Du er elsket som du er

Det gjør noe med oss når vi hører at vi er elsket som vi er, og at uansett hvordan vi føler oss så er vi inkludert i Guds kjærlighet. Det treffer en helt spesiell nerve i oss, og innholdet i setningen får oss til å senke skuldrene. og å heise hvitt flagg i forhold til egne prestasjoner.

Tenk så deilig å få hvile i vissheten om at vi er elsket som vi er!

"Du er elsket som du er!" er en setning som ofte brukes av forkynnere, pastorer og bibellærere, for de kjenner veldig godt til den positive virkningen. Forsamlingen slapper av og da slapper de også selv av. Tilhørerne blir trygge, og tør å åpne både ører og hjerte for budskapet som skal leveres. For hvem blir vel ikke trygg og avslappet av å høre at de er elsket, og til og med akkurat som de er?

Men har du tenkt over hva som gjør at vi så lett tar imot budskapet å være elsket som vi er? Vel, her er min forklaring, eller tolkning om du vil.

Å være elsket av Gud som vi er peker på vår relasjonelle tilhørighet til Gud, der Han elsker oss som en mor elsker sitt barn. Det er en kjærlighet totalt uten betingelser, og en enveis kjærlighet som utgår fra Guds farshjerte uten at Gud krever at vi fortjener den via våre gode gjerninger i retur.

Gud rett og slett bare elsker oss fordi vi er til, og uten å stille så mye som en eneste betingelse!

Det er naturlig for oss å være elsket av Gud, for det er slik Han har skapt oss. Vi er som en radio med kun en frekvens - ubetinget kjærlighet. Så når vi får høre at vi er elsket som vi er, at vi er akseptert, Gud ser oss, passer på oss, har omsorg for oss, så har dette budskapet en åpen vei inn i våre hjerter. Det møter ingen motstand, vekker ingen trass, opprør, angst eller frykt, men det oppleves alltid godt, nært og trygt.

Det oppleves rett og slett naturlig.

Men det samme kan ikke sies om det andre budskapet som er at Gud elsker deg, men kun hvis Han liker hva du gjør. Det prestasjonsbaserte budskapet treffer deg også, men ikke der det gjør godt. For med en gang du hører at Gud elsker deg forutsatt summen av dine gode gjerninger kvalifiserer deg til det, kommer fordømmelsen og rammer deg akkurat der det gjør vondest.

Som et skremt lite barn kjenner du frykten for at din Far i Himmelen vil avvise deg fordi du ikke er god nok. Dine gjerninger avslører deg! Jeg kan bare snakke for meg selv, men da jeg levde under dette frykt-regimet var jeg helt enig med fordømmelsens stemme. For den sa jo sannheten!

Jeg hadde jo gjort alt det stemmen sa, og jeg tenkte av og til at hadde jeg vært Gud hadde jeg ikke sluppet meg inn i Himmelen. Jeg var jo sint, sa mange ganger dumme ting, kunne banne, tenke skikkelig stygge tanker, og i det hele tatt var jeg ikke særlig bra.

Men jo mer jeg ble enig med stemmen at jeg måtte ta meg sammen, jo dårligere gikk det. Jeg prøvde alt jeg kunne å leve bedre og renere, men resultatet ble at jeg ble bare enda mer fordømt når jeg atter en gang bommet. Og så jeg som var kroppsbygger og hadde en vilje av stål, men så klarte jeg ikke dette enkle greiene her? Og det selv om min evige eksistens var det jeg risikerte?

Svaret måtte være at jeg ikke passet til å være kristen, at jeg var feilvare og ikke passet inn i Guds puslespill. Jeg måtte kastes.

Heldigvis fikk jeg se nåden, og det jeg ikke fikk til, det klarte Guds godhet. For da jeg gav opp kom Guds kjærlighet og tok over hele prosjektet Thor Ivar. Det er virkelig sant at det å få løftet sløret bort fra øynene, og få renset sitt sinn for alt lovisk og prestasjonsbasert, i sannhet har makt til å forvandle, ikke kun forandre, men FORVANDLE et menneske.

Og hvorfor? Jo, fordi det er naturlig for oss å ledes av ubetinget kjærlighet - IKKE av regler.

Det er helt naturlig at Gud elsker deg uavhengig av dine prestasjoner, for det er slik vi er skapt. Derfor sier selv forkynnere som tror på straff og belønning og som sitter fast i lovisk og prestasjonsbasert tankegang, at Gud elsker deg som du er!

De har kanskje rett før sagt at du må be Gud om tilgivelse for syndene du har gjort i uken som gikk, leve både bedre og mer brennende, ikke gjøre ditt men heller mere datt, og skikkelig hamret løs på forsamlingen med fordømmende budskap, men så sier de med et smil rundt munnen: "men Gud elsker deg som du er."

Det er fordi det også for dem føles naturlig å si det, og det kjennes godt å bringe et slikt ubetinget kjærlighetsbudskap videre. Selv de som sitter fast i gjerningsbasert forkynnelse og teologi liker å høre at Gud elsker dem som de er.

Bibelen sier masse om Guds ubetingede kjærlighet og at vi alle er inkludert i Guds familie, men jeg velger å kun ta med noen vers fra Romerbrevet, i Rom. 8:33-39:

"Hvem kan anklage dem som Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner, hvem kan da fordømme? Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. Men i alt dette vinner vi full seier ved ham som har elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."