© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 14, 2019

November 12, 2019

November 8, 2019

November 6, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Har vi misforstått?

October 26, 2019

 

Har vi misforstått hva Jesus sa, og hva han demonstrerte da han gikk omkring på jorden som sant menneske og som sann Gud? Spørsmålet er relevant, i hvert fall etter min oppfatning, og her er hvorfor jeg mener det.

 

Jesus kom til jorden med en helt spesifikk hensikt, og det kan vi blant annet lese om i Joh. 6:38: "For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg." 

 

Han kom for å gjøre Guds vilje, som var å oppklare noe vi hadde misforstått og derfor gjorde feil.

 

Da Jesus kom var menighetene sterke og hadde stor makt og innflytelse, og det var i disse institusjonene man gikk for å lære om Gud. Overført til dagens praksis var det her man søkte om man ønsket å forkynne Evangeliet, og ikke minst om man så for seg å gjøre det om til en betalt jobb. Så templene på den tiden er egentlig gode eksempler på dagens menigheter, der de i sin struktur og oppbygging likner det vi er vant til.

 

Man skulle kanskje tro at Jesus av alle hadde en helt naturlig inngang i datidens menighetsstruktur, men vi vet alle at det ikke var tilfelle. Ikke bare var han uvelkommen, men menigheten anså faktisk Jesus som en farlig motstander og opprører de ønsket fjernet. Etter kort tid blir han faktisk deres fiende nummer én, og etter få år er menighetene og deres ledelse sterkt medvirkende til å ende hans liv på et kors på Golgata.

 

Menighetens selverklærte fiendeskap mot Jesus er beskrevet i detalj en rekke steder i Bibelen, som her i Joh. 5:18: "Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud."

 

Jesus kom ikke som en bekreftelse men en kontrast til datidens menighetsstruktur, og hans liv og lære med trykk på "liv" ble som en verkebyll for datidens bokstavtro. Der de holdt seg inne og lærte sine medtroende sine tolkninger om Gud, gikk Jesus ute og demonstrerte hvem Gud var i praksis. Han bekreftet sin guddommelighet via tegn, under og mirakler, og man skulle kanskje tro at dette ville overbevise menigheten om hans herkomst, men tvert imot vekket det bare mer harme.

 

De ble bare enda mer oppsatt på å få ham eliminert.

 

Jesus ble korsfestet, og disiplene og etterfølgerne fikk trange kår i over tre hundre år. De hadde ingen  menighet å samles i, og var til tider forfulgt og drept, andre tider latt mer i fred, man aldri akseptert og inkludert. Deres tilværelse var tilnærmet lik den Jesus opplevde, men på tross av fravær av alt vi i dag oppfatter som essensielt for vekst og vekkelse, var det nettopp det de opplevde.

 

På litt over tre hundre år økte antallet Jesus-tilhengere fra tyve tusen til over tyve millioner, men så skjedde det noe som endret bildet. De ble godtatt og fikk igjen komme inn i templene, og fikk en etterlengtet tilgang på alle de fasiliteter de hadde vært nektet i mange hundre år. Nå skulle man tro at vekstkurven virkelig skulle fyke i taket, men hva skjedde?

 

Den flatet ut, og stoppet helt opp.

 

I dag har vi en mengde menigheter, og i en bygd der jeg tidligere var medlem i en stor pinsemenighet er det menigheter "på hvert gatehjørne." Selv om de gjør mye bra, så er påvirkningen på bygdas befolkning liten. Dette leder meg til dagens spørsmål; har vi misforstått hva Jesus kom for å si til oss, og som han ved sitt liv demonstrerte?

 

Jeg tror det, og her er min begrunnelse:

 

- der Jesus var kjærlighet til alle der ute, lærer vi kun hverandre om kjærlighet der inne

 

-  der Jesus gjorde godt mot alle der ute, lærer vi kun hverandre om godhet der inne

 

- der Jesus hjalp alle mennesker der ute, lærer vi kun hverandre om viktigheten av å hjelpe der inne

 

- der Jesus helbredet alle mennsker der ute, lærer vi kun hverandre om helbredelse der inne

 

- der Jesus inkluderte alle mennesker der ute, lærer vi kun hverandre om hvem vi mener er inkludert i Guds fellesskap der inne

 

Da jeg gikk i menighet trodde jeg dypt og inderlig at menighet var Guds vilje, og at vi var Guds utstrakte hånd mot samfunnet og de ikke-troende. I dag tror jeg ikke det. For i dag tror jeg at det var dette Jesus kom for å si var feil, og at det er vi som enkeltmennesker som er bærer av Guds-nærværet.

 

Husk det var disiplenes hender som mettet fem tusen, ikke Jesus.

 

Det er ikke menighetens ansvar å få ut Evangeliet, og å dekke menneskers mange behov for frelse, helse, mat og klær. Jeg sier ikke at det er feil å samles på et sted for å oppmuntre hverandre og ha fellesskap, men jeg tror vi har bommet på målet og misforstått hva som er menighet og menighetens oppgave.

 

Jeg mener bestemt at Jesus ikke bare var et eksempel for oss, men et eksempel om oss. Jesus viste oss vårt potensiale, og det han gjorde kan også vi. 

 

Det var aldri meningen vi skulle klumpe oss sammen i et lokale, og lære hverandre rett tolkning av ei bok. Jeg tror vi må se på Guds ild i våre hjerter som en smittsom "sykdom," og ikke stenge oss inne, men være mest mulig ute og smitte våre medmennesker. Vi må ikke holde smitten under kontroll ved å for det meste omgås andre smittede, men som Jesus være ute å smitte  de "friske!"

 

Jesus var ikke ansatt av en menighet, og jeg tror det er malen vi skal følge. Det er ingen problem å samles i hjemmene, og det er kanskje en guddommelig årsak til at husgrupper ofte fungerer best?

 

Min oppfordring til deg er å tenke etter selv, og å tørre å stille deg spørsmålet om vi har misforstått det Jesus sa. Er dagens menighetsstruktur det guddommelige verktøyet vi liker å tro det er, eller har vi blitt en kopi av det Jesus stod i sterk kontrast til?

 

Kanskje det er på tide at vi slutter å lære om, og begynner å være som?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload