deg og meg gjorde Han det helt perfekt! Så ikke prøv å kopiere det Han gjorde, for det tjener ikke til noe annet enn å slite deg ut. Legg av deg selv strevet og prestasjonene, og hvil i at du er perfekt i Guds øyne akkurat sånn som du er. Du trenger ikke lenger å prøve å bake den perfekte eplekaken, men du kan fritt forsyne deg av det Gud har på bordet. Det er helt gratis, og vil alltid være det. Det kostet Jesus livet, men for deg er det gratis. Det er ikke lov å nyte medbrakt. ​ Efeserne 1:18: «Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige.»