Ilden som aldri slokner...

Hva er egentlig denne Guds ild som aldri slokner? Denne ilden som falt på pinsedag, som skal brenne opp agnene i ildovnen, slagget i gullet, og som skal brenne til evig tid? Er det en straff eller gave?

I Luk. 3:16 leser vi at Johannes forkynner at Jesus: "skal døpe dere med Hellig Ånd og ild."

Dette verset siteres ofte fra talerstoler som noe positivt, på samme måte som ilden som falt på pinsedag.

Apg. 2:3-4: "Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne."

Av sammenhengen forstår vi at ilden er det fysiske tegnet på den hellige Ånd, og ikke en fysisk ild som vil skade det mennesket som utsettes for den. Dette bekreftes av Strongs, som kan fortelle oss at ILD er oversatt av PYRI fra rotordet PUR, og betyr:

"Den hellige Ånd som opplyser, renser og forvandler alle den berører til å bli lik seg selv."

Det er bred enighet om at ILD i disse versene ikke handler om fysisk ild, men om den hellige Ånd. Ilden slokner aldri, men brenner for evig, da Gud er evig.

Men hvis vi leser neste vers i Luk. 3, nemlig vers 17, så tolkes ikke sjeldent ilden til å være en fysisk ild.

"Han står med kasteskuflen i hånden for å rense kornet på treskeplassen og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner."

Jeg har hørt utlegninger om at agnene er de mennesker som ikke kvalifiserer til å bli med i Guds evige fellesskap, og at disse skal skilles ut fra flokken og kastes i ilden.

Dette er fullstendig feil!

ILD er et bildespråk på Guds kraft ved den hellige Ånd, og det å døpes med den hellige Ånd og døpes i ild er to sider av samme sak. Når du døpes i den hellige Ånd så tilføres du kraft og autoritet, og når du døpes i ild så renses ditt sinn fra de løgner som hindret deg å se hvem du var.

- Dåpen i den hellige Ånd TILFØRER

- Dåpen i ild RENSER

Disse to utfyller hverandre, og begge er nødvendige for at vi skal leve ut vårt gudegitte potensiale.

Når du leser ILD i Bibelen er det alltid positivt - aldri negativt. Det er et bildespråk som skal forklare oss om Guds renselse fra løgnen som påstår at Guds favør må fortjenes, og at vi ikke er Guds ekte barn i kraft av Guds utvelgelse av oss alle før verden ble skapt.

Den kanskje verste løgnen er den som ligger tettest opp mot sannheten, og som sier:

"Du trenger bare å å si ja til Jesus, for Gud tvinger ingen til å leve evig i en Himmel mot sin vilje."

De som påstår dette har kanskje forstått mye om dåpen i den hellige Ånd, men de har ikke forstått noe om hva dåpen i ILD innebærer, og hvilken rensende, helbredende og gjenopprettende kraft den representerer. Derfor sier jeg at fortapelsen er som å slippe en ostepop ned i glødende lava - den brenner opp lenge før den i det hele tatt treffer overflaten.

Når et menneske eksponeres for Guds ild, her i livet eller i etterlivet, brenner alle løgner opp i brøkdelen av ett sekund. Det er hva Johannes forklarer i vers 17, der agnene (løgnene) som dekket hveten skal kaste i ildovnen og brenne opp før de treffer selve ilden - Guds gjenopprettende kraft.

Den rensede hveten - menneskene - skal ALLE samles opp i låven og leve evig sammen med Gud og Guds familie.

Ilden om aldri slokner er den hellige Ånd. Dette er ment å trøste oss, og gi oss håp, for i Guds fellesskap vil alle menneskeskapte, ekskluderende konstruksjoner som religion og sorterings-teologi, være borte for godt.

Strongs

pýr

fire. In Scripture, fire is often used figuratively – like with the "fire of God" which transforms all it touches into light and likeness with itself

God's Spirit, like a holy fire, enlightens and purifies so that believers can share more and more in His likeness. Indeed the fire of God brings the uninterrupted privilege of being transformed which happens by experiencing faith from Him. Our lives can become true offerings to Him as we obey this imparted faith from God by His power.

[This is illustrated by God's fire burning continuously at the entrance of the Tabernacle where the priests made sweet-savor offerings. Compare Lev 6:12,13 with 1 Pet 2:5,9.]