Søk i bloggen

July 14, 2020

June 28, 2020

June 19, 2020

June 17, 2020

June 16, 2020

June 14, 2020

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Johannes 1:12, slik Johannes mente det

February 17, 2020

 

I denne leksjonen skal vi se på et vers som brukes mot tanken om universell inkludering, og at alle mennesker er utvalgt til å være og forbli Guds barn. Jeg vil ut fra grunnteksten vise at ord og uttrykk er oversatt feil, og at budskapet fra Johannes dermed er gitt en helt annen betydning enn det var tiltenkt.

 

Joh. 1:11-13: "Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud."

 

Disse setningene fra Johannes kapittel 1 handler om Jesus, og da han kom til jorden som menneskenes lys. Lys er oversatt av phos, og betyr:

 

"Manifesteringen av Guds selveksisterende liv, guddommelige åpenbaring som åpenbarer og gir del i livet i Kristus."

 

Fordi menneskene via religionen hadde fått et feil bilde av Gud, kom Jesus kom for å korrigere dette, som Johannes bekrefter i vers 18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er."

 

Hvis vi leser Joh. 1:11-13 uten å sjekke grunnteksten, så kan det se ut som om det er sant at det er kun de som «tar imot Jesus» som er født av Gud. De andre er «født av kjøtt og blod» og har ikke rett til å kalle seg et Guds barn.

 

Denne tolkningen bygger opp om en  «dem og oss» mentalitet, der skillet mellom disse to grupperingene er om du er født av Gud, eller om du er født av kjøtt og blod. Men la oss se på om dette stemmer, og om oversettelsen er i tråd med det originale budskapet fra Johannes. Vi begynner med vers 11 som sier:

 

"Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham."

 

"Sitt eget"er oversatt av"ta idia" og betyr:

 

"det som tilhører ham personlig, hans personlige eiendel, det som er unikt hans."

 

Dette er et mye sterkere uttrykk enn bare «hans eget» som brukes om feks «hans egen båt/bil etc» og det forsterker at menneskene ER Guds personlige eiendom - Hans egne barn som kun tilhører Ham.

 

I og med at IDIA, av rotordet IDIOS er brukt, forsterker Johannes budskap som er at Jesus kom til sitt eget folk, menneskene, men at hans egne ikke tok imot ham. MEN; de var fremdeles «hans egne!»

 

Handlingen å ikke ta imot ham, eklsuderte dem ikke fra å være "hans egne."

 

Vers 12 sier: "Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn."

 

Denne setningen blir brukt av enkelte for å bevise at ikke alle mennesker blir med i Guds rike/himmel, men at noen må enten dø, leve evig et sted uten Gud, eller pines i evighet i et helvete. Straffen som de som ikke blir med skal få, varierer internt inne kristendommens ulike tolkninger av hva fortapelse er.

 

Men la oss se litt også på denne setningen, og vi begynner med å se på begrepet; "retten til å bli Guds barn."

 

Grunnteksten bekrefter ikke oversettelsen: "de som tok imot ham fikk retten til å bli Guds barn" er rett, men at det heller skal være: 

 

"de som tok imot ham, altså tok imot budskapet, de fikk ved en slik fornyelse av deres sinn en autoritet (exousian), myndighet, overdratt makt; delegert myndighet til å operere i en utpekt, gitt og forutbestemt jurisdiksjon."

 

Denne for dem nye autoriteten med tilhørende makt satte dem i stand til å være et Guds barn med de rettigheter, makt og privilegier dette medfører. Hvis vi går helt tilbake til 1. Mos. 1:26 så kan vi lese om disse rettighetene som er gitt alle mennesker, men som løgnen påstår vi mistet i Edens Hage:

 

"Da sa Gud: «"La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden."

 

Begrepet Guds barn er i denne sammenhengen oversatt av tekna Theou og betyr:

 

"et menneske som villig lever i et avhengighets-forhold til Gud som sin Far, lik den et lite barn gjør mot sine foreldre."

 

Kristenheten har misbrukt begrepet Guds barn til å være en merkelapp ekslusivt for dem som blir med i Guds evige plan. De påståtte "andre" er djevelens barn, og blir i følge religionen ikke med.

 

Dette er fullstendig feil, og de bibelske utrykkene "Guds barn, djevelens barn" er begreper som forteller om du lar deg lede av løgnen eller sannheten. Jeg påstår, som Jesus påstod til de troende jødene i Joh. 8, at mange kristne er djevelens barn. De tror mer på løgnen enn på sannheten, der de forkynner at mange ikke vil kvalifisere til å bli med i Guds familie.

 

Så kommer vi til vers 13, men først vil jeg påpeke at det ikke er punktum mellom vers 12 og vers 13, men at dette er lagt til av oversetterne. Derfor tar jeg vers 12 og vers 13 i sammenheng, som tross alt originalen sier det skal være:

 

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud."

 

DE som ikke tror på hans navn, DE som ikke er født.... Ordet DE, et personlig pronomen, er oversatt av ordet HOI og betyr,

 

"hvem, hvilken, hva det."

 

Det - en bestemt artikkel - kan av grammatiske årsaker ikke peke på mennesker, men på noe i mennesket. Dette "noe" i mennesket som ikke er født av Gud, men av kjøtt og blod, er DET som ikke tok imot ham.

 

DET = LØGNEN

 

For å ta et sidesprang så er den bibelske definisjonen på synd:

 

"DET i et menneske som ikke er en del av Gud."

 

Dette betyr alt alt av tanker, ord og gjerninger (også gode gjerninger produsert av løgnen) er synd, og at DET som ikke kan eller vil tro på Jesus, er synd. Synd er et substantiv som beskriver opprinnelsen på hva vi tenker, sier og gjør, og har ingenting med kvaliteten på en gjerning å gjøre. Både gode gjerninger med feil motiv (døde gjerninger) og onde gjerninger = SYND!

 

Tilbake til leksjonen;

 

Johannes forteller om løgnen som har forgiftet menneskenes, og skapt et mørke i deres sinn. Dette mørket – SKOTOS – blokkerer for sannheten (også kalt lyset), og har ført til at menneskene ikke klarte å  forstå de åndelige realitetene. De var forført av løgnen, som Adam og Eva, og levde i et åndelig mørke. De var blinde, og hadde et slør foran øynene.

 

2. Kor. 3:14: "For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker, og det blir ikke klart for dem at pakten er opphevet i Kristus."

 

Dette sløret foran øynene, denne åndelige blindheten forårsaket av løgnen, var årsaken til at Jesus kom. Han kom for å avsløre løgnen, og for å sette menneskene fri fra løgnens forferdelige virkninger. Han kom ikke for å ta hjem kun de som klarte å se gjennom mørket verken da eller nå, men for å hente ALLE!

 

Derfor blir vers 12 og 13 slik:

 

"Alle som tok imot ham, dem fikk også autoritet og delegert makt til å operere som Guds barn, via DET i dem som tror på hans navn, DET som ikke født av løgnen, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud."

 

Johannes sier ikke, som mye av kristenheten påstår, at det er DEM som tror på hans navn som kvalifiseres til å bli med i Guds familie; de andre ikke. Men det er DET i mennesket som er født av Gud som gjør at vi vil klare å leve i den delegerte autoriteten som opprinnelige er vår.

 

Jeg vil avslutte med Joh.1:11-13 med mine egne ord, som jeg påstår er slik Johannes egentlig mente det.

"Jesus kom til sitt eget folk, til hans eget skaperverk menneskene, men fordi løgnen hadde forgiftet deres sinn forstod de ikke at han var deres Gud og Far. Derfor klarte de ikke å verken forstå eller akseptere det han sa – de trodde han var en bedrager.

 

Men det var noen som etter hvert så hvem han var, og som tok imot dette nye budskapet om ubetinget kjærlighet, ufortjent favør, nåde, og en prestasjonsfri tilhørighet til Gud og Guds familie.

 

Og alle dem som ved å lytte til sannheten fikk sine sinn forvandlet, fikk samtidig via Kristus i dem åpenbart den iboende, delegerte autoritet og makt de allerede rådde over, og begynte å leve som barn av Gud, og ikke lenger som slaver under løgnen."

 

Jeg undres over alle disse uriktige oversettelsene i Bibelen, og tror på alvor at det er på tide med en ny reformasjon. Vi kan ikke lenger bare se på at Bibelens budskap forvrenges av oversettere, og også av pastorer og forkynnere som fører mennesker i fengsel mer enn i frihet.

 

 

Strongs

 

phṓs

(a neuter noun) – properly, light (especially in terms of its results, what it manifests); in the NT, the manifestation of God's self-existent life; divine illumination to reveal and impart life, through Christ.

 

ídios

(a primitive word, NAS dictionary) – properly, uniquely one's own, peculiar to the individual. 2398 /ídios ("uniquely one's own") is "stronger than the simple possessive pronoun ('own'). This emphatic adjective means 'private, personal' " (WS, 222).

 

eksousía

(from 1537 /ek, "out from," which intensifies 1510 /eimí, "to be, being as a right or privilege") – authority, conferred power; delegated empowerment ("authorization"), operating in a designated jurisdiction.

 

téknon

("a child living in willing dependence") illustrates how we must all live in utter dependence upon the Lord (moment-by-moment), drawing guidance (care, nurture) from our heavenly Father.

5043 (téknon) emphasizes the childlike (not childish) attitude of heart that willingly (gladly) submits to the Father's plan. We profoundly learn this as we are receptive to Christ speaking His rhēma-word within to impart faith (cf. Ro 8:16,17 with Ro 10:17, Gk text).

 

skotía

(a feminine noun) – darkness, a brand of moral, spiritual obscurity (i.e. which blocks the light of God when faith is lacking). See also 4655 /skótos ("darkness").

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle