© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

December 5, 2019

December 1, 2019

November 30, 2019

November 28, 2019

November 26, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Vi er alle i Kristus

November 22, 2019

 

Er vi, eller blir vi et Guds barn? Er frelse at Jesus flytter inn i oss, eller å se at Han alltid har vært i oss og vi i Ham?

 

2. Kor. 5:19 står disse velkjente ord fra Paulus, inspirert av DHÅ:

"For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss."

 

Det første jeg vil poengtere er at Gud var i Kristus (en Christô) da han hang spikret på korset. Strongs forklarer en til å bety: i, inne i, på innsiden av.

 

Som du ser gjorde Gud sitt forsonende verk fra innsiden av Jesus - i og fra Ham. Det betyr at Gud altså var i Kristus da Han døde på korset, og således aldri forlot Ham! 

 

Sal. 22:2: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" som man ofte siterer som et bibelsk bevis på at Gud forlot Jesus på korset, motbevises senere i samme salmen.

 

Sal. 22:18-19 og 25:

 

"Hvert ben i min kropp kan jeg telle,
folk stirrer på meg med skadefryd.
De deler mine klær mellom seg
og kaster lodd om min kappe."

"For han har ikke ringeaktet en stakkar
eller vendt seg fra ham når han var i nød.
Han skjulte ikke sitt ansikt for ham,
men hørte da han ropte til ham."

 

Når vi forstår at Gud ALDRI forlot Jesus gis disse ordene fra Jesus på korset plutselig mer mening;

 

"Men Jesus sa: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør." (Luk. 23:34)

 

For det var faktisk ikke Jesus som delte ut sin tilgivelse, men det var Gud, som fra innsiden av Jesu sønderknuste legeme demonstrerte SIN nådige, ubetinget kjærlige, og alltid tilgivende karakter mot hele menneskeheten.

 

Jesus sa ikke: JEG TILGIR DERE!

 

Men Han sa: FAR, TILGI DEM!

 

Gud var som du forstår i Kristus hele tiden, og Han forlot Ham aldri, som Han aldri har forlatt, eller noen gang heller vil forlate noen av oss.

 

"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom. 8:38-39)

 

Det andre er hva som faktisk er vår misjonsbefaling. For den er IKKE den du kanskje trodde, og som du finner i Matt 28:19?

 

"Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler."

 

Den befalingen gjaldt nemlig kun disiplene, i et begrenset geografisk område og i en begrenset tidsperiode. Men vår misjonsbefaling er:

 

"....han betrodde budskapet om forsoningen til oss."

 

Men hva er da innholdet i det budskapet vi skal dele om det ikke er å gjøre alle folkeslag til disipler, og å fortelle dem at de i dag IKKE er inkludert i Guds familie, men at de kan og bør bli det? 

 

Evangeliet vi skal forkynne er at Gud i Kristus forsonte verden med seg selv, og at Han ALDRI vil kreve oss til regnskap for noen av våre gjerninger.

 

Det gode budskapet er at Guds forhold til alle mennesker er relasjonsbasert, og at det aldri har vært, eller vil noen gang bli prestasjonsbasert. Vi har alltid vært Guds barn for det var faktisk Han som valgte oss - det er ikke vi som skal velge Ham!

 

Man velger jo ikke sine foreldre - sitt opphav - men det er de som velger oss.

 

"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus." (Ef. 1:4-5

 

Som Gud alltid har vært i Kristus og alltid vil være det, har vi også alltid vært i Kristus og vil alltid være det.

 

"Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg." (Joh. 17:21-23)

 

Men hva er frelse da?

 

Jeg er glad du spurte, for frelse er altså IKKE å velge Gud, men å forstå at Han har utvalgt oss allerede FØR verden ble skapt. Frelse er et ord som beskriver det øyeblikket du ser at du alltid har vært Guds barn i kraft av Guds ubetinget kjærlige fars-relasjon til deg.

 

Bibelen bruker mange andre begrep og uttrykk for å forklare det samme, som blant annet:

 

- å gå fra mørke til lys (Apg. 26:18)

 

- å komme til sannhetens erkjennelse (1. Tim. 2:4 1930 oversettelsen)

 

- gå fra satans makt til Gud (Apg. 26:18)

 

- bli en ny skapning (2. Kor. 5:17 - Gal. 6:15)

 

Frelse er å bli reddet fra løgnen slik at du kan bli i stand til å se den evige og uforanderlige sannheten som Gud demonstrerte på korset.

 

"For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss."

 

Alle er i Kristus - alle er Guds barn!

 

Strongs

 

en 

(a preposition) – properly, in (inside, within); (figuratively) "in the realm (sphere) of," as in the condition (state) in which something operates from the inside (within).

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload