Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Mot strømmen


Jeg har så langt jeg kan huske gått mine egne veier, og som laksen på bildet svømt mot strømmen. Mamma sa jeg var sta, pappa sa jeg hadde sterk vilje, lærerne sa hadde problemer med å innordne meg, og i militæret ble jeg kastet ut.

Men jeg var bare Thor Ivar, og forstod ikke hvorfor alle syntes jeg var så annerledes?

Denne iboende egenskapen til å hele tiden finne ut av ting selv har gitt meg både gleder og sorger, og der jeg har lykkes som gründer, har jeg mislyktes i menighetslivet. For der man i det private næringslivet applauderer og heier fram personlig initiativ og nytenkning, er det motsatte tilfellet i kristen sammenheng.

Der endres statusen raskt fra ressurs til problem.

Dette erfarte jeg i mine åtte år i Jehovas Vitner, der de krevde total lydighet mot deres tolkning av Bibelen. For det var de som hadde fasiten, og om du fikk andre tanker enn dem ble disse forklart å være fra satan. "Du må ikke blande følelser inn i kristenlivet!" sa de. "De er ikke til å stole på!"

I mange år la jeg derfor den egentlige Thor Ivar på hylla, og ble en slave av deres tolkninger. Men da vi fikk beskjed om at vi heller burde la vår nyfødte datter dø enn å gi livreddende blodoverføring fikk jeg nok, selv om det, utrolig nok, faktisk tok enda noen år før jeg vågde å bryte ut. For i tilfelle du ikke visste det så er frykt en vanvittig effektiv hersker, og har du først fått frykt for Gud er den nesten umulig å bli kvitt.

Etter tiden i Jehovas Vitner begynte jeg i Filadelfia Vennesla, og hadde mange flotte år der i en menighet bestående av flotte og inkluderende mennesker. Men etter en tid opplevde jeg noe av det samme som i Jehovas Vitner, der det ble forventet en lydighet mot menighetens tolkning av Bibelen og Evangeliet. Dette hadde jeg fått nok av, for å si det på den måten, men uten å ha særlig kunnskap var det vanskelig å si dem imot.

Men noe skurret!

Det som skurret var denne inndelingen av "dem og oss" der vi var de frelste på Guds lag, mens de andre ufrelste var på vei til evig tortur i helvete. Dette stemte overhodet ikke i mitt hjerte, og jeg klarte bare ikke å få dette til å stemme med Jesus; han som kom for å vise oss det riktige bildet av Gud. For han var jo bare god, og til og med god mot alle?

Noe annet som ikke stemte var at hvis man måtte høre Evangeliet forkynt for å unngå helvete, hva da med de som levde før korset? Og hva med alle de som dør uten å ha fått høre Evangeliet, de som velger feil religion fordi kulturen forlanger det, hva med de som dør som spedbarn, hva med....?