Menigheten, det er vi det.

Jeg tar nok ikke veldig feil om jeg tror at majoriteten av både kristne og ikke kristne tenker at en menighet består av et antall mennesker som er medlemmer i en spesifikk, ja hva skal vi kalle det? jo, menighet. Altså en organisert virksomhet med en adresse som holder til i et lokale med et kors på taket, eller en logo på veggen.

Årsaken til at de fleste tenker slik er ganske enkelt at der er slik vi praktiserer menighet, og har gjort det i årtusener.

Det vil si, det var en periode etter Kristus at det ikke var slik. For i ca. 350 år fra Jesu død var kristendommen en til tider en aktivt forfulgt religion, til andre tider latt i fred, men aldri akseptert. Samlingene måtte holdes skjult i hjemmene, og ofte med fare for å bli avslørt, arrestert og drept på det mest groteske vis.

Det spesielle med denne perioden der den kristne menigheten var en undergrunns-virksomhet som manglet alt vi i dag oppfatter som essensielt for vekst, var at de opplevde en vekst uten sidestykke. De vokste fra noe få tusen til over tyve millioner!

Etter 350 år ble de endelig anerkjent som lovlig religion, og etter kort tid flyttet de sine samlinger fra hjemmene til templene. Jeg tror at de, som jeg, hadde forventet en enda større vekst enn fram til da, men hva skjedde? Veksten flatet ut, og stoppet opp.

Hva er mitt poeng med dette? Er jeg imot menighet? Nei det er ikke hva jeg sier, men jeg ønsker å peke på noe jeg tror vi kan lære av, og ta med oss inn i våre menigheter. For sannheten er at menigheten ikke har den effekt på samfunnet rundt oss vi skulle ønske, og det kan være at det er noe vi kan gjøre annerledes.

Så la oss se litt på hva Bibelen sier om temaet menighet, og i Ef. 1:22-23 så leser vi:

"Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle."

Her ser vi at Kristi legeme er det samme som menigheten, her kalt kirken. Av og til oversettes ekklésia kirken, andre ganger menigheten. Det som jeg vil du skal se er at Jesu legeme tilsvarer menigheten, og at menighet i praksis er Jesu kropp her på jorden.

Men hva betyr Ekklésia? La oss gå til det anerkjente Strongs, og der ser vi at de oversetter det til å bety: "det totale antall troende i verden."

Hvis vi leser slutten av vers 23 ser vi at det står: "fylt av ham som fyller alt i alle." Dette, sammen med andre vers i Bibelen, åpner opp for at man kan tenke at menigheten faktisk består av alle mennesker, kristne og ikke kristne, og at Gud betrakter oss som hans barneflokk uavhengig av hvor vi er i erkjennelsen av vårt relasjonelle forhold til Ham.

En slik tanke understøttes av mange bibelsteder, blant annet Ef. 1:4-5:

"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus."

Men tilbake til "hva er menighet" som er det vi ser på, og vi har konkludert med at menigheten er det samme som Kristi legeme, som igjen er alle de kristne (kanskje også de ikke kristne?) i hele verden. Begrepet menighet kan altså ikke begrenses til kun å bety en spesifikk forsamling.

I Ef. 4:11-13 leser vi noen meget kjente vers som ofte brukes som "bevis" på at Gud har utvalgt de fem tjenestegavene til å virke i forsamlingene.

"Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde."

Det jeg først vil du skal legge merke til er uttrykket " de hellige," og at det er disse som skal nyte godt av de fem nevnte tjenestegavene. De hellige er oversatt av hagios og betyr ganske enkelt: "de troende." Det betyr at de fem gavene ikke er begrenset til å virke i en enkelt forsamling, men Gud har gitt dem mandat til å virke over alt!

Tjenestegavene er til deg og meg, og til vår felles utrustning. Men hva er det vi skal utrustes til? Jo, det er utrolig spennene, og i min Bibel står det slik:

"så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn..."

Det betyr at nummer en; du har en tjeneste! Du trenger derfor ikke at noe menneske gir deg en tjeneste og velger deg ut til det, men du er allerede utvalgt av Gud. Din tjeneste, sammen med alle de troende, er å bygge opp Kristi legeme. Det er altså du og meg, det de tidligere kalte lekfolk, som skal sørge for at mennesker blir kjent med Jesus.

Det er ikke forsamlingens med pastor og evangelist, profeter og lærer som har ansvaret, men det er DU! De fem tjenestegavene har også en oppgave, og det er å gå til deg og meg for å sette oss i stand til oppgaven. Jesus hadde alle fem tjenestegavene i seg selv og var følgelig både apostel, profeter, evangelist, hyrde og lærer. Men de Gud velger ut her på jorden får én hver, og det er det nok sikkert en veldig god grunn til tenker jeg. Det hadde nok blitt en for stor bør å bære, men det er bare mine refleksjoner.

Når vi er blitt utrustet og tjener Gud der vi er i det "vanlige livet vi lever" så er det et definert mål vi skal jobbe mot, og det er at vi alle skal: "nå fram til enheten i troen på Guds Sønn..."

I Ef. 4:3-5 oppfordres vi til den samme enhet via disse ord fra Paulus: "Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle."

Enhet er oversatt av henótēs og betyr: "den Gud-produserte enheten som eksisterer mellom troende."

Enhet må ikke mistolkes til å bety enighet om teologi, men det er en åndelig enhet som er fra evighet av, og som er initiert av Gud i hvert menneske. For Gud er ikke i strid med seg selv, og det skal heller ikke vi som Hans barn være. Derfor oppfordres vi til å kjempe for å bevare - ikke skape - men bevare denne eksisterende gudgitte enheten, og ikke la oss lure, på teologisk grunnlag, å miste det Gud har gitt oss for å binde oss sammen.

Konklusjon.

Menighet er subjektivt alle mennesker på jorden; objektivt har vi et stykke å gå. Noen av oss vet at vi er Guds barn, andre vet det ikke, og noen vet kanskje de er det men gjør opprør og stikker av. De er som den fortapte sønnen, som selv om han rømte fra hjemmet aldri mistet statusen som sønn. Det er forøvrig et bilde på hvordan vi skal behandle våre opprørere, bare for å flette det poenget inn i leksjonen.

Guds plan er å få oss alle til å bli venner og leve som en familie i enhet, fred og fordragelighet, og å anerkjenne at det eneste vi kan ledes av er Guds ubetingede kjærlighet. Verktøyet er menigheten, og hjelpemidlene er de fem tjenestegavene.

"Så det du sier er at menigheten bør legges ned og avvikles?" Nei, det er ikke hva jeg sier, men jeg ønsker å peke på de ubrukte ressursene i benkeradene, og å si til deg som lenge har kjent at du vil ut å virke om det er å synge, forkynne, eller å gjøre praktiske ting. Døren er åpen, kallet er gitt, og den veien du skal gå har Gud gått opp på forhånd, så begynn bare du å gå. Eventyret venter!

Det sitter gull i benkeradene rundt omkring i forsamlingene, og min oppfordring er: "Hvorfor mure seg inne når du kan more deg ute?" Jeg tror mange ganger vi organiserer bort den hellige Ånds ledelse, og gjør oss til mindre enn vi er. Vi underselger oss og gjør oss avhengige av profesjonelle kristne til å be, forkynne og helbrede, der det er vi som er kalt til å gjøre det.

Menigheten - Krist legeme - det er oss. Senk skuldrene, la deg lede av den hellige Ånd, og jeg bare vet at det vil åpne seg en helt ny verden for deg. Du er nødvendig, du er viktig, og du er kalt av Gud.

Strongs

ekklēsía

(from 1537 /ek, "out from and to" and 2564 /kaléō, "to call") – properly, people called out from the world and to God, the outcome being the Church (the mystical body of Christ) – i.e. the universal (total) body of believers whom God calls out from the world and into His eternal kingdom.

[The English word "church" comes from the Greek word kyriakos, "belonging to the Lord" (kyrios). 1577 /ekklēsía ("church") is the root of the terms "ecclesiology" and "ecclesiastical."]

hágios

– properly, different (unlike), other ("otherness"), holy; for the believer, 40 (hágios) means "likeness of nature with the Lord" because "different from the world."

The fundamental (core) meaning of 40 (hágios) is "different" – thus a temple in the 1st century was hagios ("holy") because different from other buildings (Wm. Barclay). In the NT, 40 /hágios ("holy") has the "technical" meaning "different from the world" because "like the Lord."

[40 (hágios) implies something "set apart" and therefore "different (distinguished/distinct)" – i.e. "other," because special to the Lord.]

henótēs

(from heis, "one") – oneness (unity), especially the God-produced unity (oneness) between believers – i.e. the harmony from sharing likeness of nature with the Lord (used only in Eph 4:3,13).