Synden kom utenfra....
Bibelen sier at synden kom inn i verden. Det må bety at på et tidspunkt var verden uten synd, og at de første menneskene levde uten å synde i verken tanker, ord, eller gjerning. Er det virkelig mulig?
I denne leksjonen skal vi se litt nærmere på dette, og vi begynner med å lese Rom. 5:12-14:
"La oss sammenligne dette med det som skjedde da synden kom inn i verden. Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet. Synden var i verden også før loven kom. Og selv om synden ikke blir regnet som synd der det ikke er noen lov, hersket likevel døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam."
"Synden kom inn i verden."
For å forstå hva Paulus sier må vi forstå hva synd er, og i Strongs kan vi lese at synd er et substantiv som brukes for å beskrive de tanker som ikke er en del av Gud, men har sin opprinnelse i løgnen. Disse tankene vil sekundært lede til gjerninger som ikke er produsert av Guds virksomme tro i oss, men av satans løgntanker. For den gjengse kristne er dette i hovedsak gode gjerninger gjort i den tro at Gud belønner dem, men de kan også være mer tradisjonelt onde gjerninger.
Men det som er viktig å forstå er at synd er et ord som forteller oss at opprinnelsen til de tanker som sekundært fører til syndige gjerninger - onde eller gode - er fra satan, og ikke fra Gud.
Synd beskriver alt som ikke er en del av Gud, men som har sin opprinnelse i satan.
Synden ble ifølge Bibelen hvisket inn i Evas øre av av satan i en slanges skikkelse, og hun trodde løgnen som påstod at Guds favør måtte fortjenes og at velsignelsen allikevel ikke var relasjonell, men prestasjonsbasert. Dette sataniske systemet kalles straff og belønning, og det er dette som er syndens plattform - syndens natur.
Derfor sier Paulus i Kol. 2:20-23.
"Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: «Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur."
Syndens natur tilfredstilles av gode gjerninger!
I Rom. 5 ser vi at synden var i verden før loven kom, noe som beviser at synd ikke beskriver lovbrudd slik de var sikre på i den gamle Pakt, men om det vi tenker, sier, eller gjør er produsert av satan eller Gud. Døden -thánatos - som synden produserer er ikke en fysisk død, men en innbilt adskillelse fra Gud i våre ufornyede sinn.
Før synden (løgnen om Gud trodd i et menneskes sinn) kom inn i verden levde Adam og Eva i et intimt, relasjonelt "far og barn" forhold til Gud, der prestasjoner ikke var et tema. De visste de var elsket som de var, uavhengig av deres prestasjoner. Men da synden kom inn i verden via slangens løgn om Gud, trakk de seg bort fra Gud i en misforstått følelse av uverdighet, og å "ikke prestere godt nok."
Rom. 5:19-21: "Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet. Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. Og som synden har hersket der døden var, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre."
Vers 19 sier noe veldig spesielt, og det er at alle mennesker ble syndere på grunn av det ene menneskets ulydighet. Du og jeg ble altså en synder før vi ble født, og uten å ha gjort noe galt? Det kan ikke stemme med mindre "synd" ikke har noe med kvaliteten på våre gjerninger å gjøre, men med hva våre tanker er "infisert" av.
Det er her løsningen ligger på dette litt merkelig verset. For synden som kom inn i verden var løgnen om Gud som sa at Guds favør måtte fortjenes via våre gode gjerninger, og den løgnen ble vi alle født inn i. Vi ble opplært i prinsippet "straff og belønning" fra vi var små, og vi som ble menighetsmedlemmer og kirkegjengere fikk en om mulig enda mer grundig opplæring i å tilfredstille vår syndige natur.
For om du ikke levde i henhold til menighetens krav, ofte også uskrevne regler, ga nok, ba nok, gikk jevnlig på møter, og ikke minst trodd på deres versjon av Evangeliet - det som veldig ofte blir kalt den balanserte sannheten - ble straffen i verste fall evig tortur i et helvete. Dette forsterket syndens makt over ditt liv, og som Adam og Eva ble du nok et offer i rekken for slangens listige løgn.
"Gjør godt - få godt" ble din tuktemester som holdt deg fanget i syndens listige grep. Du trodde du gjorde det rette, følelsene dine belønnet deg ved å spille på de riktige strengene, men uten at du var klar over det forsterket du satans klamme grep om ditt sinn ved dine selvpålagte, gode gjerninger utført på løgnens prestasjonsbaserte plattform.
La oss se litt på Jesus, og hvordan han klarte å leve uten synd i en verden infisert av syndige tanker og gjerninger. Og med onde gjerninger tenker jeg spesielt på lovgjerningene de skriftlærde, Jødene og Fariseerne gjorde for å kjøpe seg fordeler hos Gud.
Det var ikke fraværet av onde gjerninger som gjorde Jesus fortjent til merkelappen "uten synd" men det at alt han tenkte, sa, og gjorde ble utført av Gud i ham.
"De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld." (Joh. 14:10-11)
Jeg vil avslutte med Paulus ord til Romerne i Rom. 7:4-6:
"Fordi Kristus døde, er også dere døde og står ikke under loven; dere tilhører en annen, han som stod opp fra de døde, og vi skal bære frukt for Gud. Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død. Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven."
Se hva som står i vers 5: "Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død."
Den syndige naturen, satans løgn om Gud trodd i et menneskes sinn, fikk liv av loven - ikke av lovløsheten! Det er altså først og fremst gode gjerninger der målet er å få belønning, og kanskje aller mest å unngå straff, som er "mat" for synden!
Bare for å presisere; jeg selger ikke et lettvint liv der "et glass vin eller to til maten" sikkert er helt fint og skader ingen. Det er ikke min hensikt! Min hensikt er å avsløre syndens kilde slik at vi kan bekjempe den på en mest mulig effektiv måte. For syndens sluttresultat kjenner vi alle til, og det er ondskap i fri utfoldelse.
Det er vi alle imot, også jeg, og min hensikt med disse studiene er de aller beste, nemlig å avsløre syndens kilde så vi kan tørke den ut. Heldigvis er det ingen gjettelek jeg bedriver, men Bibelen er faktisk ikke utydelig på hva kilden er, når den ble introdusert i verden, og hvem som står bak.
Synden ble innført av satan, og bestod av løgnen om at Guds favør måtte fortjenes via gode gjerninger. Dette smarte innsalget ble i sin tid "kjøpt" av Eva og Adam, og førte til at synden kom inn i en fram til da syndfri verden.
Nå som vi vet at synd ikke handler om kvaliteten på våre gjerninger, men om hvem som initierer dem, så blir det plutselig mye enklere å vinne slaget over synden. Bibelen har svaret på dette, og det handler om sinnets fornyelse. Det er så lett at det blir vanskelig, man ser ikke skogen for bare trær, for det å "prestere godt for å få det godt" ligger dypt begravd i mennesket. Derfor sier Bibelen at vi ikke klarer det selv med våre egne våpen, men gir oss denne oppskriften i 2: Kor. 10:4-5:
"For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."
Her finner du en link til flere leksjoner om samme tema:
Strongs
hamartía
(a feminine noun derived from 1 /A "not" and 3313 /méros, "a part, share of") – properly, no-share ("no part of"); loss (forfeiture) because not hitting the target; sin (missing the mark).
266 /hamartía ("sin, forfeiture because missing the mark") is the brand of sin that emphasizes its self-originated (self-empowered) nature – i.e. it is not originated or empowered by God (i.e. not of faith, His inworked persuasion, cf. Ro 14:23).
thánatos
(derived from 2348 /thnḗskō, "to die") – physical or spiritual death; (figuratively) separation from the life (salvation) of God forever by dying without first experiencing death to self to receive His gift of salvation.