Er både frelse og tro en gave?
Er frelsen en gave, men troen til frelse en oppgave? Har Gud gjort sin del i Kristus, men så er det opp til oss å gjøre vår del? I denne leksjonen skal vi se om vi kan finne et svar på dette viktige spørsmålet.
Dagens vers finner vi i Ef. 2:8 der kan vi lese: "For av nåde er dere frelst, ved tro." La oss "grave" litt i denne setningen, og se om det ligger noen hemmeligheter skjult i grunnteksten som kan kaste nytt lys over det Paulus sier.
Det første jeg vil du skal legge merke til er at det ikke eksisterer noe komma i vers 8 på grunnteksten, og at det er faktisk lagt til av oversetterne. Denne bevisste, eller ubevisste? feilen kan indikere at frelsen er av nåde, men at troen ikke er det siden den er på "feil side" av kommaet.
På grunnteksten ser vi at kommaet er plassert etter ordet "tro"! Dette indikerer at både frelse og tro er av nåde; et inntrykk som forsterkes når vi leser vers 8 og 9 slik det står på grunnteksten.
"For av nåde er dere frelst ved tro, det er ikke deres eget verk, men Guds gave."
Hva er ikke vårt eget verk, men Guds gave? Jo, alt det som ble nevnt før kommaet:
"For av nåde er dere frelst ved tro,"
La oss se nærmere på ordet "er" i sammenheng med frelst. Det betyr nemlig mye mer enn man ved første øyekast skulle tro. Det er oversatt av ordet este, som kommer fra rotordet eimi, og er det samme ordet som brukes i Joh. 14:6 der han sier disse velkjente ordene:
"Jeg er veien, sannheten og livet."
Ordet "er" har et mye mer omfattende innhold enn det tidsbegrensede utrykket "er/å være". Det er uavhengig av tid, og betyr at Jesus ikke bare er, men at han også var, er, og vil alltid være. Det er dette samme ordet Paulus bruker i hans brev til Efeserne, der han skriver at vi "er" frelst av nåde ved tro. Det indikerer at vår frelse også er tids-uavhengig, og en åndelig sannhet som før eller siden vil bli virkelig for alle.
Til slutt skal vi se på ordet "ved" i sammenhengen "ved tro". Ordet er oversatt av dia og betyr:
"gjennom, på grunn av, produsert av forårsaket av."
Slik vers 8 er oversatt i vår norske Bibel ved det feilaktig plassert kommaet, kan det se ut som om frelsen er av nåde fra Guds side, men uten effekt for de som ikke tror. Hvorfor oversetterne har gjort det slik tror jeg er fordi det stemmer med deres prestasjonsbaserte tolkning av Evangeliet. De klarer rett og slett ikke å se at alt er av nåde, men det må liksom alltid være en eller annen oppgave mennesket må gjøre. De er forblindet av det sataniske systemet straff og belønning, og klarer ikke å se at ALT er av nåde - inkludert troen.
Om man så helt til slutt ser på ordet "tro" brukt i vers 8 blir bildet krystallklart. For det er ikke "believe" som brukes, men "faith". På norsk har vi kun ett ord for tro, og det brukes både for å beskrive vår menneskelige evne å mentalt være enig i noe, men også om Guds virksomme tro som er en gave fra Gud til alle mennesker.
I vers 8 bruker Paulus bevisst pistis om tro, og Strongs forklarer ordet slik.
"Tro (pistis) er alltid en gave fra Gud, og aldri noe et menneske kan produsere."
Om vi leser versene 8-10 i sammenheng er det etter min oppfatning hevet over enhver tvil om at både frelse og tro er en gave fra Gud.
Ef. 2:8-10: "For av nåde er dere frels ved tro, og frelsen (det) er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem."
- av nåde er dere frelst
- det er ikke deres eget verk
- det hviler ikke på gjerninger
- ingen skal kunne rose seg
- vi er hans verk
- skapt i Kristus til gode gjerninger
- som Gud på forhånd har lagt ferdige
Alt er av nåde, og det er ingenting vi kan gjøre for å fortjene Guds favør, velsignelser eller frelse. Også troen i våre hjerter er en gave fra Gud, slik at alle mennesker til slutt vil bli frelst. For Gud gjør ikke forskjell på noe menneske, og gir frelse til noen, men utelater andre.
Det er helt riktig som noen hevder at nåde og tro i kombinasjon er som et livgivende salt, forutsatt at man legger til at Gud er den som serverer saltet i betydningen både nåden og troen. Men hvis Gud kun kommer med Natrium, i seg selv giftig for et menneske, og du må komme med Klorid, også isolert sett giftig, blir påstanden uhyrlig. For da blir nåden alene ikke bare uten effekt, men til og med giftig uten at du gir ditt bidrag.
Slik er ikke Gud, men han gir oss alt vi trenger til for å leve i glede og overflod både i dette og det neste livet. Alt er av nåde, og troen til frelse er selvsagt inkludert i den samme nåden. Når Gud gir deg noe, sørger han alltid også for å gi deg det du trenger for å ta det i bruk.
Eller ville du ha som forelder ha gitt ditt barn en sykkel, men latt være å gi nødvendig opplæring, og i overført betydning ha sagt: "Av nåde har du fått en sykkel, men det er opp til deg om du klarer å ta den i bruk"?
Selvsagt ikke, og både sykkel og opplæring til å sykle trygt vil være inkludert i din gave til barnet ditt. Og slik er selvsagt også Gud når det kommer det som er så uendelig mye mer verd en en sykkel, nemlig frelse. Gud gir oss ikke kun halve gaven, og så er resten opp til oss. Nei, han har selvfølgelig gitt oss alt og ikke overlatt noe til oss, og la oss avslutte med et vers i 1. Kor. 4:7:
"Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?"
Strongs
eimi: I exist, I am Original Word: εἰμί Part of Speech: Verb Transliteration: eimi Phonetic Spelling: (i-mee') Definition: I exist, I am Usage: I am, exist.
eimí (the basic Greek verb which expresses being, i.e. "to be") – am, is. 1510 (eimí), and its counterparts, (properly) convey "straight-forward" being (existence, i.e. without explicit limits).
eimí ("is, am") – in the present tense, indicative mood – can be time-inclusive ("omnitemporal," like the Hebrew imperfect tense). Only the context indicates whether the present tense also has "timeless" implications. For example, 1510 (eimí) is aptly used in Christ's great "I am" (ego eimi . . . ) that also include His eternality (self-existent life) as our life, bread, light," etc. See Jn 7:34, 8:58, etc.
Example: Jn 14:6: "I am (1510 /eimí) the way, the truth and the life." Here 1510 (eimí) naturally accords with the fact Christ is eternal – maning "I am (was, will be)." The "I am formula (Gk egō eimi)" harks back to God's only name, "Yahweh" (OT/3068, "the lord") – meaning "He who always was, is, and will be." Compare Jn 8:58 with Ex 3:14. See also Rev 4:8 and 2962 /kýrios ("Lord").
dia: through, on account of, because of Original Word: διά Part of Speech: Preposition Transliteration: dia Phonetic Spelling: (dee-ah') Definition: through, on account of, because of Usage: (a) gen: through, throughout, by the instrumentality of, (b) acc: through, on account of, by reason of, for the sake of, because of.