© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

March 24, 2020

March 22, 2020

March 17, 2020

March 15, 2020

March 14, 2020

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Sa Jesus virkelig det?

February 11, 2020

 

I dag skal vi se på to påstander Jesus frembrakte til de jødene som var kommet til tro på ham, og som har blitt diskutert av mange både lærde, og mindre lærde.

 

Dette er min tolkning.

 

Vi går inn i historien i Joh. 8:31: "Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler."

 

Det jeg vil du spesielt skal legge merke til er at Jesus snakker til troende. De er altså kristne, frelst. gått fra mørke til lys, fra satans makt til Gud, blitt nye skapninger, og er ikke lenger av løgnen, men av sannheten. 

 

Oppfordringen fra Jesus til disse "nyfrelste" jødene, er å bli i mitt (Jesu) ord - "logo to emo." Bare nevner kort at Jesus ikke ber de om å lese og studere Bibelen (biblica), da den lå flere hundre år inn i fremtiden. Oppfordringen fra Jesus er å ikke bare lytte, men å bevare Jesu ord på innsiden, og ved den hellige Ånds åpenbaring av Guds ord talt gjennom Jesus vil de i sannhet bli hans etterfølgere i tanker, ord og gjerning.

 

Påstand 1

 

Så langt er de fleste kristne enige, men så sier Jesus noe helt spesielt i vers 44:

 

"Dere har djevelen til far."

 

Hva mener Jesus med dette? De er jo kristne, Guds barn og har Gud som far, så hvordan kan Jesus si noe sånt?

 

Svaret er enkelt, slik jeg tolker det, og om vi går til grunnteksten ser vi at "djevelen til far" er oversatt av "patros tou diabolou". Ord for ord oversetter Strongs det slik:

 

- pater: far/fader, brukt om den Himmelske far. En far som gir liv, og som er forpliktet til det.

 

- tou: den, bestemt artikkel.

 

- diabolou: en falsk anklager, en som med urette anklager og beskylder i den hensikt å ødelegge en relasjon

 

Slik jeg forstår Strongs tolkning og oversettelses av det greske språket, så påstår ikke Jesus at de troende jødene IKKE er troende allikevel. Det han sier, og med rette, er at selv om de nå tror på Jesus og hans budskap om nåde og ubetinget kjærlighet, så er deres sinn ennå så forgiftet av løgnen fra deres tid i den loviske jødedommen, at de lar seg lede mer av løgnen, enn av sannheten.

 

Når Jesus sier de har djevelen som far (pater), er dette et retorisk grep som gir ønsket effekt, noe som vi ser av deres respons i vers 52-53:

 

"Jødene svarte: "Du er besatt. Abraham er død, og likedan profetene, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri kjenne døden. Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?"

 

Hvorfor tror du Jesus brukte slike harde retoriske virkemidler for å fortelle de troende jødene at de måtte la hans ord, ved den hellige Ånd, fornye deres sinn? Det ene svaret er at han kunne jo ikke, som vi kan, henvise til Rom. 12:2 eller 2. Kor. 10:4-5 der Paulus har skrevet om viktigheten av sinnets fornyelse. Bibelen var jo ennå ikek forfattet!

 

Så Jesus sa det på sin måte, og jeg notere meg at han ikke var redd for å "ta litt i" når han konfronterte løgnen i kristne menneskers sinn.

 

Poenget Jesus ville fram til var at de troende jødene trengte den hellige Ånd til å rense ut løgnen fra sine sinn, akkurat som vi trenger det hver eneste dag. Vi lider alle under løgnens ettervirkninger, og trenger derfor alle å la Ånden være den endelige autoritet over våre tolkninger av bokstaven, doktriner, og påståtte sannheter. 

 

Påstand 2

 

Etter at Jesus har, på et sterkt retorisk vis, oppfordret de troende jødene til sinnets fornyelse, kommer neste påstand i vers 47:

 

"Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud."

 

Også denne påstanden er sterkt omdiskutert, og mange "leser som det står" og konkluderer med at det er kun de som er frelst som kan forstå hva som Bibelen sier. For de ikke-frelste vil Bibelen være som en hvilken som helst annen bok, og ikke gi mening. Årsaken er at det er kun de frelste som har den hellige Ånd på innsiden, og uten han er det ikke mulig å få noe mening ut av boka.

 

Da blir deres konklusjon at det Jesus sier til de nyfrelste jødene er at de ikke er frelst allikevel! Jeg har hørt mange kjente forkynnere si noe om dette verset, men ingen har så langt jeg vet kommet med den tolkningen jeg har.

 

Min trøst er at Jesus selv stod nokså alene i de fleste av hans påstander, en periode. Luther det samme, og mange andre som "så noe nytt" var (det ligger jo i sakens natur) alene om å se dette "nye lyset."

 

Vel, nok om det....

 

Det med å trekke Bibelen inn i dette, og oversette "Guds ord" med Bibelen faller på sin egen urimelighet. Jesus kan selvsagt ikke ha brukt en ikke eksisterende bok som eksempel, eller hur? Begrepet "Guds ord" (rhëmata tou Theou) betyr:

 

- Guds livgivende og virksomme ord, talt via mennesker, med den hensikt å skape tro i mennesket, for at Gud kan virke gjennom den enkelte med Sin kraft og autoritet.

 

Så når Jesus sier det på denne måten, påstår han samtidig at Gud taler gjennom ham, noe som ikke gikk "rett hjem" hos dem. Vers 59 forteller i klartekst hvordan disse nyfrelste jødene reagerte på Jesu budskap om viktigheten av sinnets fornyelse. 

 

"Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet."

 

Men tilbake til vers 47, der vår Norske 78/85 oversettelse velger å oversette grunnteksten på denne måten:

 

"Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud."

 

Vi har konkludert med at Guds ord ikke kan bety Bibelen, men at det er Guds egne ord talt gjennom Jesus ved den hellige Ånd. Men hva med selve påstanden om at de troende jødene ikke er av Gud? Vi ser jo av sammenhengen at de er frelst?

 

Svaret ligger, slik jeg tolker det, i oversettelsen. Den er rett og slett FEIL. Dette er nok et eksempel i Bibelen der en bestemt artikkel DET, er erstattet med et personlig pronomen DEN. Det opprinnelige budskapet til tilhørerne blir "snudd opp ned" og endrer totalt karakter til å gjelde mennesket, der det skulle gjelde løgnen.

 

For det er ikke DEN som er av Gud som forstår hva Gud sier, men det er DET!

 

Det er kun det som er av Gud som tar imot sannheten, men det satan har "født i våre sinn" - løgnen - tar aldri imot sannheten. Tvert imot kjemper løgnen for å bo i våre sinn, og holder alltid sannheten for å være løgn!

 

 På grunnteksten står det:

 

- ho ón ek tou Theou

 

HO er en bestemt artikkel og betyr DET - ikke DEN! Så det Jesus sier er at DET som er av Gud i mennesket, er DET som vil forstå hva Gud sier. Sannheten, Gud i oss, tar alltid imot det som er av Ånden, og er det eneste som kan forstå det og omfavne det.

 

Vi må skille mellom løgnen i oss, og mennesket som helhet. Selv om vi tror løgnen mer enn sannheten, er vi selvsagt et Guds barn på vei til evig fellesskap med Faderen. Gud som vår far har ikke til hensikt å straffe oss fordi vi trodde på løgnen, men han vil dømme og straffe løgnen i oss. Denne viktige opplysningen gir resten av setningen følgende mening:

 

- Det i dere som ikke klarer å forstå mine ord, DET er ikke av Gud, men DET er av djevelen!

 

Jesus sier ikke at de troende jøden ikke er er Guds barn, og ikke har Gud som far, men Jesus snakker om løgnen kontra sannheten i deres sinn. Han snakker om DET - ikke om DEM!

 

Paulus sier også masse om sinnet fornyelse for de troende slik at løgnen i menneskers sinn kan renses ut.

 

Heb. 5:12.14: "Etter så lang tid burde dere selv være lærere; men dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord. Dere må ha melk, og ikke fast føde. For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden. Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt."

 

2. Kor. 10:4-5: "For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."

 

Rom. 12:2: "Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."

 

Konklusjon:

 

For min del opplever jeg at Bibelen gir mer og mer mening, og flere og flere vers stemmer peker i retning universell inkludering, og at alle mennesker er med i Guds familie. Jeg noterer meg at mange vers, ord og uttrykk er oversatt feil, og tenker at det er sikkert gjort i beste mening, og for å få "kabalen til å gå opp".

 

For de har nok oversatt grunnteksten med plattformen: noen MÅ gå fortapt!

 

Gjør deg opp din egen mening, be den hellige Ånd om åpenbaring, og kanskje du vil se noe nytt du også?

 

Strongs

 

patḗr 

("father") is used of our heavenly Father. He imparts life, from physical birth to the gift of eternal life through the second birth (regeneration, being born again). Through ongoing sanctification, the believer more and more resembles their heavenly Father – i.e. each time they receive faith from Him and obey it, which results in their unique glorification.

 

diábolos 

(from 1225 /diabállō, "to slander, accuse, defame") – properly, a slanderer; a false accuser; unjustly criticizing to hurt (malign) and condemn to sever a relationship.

 

[1228 (diábolos) is the root of the English word, "Devil" (see also Webster's Dictionary).

 

1228 (diabolos) in secular Greek means "backbiter," i.e. an accuser, calumniator (slanderer). 

 

1228 (diábolos) is literally someone who "casts through," i.e. making charges that bring down (destroy). Satan is used by God in this plan – as a predictable wind-up toy, playing out his evil nature.]

 

rhḗma 

(from 4483 /rhéō, "to speak") – a spoken word, made "by the living voice" (J. Thayer). 4487 /rhḗma ("spoken-word") is commonly used in the NT (and in LXX) for the Lord speaking His dynamic, living word in a believer to inbirth faith ("His inwrought persuasion").

 

Ro 10:17: "So faith proceeds from (spiritual) hearing; moreover this hearing (is consummated) through a rhēma-word (4487 /rhḗma) from Christ" (Gk text).

 

[See also Gal 3:2,5 which refers to "the hearing of faith" (Gk text) – i.e. a spiritual hearing that goes with the divine inbirthing of faith.]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload