© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

December 5, 2019

December 1, 2019

November 30, 2019

November 28, 2019

November 26, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Hva gir liv til den syndige naturen; lov eller lovløshet?

November 24, 2019

 

Vi må alle erkjenne at ingen av oss lever perfekt, men at vi bommer, feiler, og av og til gjør og sier ting vi vet ikke er bra. "Ingen er feilfri, vi synder vel alle til tider," er en måte å si det på.

 

Men hva er det som utløser denne adferden som vi tilskriver den syndige naturens effekt i oss? Er det en såkalt sort hund på innsiden som hele tiden prøver å få deg til å gjøre dårlige handlinger, og at løsningen er å sloss mot den? Eller er løsningen et annet sted?

 

At verden ikke er perfekt skjønner alle, og grådighet, vold, og ondskap er noe vi alle ønsker skulle forsvinne. Men hva er oppskriften, og hvordan bekjemper vi den syndige naturens virkninger?

 

I denne leksjonen begynner vi med å se på Rom. 7:5 der vi kan lese:

 

"Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død."

 

Overskriften på kapittel 7 i Romerbrevet er; FRI FRA LOVEN, og hele brevet dreier seg om dette temaet. Det er Paulus som er forfatteren, og de fleste av oss kjenner sikkert til hans voldsomme forandring fra lovgjerninger til nåde. Han var en slave av loven, men ble fri i et dramatisk møte med Jesus.

 

I vers 5 bruker Paulus begrepet; den syndige naturen, og det han forteller er oppsiktsvekkende. For den syndige naturen blir, i følge Paulus, vakt til live av loven - ikke lovløsheten! 

 

Døden som beskrives som konsekvens er ikke en fysisk død, men en opplevelse av en avstand til Gud i våre sinn. Dette er det samme som skjedde i syndefallet, der Adam og Eva ble lurt av slangen til å gjøre gjerninger for å tilfredstille Gud, komme Ham nærmere, og bli Ham mer lik. Deres opplevelse av en avstand til Gud, førte til at de fysisk gjemte seg for Ham.

 

1. Mos. 3:8: "Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen."

 

La oss lese litt mer hva Paulus sier om den syndige natur, og vi leser vers 6: "Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven."

 

Ser du sammenhengen mellom vers 5 og vers 6? la oss lese de sammen og kanskje du ser det samme som meg?

 

"Så lenge vi var i vår syndige natur, ble syndene og lidenskapene vakt til live av loven og virket i lemmene våre, så vi gjorde det som fører til død.  Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven."

 

Den syndige naturen fikk liv av loven!

 

Det vil si at det er kravet om gode gjerninger der motivet er å gjøre noe Gud har behag som i praksis er det Bibelen kaller synd. Dette stemmer da også om vi ser hva Jesus sa i Joh. 16:9: "..synden er at de ikke TROR på meg."

 

Legg merke til at Jesus ikke sa: "synden er at de ikke GJØR som meg."

 

Synd er altså en tilstand i sinnet, og peker på noe vi tror - ikke noe vi gjør. Og jeg bare legger til; dette er ikke noe jeg påstår, men hva Bibelen sier.

 

Dette stemmer om vi ser på Paulus motgift mot synd i Rom. 12:2: "Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."

 

...la dere forvandle ved at GJERNINGENE forbedres?? Nei, la dere forvandle ved at SINNET fornyes! Det betyr at om du vil nekte den syndige natur dets ødeleggende effekter i deg, trenger du å la sinnet ditt fornyes.  Du må tillate en omprogrammering i ditt sinn, gjort av den hellige Ånd, og hundre prosent uten din deltakelse annet enn å tillate det.

 

Det betyr at du må innse at det er mer å se, mer å få, og kanskje til og med at noe av det du er så skråsikker på er sant, kanskje ikke er det? Kan det hende at du til en viss grad lar deg lede av den syndige naturen, uten å vite det?

 

Jeg vil ta med et vers til, også dette av Paulus, som handler om den eneste virksomme motgift mot synd initiert av den syndige naturen.

 

2. Kor. 10:4-5: "For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."

 

Den syndige naturen er løgnen om Gud i våre sinn.

 

Den bor ikke i et skur i ytterkanten, men Bibelen kaller bostedet til den syndige naturen festninger. Dette forsterker inntrykket at et enkelt menneske ikke har mulighet til å rive disse ned med "sine egne hender" - i egen menneskelig kraft.

 

For vi har ingen mulighet til å vinne en kamp mot syndens natur "på egen hånd," men den jobben er det kun den hellige Ånd som klarer. "For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus."

 

Jeg har selv i størsteparten av mitt kristenliv sloss mot det jeg var sikker på var den relle synden, nemlig mine mindre gode gjerninger. Og på samme måte som andre ba jeg Gud om tilgivelse, lovte å aldri gjøre det igjen, men hva skjedde? Vel, jeg regner med du vet svaret.

 

Det var først da jeg fikk se at Gud elsker ubetinget, og forstod og "så" (fikk åpenbart) innholdet i det Paulus sa i Rom. 2:4: "Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?" at det begynte å endre seg i positiv retning.

 

Da forstod jeg også mer av hva Paulus mente med sinnets fornyelse, og at det var en prestasjonsfri FORVANDLING av hele mitt tankesett - ikke  primært en forbedring av mine gjerninger. Det kom som en konsekvens av sinnets fornyelse.

 

Det er kanskje noe av det viktigste i en kristens liv å kjenne til syndens natur, hva det er, hvor det er, og hvordan denne naturen faktisk kan bekjempes. Det er ikke en natur vi trenger å la være en virksom faktor i våre liv, for den er beseiret av Jesus. Men mange vet ikke hva den er, og tror den er vår lyst til å gjøre ondt. Men Bibelen sier ikke det, men faktisk at den er vår lyst til å gjøre godt!

 

Syndens natur virker slik. 

 

1. Den er et resultat av syndefallet, og er en løgn i våre sinn som får oss til å tro at Guds favør må fortjenes. Løgnen peker på våre gjerninger, og får oss til å fokusere på dem. Løgnens får liv når et mennesker tror at Guds forhold til oss ikke kun er relasjonelt, men at gjerninger også spiller inn. I hvor stor grad gjerningene vektlegges varierer fra religion til religion, og også internt i samme religion. Kristendommer er et godt eksempel.

 

2. Når man ledes av syndens natur, vet man det ikke selv. Man er overbevist om at man gjør det rette, og at jo bedre man gjør, jo bedre vil det gå i livet. Dette er den syndige naturens "trumfkort" for den likner på Gud, forkler seg i gode gjerninger, forkynnes av troverdige forkynnere, og belønner deg med en god samvittighet.

 

"Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene (LOVEN) i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: «Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur." (Kol. 2:20-23)

 

3. Når et menneske har levd så godt og rett det er mulig, latt seg lede av den syndige naturen, men opplever at belønningen fra Gud ikke står i stil med innsatsen, kommer det ofte en periode med motløshet og en uendelig rekke spørsmål som: "hva er galt, hvorfor skjer det ingenting?" Det neste er at man minner Gud om alt man har gjort og sier: "jeg har jo vært trofast i menigheten, betalt tiende og mer til hver måned, vært god mot mine medmennesker, og gjort alt Du har sagt??"

 

Jeg kjenner alt for godt til en slik fortvilet situasjon der man lurer på hvorfor belønningen uteblir....

 

Motløsheten som følger blir destruktiv, og de tidligere gode gjerningene for Gud endrer karakter og faller inn i det kristenheten beskrivelsen som synd. Men der de gode gjerningene belønnet deg med å spille på de gode strengene i følelseslivet ditt, blir du nå straffet med dårlig samvittighet, og som Adam og Eva opplever du at Gud kommer på avstand. Du kommer inn i en ond, nedadgående spiral, der mange opplever å miste troen.

 

Igjen, jeg har vært der, men Gud hentet meg opp igjen. 

 

Hva var det som fallet mitt, og andres, bestod i?

 

Vi er enige om at det var den syndige naturen som stod bak, og det er den syndige naturen som er så essensielt at vi kjenner til hva er. Bibelen er faktisk ikke utydelig i det hele tatt på hva den er, men sier at den syndige naturen bor i våre sinn, og består av løgnen som sier at Guds forhold til menneskene er helt eller delvis er prestasjonsbasert.

 

Jeg vil avslutte med et par vers som forteller hva som gir synden kraft, og som beskriver den syndige naturens "natur."

 

Rom. 5:20: "Loven kom til for å gjøre fallet større."

 

1. Kor. 15:56: "det som gir synden kraft, er loven."

 

For å bekjempe synd, som er og bør være et felles mål når vi ser syndens voldsomme konsekvenser, er det helt essensielt at vi kjenner til vår fiende. Ellers ender vi opp med å sloss med konsekvensene, der vi skulle ha sloss mot kilden. Det blir som å øse vann ut av båten, der løsningen er å tette hullet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload